Vil du ha en plass å diskutere uten at spøkelser, ufo og slikt flagrer rundt øra ?

Asbjørn har opprettet et nytt forum, som ikke har slike tema.
Også dette nye forumet er gratis å bruke.

Se:
https://www.paran.no/discuss

Oppe i høyre hjørnet i denne meldingen er et kryss som blir synlig når du flytter musepekeren nær det.
Der kan du lukke denne meldingen.

Magi og Okkult PraksisDualismens natur

Wicca, Cabala, gamle svartebøker, kjærlighets magi, Hermetisme, hvordan lage et rituale og så videre.
Bruker avatar
Moonstone
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 3114
Startet: 23 Sep 2008 10:12
15
Kjønn (valgfri): Flaskepost
Lokalisering: Inni ditt hode
Har takket: 128 ganger
Blitt takket: 402 ganger

Re: Dualismens natur

Innlegg av Moonstone »

sandalfon skrev:mulig jeg er ute å sykler veldig på jordet her nå, men kaster ut en oppfattning jeg har om dualitet,,, ergo man er klar over dualiteten , så bør vel målet i seg selv å prøve å holde seg i balansen av ytterpunktene, for å ha det bra ,,, ikke kaldt eller varmt men lunken for å bruke ett xempel,,
Ja, forstår det du mener.
Å holde seg i ballanse i den følelsesmessige og mentale dualismen vil nok produsere mer eller mindre harmoni.
Men BRUK dualismen også, for det den er verdt, for den er et VERKTØY også, for at vi sansende, tenkende og følende mennesker skal kunne ERFARE oss selv hele tiden i øyeblikket.

Hvis jeg tar en kjapp "selv-scanning" nå, så ville jeg kommet frem til følgende:

Kald(fryser), Tilfreds men trøtt.

Hadde det ikke vært for dualismen hadde jeg IKKE kunnet ERFARE NOE av det jeg nettopp sa..
For i fraværet av det du IKKE er, er det du er, IKKE.
Think about it ;)

Ahh..Livet er magisk!
Antall ord: 177
Bilde

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
ludoburgero
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 7952
Startet: 25 Aug 2004 16:02
19
Har takket: 967 ganger
Blitt takket: 892 ganger

Re: Dualismens natur

Innlegg av ludoburgero »

Trenger man sterke motsetninger, motstridigheter og kontraster for å leve et fullverdig liv?
Eller kan man seile varsomt på middelmådighetens bølger og la den drive oss, drifte oss og søvndyssende bringe oss til strender med skattekister?
Antall ord: 38
“Nothing in the world is more common than unsuccessful people with talent,
leave the house before you find something worth staying in for.”

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Moonstone
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 3114
Startet: 23 Sep 2008 10:12
15
Kjønn (valgfri): Flaskepost
Lokalisering: Inni ditt hode
Har takket: 128 ganger
Blitt takket: 402 ganger

Re: Dualismens natur

Innlegg av Moonstone »

ludoburgero skrev:Trenger man sterke motsetninger, motstridigheter og kontraster for å leve et fullverdig liv?
Eller kan man seile varsomt på middelmådighetens bølger og la den drive oss, drifte oss og søvndyssende bringe oss til strender med skattekister?
Lar seg helt sikkert gjøre.
Man kan jo si at det er det Buddistene gjør. Stenger verdenen av utrykk ute,
og vender innover i steden.
De hevder det gir dem harmoni, det å leve akuratt "i midten" av ytterpuktene.
Jeg er enig, har meditert i mange år selv.
MEN, jeg kom fram til at hvis en vil føle seg, og erfare seg harmonisk, så må jeg også oppleve
å IKKE være harmonisk, værtfall for en stund, for å så kunne oppleve harmoni igjen.
Så vi vender stadig tilbake til utsagnet:

"I fravær av det du IKKE er, er det du er, IKKE"
Antall ord: 145
Bilde

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
sandalfon

Re: Dualismens natur

Innlegg av sandalfon »

Moonstone skrev:
sandalfon skrev:mulig jeg er ute å sykler veldig på jordet her nå, men kaster ut en oppfattning jeg har om dualitet,,, ergo man er klar over dualiteten , så bør vel målet i seg selv å prøve å holde seg i balansen av ytterpunktene, for å ha det bra ,,, ikke kaldt eller varmt men lunken for å bruke ett xempel,,
Ja, forstår det du mener.
Å holde seg i ballanse i den følelsesmessige og mentale dualismen vil nok produsere mer eller mindre harmoni.
Men BRUK dualismen også, for det den er verdt, for den er et VERKTØY også, for at vi sansende, tenkende og følende mennesker skal kunne ERFARE oss selv hele tiden i øyeblikket.

Hvis jeg tar en kjapp "selv-scanning" nå, så ville jeg kommet frem til følgende:

Kald(fryser), Tilfreds men trøtt.

Hadde det ikke vært for dualismen hadde jeg IKKE kunnet ERFARE NOE av det jeg nettopp sa..
For i fraværet av det du IKKE er, er det du er, IKKE.
Think about it ;)

Ahh..Livet er magisk!
-skjønner hva du mener men jeg er sliten av de erfaringene ytterpunktene har gitt meg, må vel ha lært nok snart, eller forstå hvorfor - mulig at jeg er for tungnem :666
Antall ord: 211

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Moonstone
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 3114
Startet: 23 Sep 2008 10:12
15
Kjønn (valgfri): Flaskepost
Lokalisering: Inni ditt hode
Har takket: 128 ganger
Blitt takket: 402 ganger

Re: Dualismens natur

Innlegg av Moonstone »

sandalfon skrev:
Moonstone skrev:
sandalfon skrev:mulig jeg er ute å sykler veldig på jordet her nå, men kaster ut en oppfattning jeg har om dualitet,,, ergo man er klar over dualiteten , så bør vel målet i seg selv å prøve å holde seg i balansen av ytterpunktene, for å ha det bra ,,, ikke kaldt eller varmt men lunken for å bruke ett xempel,,
Ja, forstår det du mener.
Å holde seg i ballanse i den følelsesmessige og mentale dualismen vil nok produsere mer eller mindre harmoni.
Men BRUK dualismen også, for det den er verdt, for den er et VERKTØY også, for at vi sansende, tenkende og følende mennesker skal kunne ERFARE oss selv hele tiden i øyeblikket.

Hvis jeg tar en kjapp "selv-scanning" nå, så ville jeg kommet frem til følgende:

Kald(fryser), Tilfreds men trøtt.

Hadde det ikke vært for dualismen hadde jeg IKKE kunnet ERFARE NOE av det jeg nettopp sa..
For i fraværet av det du IKKE er, er det du er, IKKE.
Think about it ;)

Ahh..Livet er magisk!
-skjønner hva du mener men jeg er sliten av de erfaringene ytterpunktene har gitt meg, må vel ha lært nok snart, eller forstå hvorfor - mulig at jeg er for tungnem :666
Hmm, tror ikke at man slipper unna de egentlig..for når vi dør og går fra "fast" ego,
til "friform" Alt, så vil vi jo ikke lenger være underlagt den fysiske dualismen noe mer.
Da vil vi jo "slippe unna" dem, iværtfall for en periode.
Men når vi har vært "friform" en stund, så er det nok naturlig å ville erfare den "faste" verden
igjen, så vi kan erfare det å være "fast" ego atter en gang.
Denne Fast form/Fri form dualismen tror jeg vi faktisk IKKE slipper unna noen gang..
Hvem vet?
Antall ord: 313
Bilde

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
sandalfon

Re: Dualismens natur

Innlegg av sandalfon »

Moonstone skrev:
sandalfon skrev:
Moonstone skrev:
Ja, forstår det du mener.
Å holde seg i ballanse i den følelsesmessige og mentale dualismen vil nok produsere mer eller mindre harmoni.
Men BRUK dualismen også, for det den er verdt, for den er et VERKTØY også, for at vi sansende, tenkende og følende mennesker skal kunne ERFARE oss selv hele tiden i øyeblikket.

Hvis jeg tar en kjapp "selv-scanning" nå, så ville jeg kommet frem til følgende:

Kald(fryser), Tilfreds men trøtt.

Hadde det ikke vært for dualismen hadde jeg IKKE kunnet ERFARE NOE av det jeg nettopp sa..
For i fraværet av det du IKKE er, er det du er, IKKE.
Think about it ;)

Ahh..Livet er magisk!
-skjønner hva du mener men jeg er sliten av de erfaringene ytterpunktene har gitt meg, må vel ha lært nok snart, eller forstå hvorfor - mulig at jeg er for tungnem :666
Hmm, tror ikke at man slipper unna de egentlig..for når vi dør og går fra "fast" ego,
til "friform" Alt, så vil vi jo ikke lenger være underlagt den fysiske dualismen noe mer.
Da vil vi jo "slippe unna" dem, iværtfall for en periode.
Men når vi har vært "friform" en stund, så er det nok naturlig å ville erfare den "faste" verden
igjen, så vi kan erfare det å være "fast" ego atter en gang.
Denne Fast form/Fri form dualismen tror jeg vi faktisk IKKE slipper unna noen gang..
Hvem vet?
er enig i at dualismen gir oss erfaring på godt å vondt, å ja jeg er enig i at det er viktige verktøy vi ikke kan /skal slippe unna, men likevel så ser jeg på ytterpunktene som avsporing og eller omveier i livet,
Hvis jeg hadde klart å holde meg på rett vei, rakt framåt blir spørsmålet hadde livet mitt blitt som en tog skinne i stedet for berg og dalbane,? - det jeg mener er at jeg er lei av å kjøre berg og dalbane men men håper jeg finner ut av det en vakker dag
Antall ord: 355

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
jon blund
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 574
Startet: 30 Jul 2007 14:29
16
Blitt takket: 2 ganger

Re: Dualismens natur

Innlegg av jon blund »

Å være fanget i å prøve å balansere dualisme gir oss bare en enormt spent tilstand som før eller siden må sprekke og vips blir alt vi har jobbet så hardt for ødelagt.

Men, når vi får tenkt oss om og meditert litt på saken, vil de fleste før eller siden komme frem til at dualisme er noe vi må transcendere. Vi kan hoppe frem og tilbake mellom dualiteter i evigheter. Vi kan avkle dualistisk trossystem på dualistisk trossystem som en evig løk. Uten å finne balanse noen steder.

Derimot når vi transcenderer blir saken en annen. Da vil hele spekteret være tilgjengelig uansett hvilken side vi er på. Om vi er i ekstremt kaos kan vi likevel finne ro. Og om vi er i ro kan vi likevel finne kaos. Uansett hvor vi er kan vi finne balanse. Og samtidig er ikke balanse noe vi søker. Da handler det mer om wei wu wei, det å være i tune og gjøre det som trengs basert på øyeblikkets uttrykk.
Antall ord: 176

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
sandalfon

Re: Dualismens natur

Innlegg av sandalfon »

jon blund skrev:Å være fanget i å prøve å balansere dualisme gir oss bare en enormt spent tilstand som før eller siden må sprekke og vips blir alt vi har jobbet så hardt for ødelagt.

Men, når vi får tenkt oss om og meditert litt på saken, vil de fleste før eller siden komme frem til at dualisme er noe vi må transcendere. Vi kan hoppe frem og tilbake mellom dualiteter i evigheter. Vi kan avkle dualistisk trossystem på dualistisk trossystem som en evig løk. Uten å finne balanse noen steder.

Derimot når vi transcenderer blir saken en annen. Da vil hele spekteret være tilgjengelig uansett hvilken side vi er på. Om vi er i ekstremt kaos kan vi likevel finne ro. Og om vi er i ro kan vi likevel finne kaos. Uansett hvor vi er kan vi finne balanse. Og samtidig er ikke balanse noe vi søker. Da handler det mer om wei wu wei, det å være i tune og gjøre det som trengs basert på øyeblikkets uttrykk.
hm wei wu wei. det var ett nytt utrykk, :!: kunne du vært så elskværdig å forklare :?: Så skulle jeg blitt hoppende glad- :P ( eller handler det om å være i nået? ) vanskelig med all denne tenkingen og grublingen,da...
Antall ord: 219

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
jon blund
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 574
Startet: 30 Jul 2007 14:29
16
Blitt takket: 2 ganger

Re: Dualismens natur

Innlegg av jon blund »

sandalfon skrev:hm wei wu wei. det var ett nytt utrykk, :!: kunne du vært så elskværdig å forklare :?: Så skulle jeg blitt hoppende glad- :P ( eller handler det om å være i nået? ) vanskelig med all denne tenkingen og grublingen,da...
det er å handle uten å handle. Dine handlinger er så i ett med omgivelsene og universet at de nærmest blir umerkelige.

Antidotet til grubling er meditasjon og pust med magen ;)
Antall ord: 72

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
sandalfon

Re: Dualismens natur

Innlegg av sandalfon »

jon blund skrev:
sandalfon skrev:hm wei wu wei. det var ett nytt utrykk, :!: kunne du vært så elskværdig å forklare :?: Så skulle jeg blitt hoppende glad- :P ( eller handler det om å være i nået? ) vanskelig med all denne tenkingen og grublingen,da...
det er å handle uten å handle. Dine handlinger er så i ett med omgivelsene og universet at de nærmest blir umerkelige.

Antidotet til grubling er meditasjon og pust med magen ;)
takk nå er jeg hoppende glad :P :P da finner jeg toget i stedet for berg og dalbanen.- :P :P :flirt :flirt :lykkelig :lykkelig :bana :bana :bye_cruel
Antall ord: 91

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Moonstone
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 3114
Startet: 23 Sep 2008 10:12
15
Kjønn (valgfri): Flaskepost
Lokalisering: Inni ditt hode
Har takket: 128 ganger
Blitt takket: 402 ganger

Re: Dualismens natur

Innlegg av Moonstone »

Hehe..So go ride that train :)

Men jeg kommer likevel tilbake til det faktum at vi likevel IKKE kan for ALL TID slippe unna dualismen.
It cant be done..
Antall ord: 29
Bilde

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
sandalfon

Re: Dualismens natur

Innlegg av sandalfon »

Moonstone skrev:Hehe..So go ride that train :)

Men jeg kommer likevel tilbake til det faktum at vi likevel IKKE kan for ALL TID slippe unna dualismen.
It cant be done..
hm ja dualismen kan vel regnes som polarekspressen
Antall ord: 39

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Moonstone
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 3114
Startet: 23 Sep 2008 10:12
15
Kjønn (valgfri): Flaskepost
Lokalisering: Inni ditt hode
Har takket: 128 ganger
Blitt takket: 402 ganger

Re: Dualismens natur

Innlegg av Moonstone »

Her er typiske et eksempel på å bruke dualismen bevisst:

Du er ensom. Du begyner å bli lei av ensomheten,begyner å bli kjedlig.
Da hjelper det å gå ut og treffe noen, ikke sant?
"Ahh..føltes deilig å møte noen igjen!"
Også blir man sliten av det i lengden..tenker, "huff..mister meg selv litt nå, skal bli digg å
dra hjem å glane på TV, alene igjen!"

Da får man smake ytterpunktene, og bruker de bevisst for å oppnå forskjellige resultater,
etter hva en har behov for.
Og tar vi en titt på dette,så er ingen av sidene i denne dualiteten "feil"?
De er bare to sider av samme sak, og avhengig av hverandre for å få reell eksistens.
Så BEGGE sidene er "riktige", avhengig av situasjon og behov.

;)
Antall ord: 126
Bilde

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
ludoburgero
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 7952
Startet: 25 Aug 2004 16:02
19
Har takket: 967 ganger
Blitt takket: 892 ganger

Re: Dualismens natur

Innlegg av ludoburgero »

Ja, men man finner ikke seg selv ved å glane på TV'en. ;)
Ellers er jeg helt enig med deg.

Ta det som et eksempel da; jeg var i et avstandsforhold.
Selv om det var slitsomt på sin måte, så savnet vi hverandre så mye at vi begge dedikerte oss helt og fullt til hverandre når vi først møttes. Det var eksplosivt og intenst.
Jeg vil trygt si at det var å virkelig elske hverandre.
I lengden tålte vi ikke dette savnet, og vi begynte å krangle... lenge etter... da det kanskje var gått ett år eller halvannet. Og etter et skikkelig brudd, så ga vi komplett slipp på hverandre.
Eller, det gjorde jeg. Hun gjorde ikke det, så havnet vi sammen igjen... på et merkelig vis...
Da flyttet vi sammen, og ting ble bedre. Men så skar det seg totalt.

Dette vitner for meg som enda et eksempel på hvor viktig det er med balanse.
I et forhold trenger begge parter hver sin ting å gå til. Blir de for knyttet, kveler de hverandre.
Blir de for fraværende, mister de hverandre. Men i velbalanserte doser fungerer dette sterke enten-eller AV-og-PÅ-prinsippet utmerket... selv om det beste er å kunne gjøre det i liten skala, hvor de små tingene betyr mest...

Det jeg prøver å si er altså at ensomhet, alenetid, og sosialt samvær er en utfordring,
ihvertfall for mange. Noen klarer fint å finne balansegangen, og de er virkelig heldige.
Kanskje de også blir lykkelige? :)
Antall ord: 252
“Nothing in the world is more common than unsuccessful people with talent,
leave the house before you find something worth staying in for.”

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Moonstone
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 3114
Startet: 23 Sep 2008 10:12
15
Kjønn (valgfri): Flaskepost
Lokalisering: Inni ditt hode
Har takket: 128 ganger
Blitt takket: 402 ganger

Re: Dualismens natur

Innlegg av Moonstone »

ludoburgero skrev:Ja, men man finner ikke seg selv ved å glane på TV'en. ;)
Ellers er jeg helt enig med deg.

Ta det som et eksempel da; jeg var i et avstandsforhold.
Selv om det var slitsomt på sin måte, så savnet vi hverandre så mye at vi begge dedikerte oss helt og fullt til hverandre når vi først møttes. Det var eksplosivt og intenst.
Jeg vil trygt si at det var å virkelig elske hverandre.
I lengden tålte vi ikke dette savnet, og vi begynte å krangle... lenge etter... da det kanskje var gått ett år eller halvannet. Og etter et skikkelig brudd, så ga vi komplett slipp på hverandre.
Eller, det gjorde jeg. Hun gjorde ikke det, så havnet vi sammen igjen... på et merkelig vis...
Da flyttet vi sammen, og ting ble bedre. Men så skar det seg totalt.

Dette vitner for meg som enda et eksempel på hvor viktig det er med balanse.
I et forhold trenger begge parter hver sin ting å gå til. Blir de for knyttet, kveler de hverandre.
Blir de for fraværende, mister de hverandre. Men i velbalanserte doser fungerer dette sterke enten-eller AV-og-PÅ-prinsippet utmerket... selv om det beste er å kunne gjøre det i liten skala, hvor de små tingene betyr mest...

Det jeg prøver å si er altså at ensomhet, alenetid, og sosialt samvær er en utfordring,
ihvertfall for mange. Noen klarer fint å finne balansegangen, og de er virkelig heldige.
Kanskje de også blir lykkelige? :)
Enig med deg i mye her mann :)

Jeg er samboer med ei dame, og det er nettopp dette vi også opplever.
Hvis vi er FOR MYE sammen, så blir vi lei, og får BEHOV for å gjøre ting hver for oss.
Når vi er FOR LITE sammen, så savner vi hverandre litt igjen, og får BEHOV for å være sammen.
Dette kjenner nok alle seg igjen i.
Men det gjelder å være BEVISST på dette, og gi hverandre rom for å holde dette i ballanse.
Jeg pleier å si til dama mi når jeg trenger å være alene, og vice versa.
Blir det FOR MYE OPP, så VIL man ettervært få behov for NED.
Sånn er livet..
;)
Antall ord: 375
Bilde

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links