Ja, dette er jeg helt enig i.KB skrev:Hva med de menneskene som for "dyrets merke" på seg? skal de miste all menneskeverd.
Vi må aldri glemme menneskeverdet. Vi må alltid huske på at alle har rettgiheter. Uansett hvem de er og eventuellt forbrytelse. Alle har rett til å bli tatt seriøst igjennom et rettsystem f.eks. Og slakte folk fordi de har "dyrets merke" kan jo bli misbrukt totalt.. Folk med dyrets merke kan jo bli utsatt for "mobben".
Kanskje noen kan ha interesse av å "merke" folk?
Jeg mener f.eks at å blande stat og relgion blir totallt feil. Å Styre et land med relgiøse lover er ekstremt farlig.
Men alle får sin overbevisning fra et sted.
Om det er en religiøs en, så er kanskje ikke det så mye verre enn ofte rent politiske heller. Mye uenighet, alle strides om hva som er riktig og galt.
Fint er da bare det, hvis alle eller ingen skulle godtatt de styresett, regler og medfølgende lover som finnes, så hadde det enten vært anarki eller et totalitærsamfunn der menneskeverden var så kraftig krenket at vi alle likegreit kunne opphevd å eksistere.
Jeg tror mange kan ha denne interessen av å merke folk.
Det er det som er litt skremmende.
Se bare hvordan egoet har tatt overhånd i trafikken, for ikke å snakke om karrierejag og det at singellivet er like vanlig nå som det er å være gift.
Ikke at det er noe videre galt i at folk får være mere frie, men det viser også tegn til at vi er mer selvsentrerte enn noensinne. Se også mot verdens urett, der ser vi også at vi ikke ofrer mange kronene av vår egen formue, uansett hvor mye vi får det inn med teskje at en krone kan redde et menneskeliv.
Kristopher Schau og co. gjorde et bra eksempel på å vise dette i boka
"Et Norge i krig". En bok jeg anbefaler.
Der sto det eksempler ala typen:
"50 kroner er nok til å mette en liten landsby i Afrika.
En halvliter koster cirka 50 kroner på byen.
Jeg kjøpte 6 stk. De smakte nydelig!"
Ikke nøyaktig slik. Men det gikk i den sjangeren.
Beklager den ukorrekte siteringen
2008: Ego-alderen.
2015: Kanskje vi kan lokkes med personlig velvære og suksess til å godta enhver urett mot ikke bare alle andre, men også oss selv? En dag vil sikkert denne drømmen bli virkelighet. Det er jeg ganske sikker på, slik situasjonen er nå ihvertfall.