QaMXv02CC-c
The demon is Buddha himself. He conquers his own demon.
Moderatorer: Asbjørn, Mod Fakta og, mod_spøkeguiden
The demon is Buddha himself. He conquers his own demon.
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Det finnes mange som fornekter at de har noe i seg som ikke er perfekt lyst og vennlig. Jeg hører til dem som ikke påstår at jeg er hverken lys eller mørk. For meg finnes ikke dualiteten. Jeg er meg, og jeg er hele meg, ikke deler.Høretil skrev:Man trenger ikke fornekte, men heller ikke velge å leve i mørket som så mange faktisk velger å gjøre! Finn din balanse, den er ikke nødvendigvis lik minVisenda skrev:Det å fornekte sine egne "mørkere" sider straffer seg til slutt. Vi trenger en viss balanse.
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
(He, he..) Herregud, så lang tid det tok før jeg innså at dette ikke bare var meg som kunne finne på å få slike innfall.. Jeg så jo på dette som fullstendig sinnsykt, og at jeg måtte vokte meg vel for at dette hverken ekskallerte eller det som verre var, -å faktisk legge forholdene til rette for at ting skulle gå galt. I egne øyne, balanserte jeg på en hårfin line, hvorav ett lite feilsteg indikerte at jeg måtte ta ansvar å få meg selv innlagt på mentalsykehus. -Å fortelle om dette til andre, var hinsides enhver fantasi, for å si det sånn, så hvor morbid det enn måtte høres ut, er det slik en lettelse å høre andre fortelle at de faktisk innehar samme type ´galskap`..Fero skrev:Gry er inne på noe av det jeg tenker på også. Ikke nødvendigvis sur vs. blid, men tanker man har ufrivillig eller frivillig.
Det er ikke ofte jeg innrømmer dette til andre en mannen, men jeg tenker stygge ting ganske ofte. Utad sånn ellers virker jeg jo å være snill og grei, men når ingen hører meg kan jeg ta meg selv i å tenke f.eks. "jeg håper du kjører av veien, din jævla drittkjerring". Hvis vedkommende faktisk hadde kjørt av veien er det ikke sikkert jeg hadde klappet i hendene, men jeg hadde i allefall ikke lagt meg ned for å grine
Også er det denne kampen mellom den snille meg og den slemme meg. Noen av dere vet jo at mannen min og eksen hans mistet sitt felles barn i sommer. Selvfølgelig synes jeg det er forferdelig for henne, og jeg ønsker virkelig ikke at noen skal trenge å oppleve noe sånt. Men så har vi slemme-meg da, som tenker at den hurpa fikk akkurat som fortjent. Hun gjorde SÅ mye for å gjøre livet surt for mannen og meg, og dagen før det utenkelige skjedde postet hun en drittpost på Facebook angående karma. Ja karma ja, hva tenker du om det nå, hæ?
Som mannen oppsummerte det: She told me I would never see my daughter again. And now no one will..
Det var dagens eder og galle fra meg. Ellers er jeg ganske snill. Hjelper gamle damer over veien og sånn.
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Så har du småvrange meg igjen, da Jeg tror mest på helheten jeg oppfatter i kombinasjonen mellom alle tre. Men når jeg skal respondere på et forum, forholder jeg meg i all hovedsak til det synlige, altså ord og ev. smileyer. For der kjenner jeg jo ikke menneskene bak og kan dermed ikke egentlig _vite_ om jeg har oppfattet det mellom linjene riktig - og da kan jeg risikere å gjøre en skikkelig brøler hvis jeg lar det veie tungt med. Å gjøre feil den andre veien, syns jeg ikke er så farlig, for da har jeg iallfall ikke antatt noe jeg ikke har grunnlag for. Da får vedkommendet heller uttrykke seg tydeligere i neste innleggxyrea skrev:En annen ting er å se på hvordan forskjellige folk bruker smileyer, det er ganske mange forskjellige måter, fra 'auotmatisk slutt på utsagn' til 'vææærsåsnill å tro på at jeg ikke er sint nå'. Og ikke minst 'skjule egentlige følelser'.. hva tror dere mest på, det som står i ord, det man leser mellom linjene, eller smileyer?
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Hvordan velger man å leve i mørket? Er det f.eks. å være konstant negativ, eller å legge planer for hvordan ta livet av gneldrebikkjene til naboen? Eller er det de som faktisk ender opp som utøvere av vold eller voldtekt, eller i siste instans drapsmenn?Høretil skrev:Man trenger ikke fornekte, men heller ikke velge å leve i mørket som så mange faktisk velger å gjøre! Finn din balanse, den er ikke nødvendigvis lik minVisenda skrev:Det å fornekte sine egne "mørkere" sider straffer seg til slutt. Vi trenger en viss balanse.
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Man velger vel ikke helt selv å være psykisk syk, men man kan velge om man vil anstrenge seg litt for å komme ut av det igjen. Det er en viss trygghet i det kjente, og har man vært depreimert i noen år, kan det være vanskelig å se for seg et annet liv.Fero skrev:Eller er det psykisk syke? Mennesker med depresjoner, bibolar eller borderline lidelse, schizofreni eller andre personlighetsforstyrrelser kan jo virke som lever i mørket, men de velger det jo ikke utelukkende selv.Høretil skrev:Man trenger ikke fornekte, men heller ikke velge å leve i mørket som så mange faktisk velger å gjøre! Finn din balanse, den er ikke nødvendigvis lik minVisenda skrev:Det å fornekte sine egne "mørkere" sider straffer seg til slutt. Vi trenger en viss balanse.
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Hvem skal avgjøre hvem som 'lever i mørket'? En selv eller andre? Hele poenget her er at en del som er sure totalt nekter for at de er det, og hvis de kanskje synes selv de er litt sure innimellom er det noen andre sin feil. Hvis man hadde rangert folk her på para'n etter hvor positive de virker, tror jeg en del hadde blitt overraska.Fero skrev:Men er det å være sur og negativ det samme som å "leve i mørket"? Det høres litt vel dramatisk ut, liksom.
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Denne påstanden synes jeg var temmelig drøy! Vet du hva psykisk helse er for noe? Det å fortelle at "det bare er å ta seg sammen", viser dessverre at dagens samfunn ikke har kommet noe lengre! Med en slik holdning, er vi dessverre ennå i tidsalderen 1900! Med en slik holdning, så vil alle som har en psykisk helse, stigmatiseres! For, det er IKKE bare å ta seg sammen! Det ER IKKE bare å kravle seg opp av sofaen, springe ut på gata, og fortelle alle hvor fin og vakker verden er! Ingen velger en psykisk helse! Så hva er psykisk helse? Det er ikke noe man innbiller seg, eller at man er lat og udugelig! En psykisk helse er på lik linje, som med gikt, allergier, mm, en sykdom som ikke kan ses. For min del, tråkker både du og flere på mine tær, og andres tær! Alle kan få psykisk helse. Enten via skilsmisse, hvor motparten får en saftig knekk etter det opprivende bruddet. Eller den gravide moren, som under hele graviditets tiden har slitt med svangerskaps depresjon, og har ønsket sitt tilkommende barn ditt pepperen gror, og som går helt i kjelleren etter fødselen. Eller han som kjørte på en fotgjenger, og må slite med angst og depresjon resten av livet. Alt dette er psykisk helse, som alle bør være forsiktig med! For ingen, INGEN, har noe som helst garanti, for at du plutselig får en psykisk helse, hvor du plutselig må få hjelp i fra psykiatrien for å komme deg igjennom hverdagen. For, det å mobbe andre med sykdommer, eller stigmatisere, kan fort slå tilbake på en som en bumerang! Hva gjør du den dagen du får psykisk helse, og må be om hjelp, og alle de som du har trødd på, spottet, og spyttet på, ikke vil hjelp deg, fordi du plutselig har havnet i samme båt? Da er nok latteren, hånet, og spotten stilnet hen! Da er du ikke så lengre høy i hatten, eller høy på pæren!Man velger vel ikke helt selv å være psykisk syk, men man kan velge om man vil anstrenge seg litt for å komme ut av det igjen. Det er en viss trygghet i det kjente, og har man vært depreimert i noen år, kan det være vanskelig å se for seg et annet liv.
Så alle som har en dårlig dag, skal holde seg hjemme, bare for å ikke ødelegge din perfekte solfylte dag? Hvorfor skal vi ha det perfekte smilende samfunnet, som de har i Asia, hvor de smiler til hverandre, selv om de kunne ha drept for smilet? Er ikke det som setter farger på samfunnet, at vi alle mennesker har alle ulike form og farge på humøret? Kanskje du er en sånn bibel kristen som sitter og smiler og neier til alt hele tiden, hva vet jeg. Hvis ikke man kan være normal i dette samfunnet, uten å måtte ta på seg masken hver gang man stikker nesen ut for døren, da er det noe riv ruskende galt med samfunnet!! Ta deg en bolle, vær normal, og tørk av det falske smilet ditt!Ellers så mener jeg vel at det ikke er nødvendig å spre om seg med 'negative' følelser overalt jeg da.
Hæ? Så når sliter med angst og depresjon, så lever jeg altså i et konstant mørke, selv om livet mitt bobler av glede??? I så fall må jeg jo gå på speed, noe jeg IKKE gjør!Man trenger ikke fornekte, men heller ikke velge å leve i mørket som så mange faktisk velger å gjøre!
Så hvorfor turte du ikke å være deg selv, når du levde med samboer, hadde jobb, osv..? Man trenger ikke kaste alt på båten, for å ha det bra med selv! Er kjærligheten slutt, blir det en annen sak. Men å gi samboeren fyken, bare fordi du ikke tør å gjøre noe, er egentlig en dårlig grunn. Mener jeg.I dag er jeg fornøyd med de menneskene jeg har rundt meg, fornøyd med å være singel og gjør ting jeg aldri hadde turt å gjøre før
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |