En gang for mange år siden så jeg en nisse på høylys dag, rett foran et rekkehus i byen. Han var kraftig bygget og med helt røde klær og rød, spiss hatt, og han drev og gravde utenfor i en liten hage foran huset der. Ingen andre så ham, de gikk rett forbi. Jeg trodde ikke mine egne øyne, jeg trodde de bare fantes i eventyrene. Men de lever i en annen dimensjon, som vi av og til kan få et glimt inn i. Jeg ble veldig glad og følte det som en stor gave. Til slutt måtte jeg bare gå videre, og da jeg igjen snudde meg var han borte. Jeg så ham ikke mer. Men jeg har dessverre ikke sett nisser flere ganger.
Også tror jeg at jeg en stund har skimtet noe jeg mener må være små fairies, altså disse små blomsterfeene med vinger. Men jeg ser dem ikke tydelig altså. Bare som noe ganske smått som flyr fra blomst til blomst i stuen her. De elsker visst blomster og planter og passer visst på dem i følge Doreen Virtue. Så jeg er optimistisk og håper og tror det er små Tingelinger som flyr rundt her
De er som små engler som passer på det som vokser og gror både inne og ute i følge Doreen Virtue. Man tror jo det bare er eventyr. Helt til man ser det med egne øyne og knapt tror hva en ser. Men jeg ser dem som sagt ikke tydelig, men føler sterkt på at det er de som flyr rundt. Jeg ser dem merkelig nok ikke ute, bare inne i stuen.
Jeg fikk også besøk av en alv en gang. Skimtet henne bare så vidt der hun plutselig sto ved siden av meg inne på soverommet. Jeg holdt på å re opp sengen og hun liksom ga meg beskjed sånn at jeg fikk det inn som tanker at nå kom frosten snart. Da dekket jeg til plantene ute og tok inn tomater mm. Og ganske riktig - et par dager etter kom den første frostnatten. Så hun hjalp oss med å redde inn grønnsaker, for frosten var ikke ventet på lang tid enda. Jeg ble jo kjempeglad og sendte henne siden mange gode tanker og varme følelser. Men jeg har aldri sett henne igjen
