Fakta, teori & skepsis ⇒ Vitenskapen har bevist at vitenskapelige bevis ikke er bevis

[Jeppski]

Nå er jeg litt forumtroll her Men må bare kommentere; et av de grunnleggende prinisippene i vitenskap er ikke å bevise, men å motbevise... For eksempel er det ikke bevist at alt faller ned mot bakken. At "tyngdekraften" virker nedover er en "vedtatt sannhet" kun fordi ingen har klart å motbevise det...

Etter 7 år på universitetet, hovedsaklig realfag, (har til og med vært på partikkelakselleratoren i Cern) ser jeg fortsatt ikke nødvendigvis noen motsetninger mellom det alternative/ åndelige, og det vitenskapen finner ut av...

Men både vitenskapsmenn og "mannen i gata" er veldig opphengte i dette med "bevis"...

Hva slags utdanning har du da? Du skriver bare 7 år med hovedsaklig realfag, så jeg er nysgjerrig.

[Sleepyastral]

He he, ja det var jo liksom meningen at det skulle bli en master i biologi, men det var så mye interessant å velge i at jeg rotet meg helt bort på veien. Jeg har vel en bachelor i både biologi og geografi, og har mest tyngde i disse fagene, men har også kjemi, matte, miljøfysikk, astronomi... Og PPU på toppen av det hele, tok det i stedet for masteroppgave. Altså realfagslærer, adjunkt med tilleggsutdanning. Hvilket jeg har jobbet litt som, men hatet å gå på skolen selv, så derfor føltes det ikke godt å være lærer...

[Hecate]

Strengt tatt er det vel ingen andre bevis enn matematiske bevis som er gyldige. Selv naturlover er ikke bevist, men bare ikke motbevist. Trodde dette var en gjengs oppfatning hos alle vitenskapsfolk, jeg. Synes forskningsmidler bør gå til noe mer matnyttig enn å konstantere noe vi allerede vet.

[Hecate]

He he, ja det var jo liksom meningen at det skulle bli en master i biologi, men det var så mye interessant å velge i at jeg rotet meg helt bort på veien. Jeg har vel en bachelor i både biologi og geografi, og har mest tyngde i disse fagene, men har også kjemi, matte, miljøfysikk, astronomi... Og PPU på toppen av det hele, tok det i stedet for masteroppgave. Altså realfagslærer, adjunkt med tilleggsutdanning. Hvilket jeg har jobbet litt som, men hatet å gå på skolen selv, så derfor føltes det ikke godt å være lærer...

Er realfagslærer i vgs selv, men jeg må si jeg trives greit. Selv om jeg aldri i livet hadde trodd det var i skolen jeg skulle ende opp. Jeg synes du motsier deg selv litt, når du hatet skolen og likevel fullførte en laveregradsutdanning ++. Du vet, det er slike folk som deg skolen trenger, de som kan være kritiske, se ting fra elevenes side osv. Jeg ergrer meg grønn over en utdanningspolitikk, for ikke å snakke om fylkeskommunal politikk, som vi overhodet ikke har mulighet til å påvirke. Men det hindrer meg ikke i å gi jernet for å levere til de elevene som sårt trenger kunnskap for å komme seg opp og frem. Læreplanene i Norge holder ikke mål til å klare konkurransen med andre land, lærebøkene er som eventyrfortellinger uten dybde o.s.v. Skolen trenger derfor lærere med FAGLIG tyngde. Og det er her didaktikere som deg (og meg) kommer inn. Vi som har lang erfaring med å tilegne oss kunnskap og som er interesserte nok i nettopp det, slik at vi kan videreformidle og overføre det til andre. Og det virker jo som om du har interessen for fag, og ingenting er bedre enn lærere som brenner for faget sitt!
Håper at du kanskje slenger innom skolen igjen-hvis du har råd

[Jeppski]

Er realfagslærer i vgs selv, men jeg må si jeg trives greit. Selv om jeg aldri i livet hadde trodd det var i skolen jeg skulle ende opp. Jeg synes du motsier deg selv litt, når du hatet skolen og likevel fullførte en laveregradsutdanning ++. Du vet, det er slike folk som deg skolen trenger, de som kan være kritiske, se ting fra elevenes side osv. Jeg ergrer meg grønn over en utdanningspolitikk, for ikke å snakke om fylkeskommunal politikk, som vi overhodet ikke har mulighet til å påvirke. Men det hindrer meg ikke i å gi jernet for å levere til de elevene som sårt trenger kunnskap for å komme seg opp og frem. Læreplanene i Norge holder ikke mål til å klare konkurransen med andre land, lærebøkene er som eventyrfortellinger uten dybde o.s.v. Skolen trenger derfor lærere med FAGLIG tyngde. Og det er her didaktikere som deg (og meg) kommer inn. Vi som har lang erfaring med å tilegne oss kunnskap og som er interesserte nok i nettopp det, slik at vi kan videreformidle og overføre det til andre. Og det virker jo som om du har interessen for fag, og ingenting er bedre enn lærere som brenner for faget sitt!
Håper at du kanskje slenger innom skolen igjen-hvis du har råd

Som en realfagselev, kan jeg si at de fleste realfagslærerne jeg har, er engasjerte og brenner for faget sitt. Det finnes jo selvsagt noen lærere som ikke viser samme entusiasmen, men stort sett vil jeg si at de er i mindretall, ihvertfall blant realfagene.

Uansett mer on-topic vil jeg si at det ikke finnes noe universelt innen vitenskapen som gjelder som bevis, så lenge man følger den vitenskapelige metoden. Men det er sant det du sier at en hypotese eller en teori skal være falsifiserbar

[ludoburgero]

Hvordan skal forumet overleve når vi har velutdannede, akademikere og realfagselever her?
Betyr dette slutten for alt åndelig?

[Arven]

Ja, nå er det slutten på alt !

[Astarte]

Hold dere til topic.

Mvh
Astarte
mod

[Hecate]

Hvordan skal forumet overleve når vi har velutdannede, akademikere og realfagselever her?
Betyr dette slutten for alt åndelig?

Tvertimot. Etter min mening er det ganske naivt av enkelte realister å avfeie en mulig eksistens av noe åndelig/paranormalt. Er en ikke åpen for det tilsynelatende umulige, så kan en aldri forstå naturen heller!

Sorry, Astarte, skal ikke kapre tråden mer nå.

[Sleepyastral]

Ja jeg ser ingenting motstridende mellom "åndelig" og "vitenskaplig" eller hvordan man skal si det.

Og jeg også har faktisk opplevd flest gode lærere blant realfagslærerene (bortsett fra i mattefaget). Det er noe med engasjementet og entusiasmen ja...

Jeg synes du motsier deg selv litt, når du hatet skolen og likevel fullførte en laveregradsutdanning ++.

Jupp, men det er sant. Holdt ut fordi jeg har en slags klisterhjerne, og tross alt var interessert i verden, bare ikke settingen man lærte om den i. Skolen føltes som et fengsel... Så jeg var ikke så mye mentalt til stede kan man si. Men på et merkelig vis gikk det likevel, tvang meg selv til å sitte der, førte statistikk over fraværet for å ikke få for mye fravær i noen fag, skulket resten. Så da var det bare å fortsette... Ble jo bedre på universitetet da, der var det jo helt fritt, takk og lov!

Du vet, det er slike folk som deg skolen trenger, de som kan være kritiske, se ting fra elevenes side osv.

Ja, jeg vet... Har litt dårlig samvittighet, men makter bare ikke. Men det kan jo hende, en vakker dag...!

[Me1991]

Det at en bølge som blir sett, - oppfører seg som en partikkel, skaper jo i grunnen en veldig spesiell situasjon.
Hva om alt rundt oss egentlig bare er bølger, - på forskjellige frekvenser, ( men samtidig utenfor de frekvensområder som vitenskapen idag har muligheter til å måle ), og disse er programmert til å fungere som fast materie idet det blir betraktet, vil ikke det sette opp en spesiell situasjon ?

Altså at alt egentlig er frekvenser, - men i det øyeblikk vi åpner øynene - så tar det fast form ?
Og idet noe betrakter det hele, så tar det fast form ?

Dette åpner for noen "rare" situasjoner, blant annet har man funnet krypteringsmetoder som selv gir beskjed om noen har sett koden... - fordi det da blir forandringer i den.
Kvantekryptering ( ref : http://no.wikipedia.org/wiki/Kryptograf ... kryptering )

En egenskap ved kvantemekanikken er prinsippet at ved å måle eller registrere en tilstand, utelukker man muligheten for flere observasjoner. Dette utnyttes i Kvantekryptering. Ved å sende informasjon fra punkt a til b, vet man at så lenge B kan lese informasjonen fra A (og motsatt), er det helt umulig for andre å tyvlytte. Om noen tyvlytter, vil informasjonen plutselig bli uleselig.

Hva så om verden rundt deg egentlig er et nettverk av bølger / frekvenser ?
Og at i det du observerer den går over til fast form - etter ferdige kart, - slik at det blir likt fra gang til gang ?
Å observere behøver nødvendigvis ikke å bety at du ser noe, - det kan like gjerne være å lytte, å føle ( f.ex med huden ), osv, slik at det egentlig er bølger rundt oss, men at det tar fast form i det vi berører eller ser på det.

Dette gjør begrepet ;
"Om et tre faller i skogen, lager det da noen lyd ?" - litt mer avansert...
hva om ingen observerer treet, - vil det da lage noen lyd ?

Vel, spørsmålet er egentlig irrelevant, - da det finnes dyr, insekter, og andre organismer som også har evne til å observere, - og da - blir det faste partikler istedet for bølger...

Iallfall ; nå har dere fått noe å tenke på en lørdagskveld

A

Nå er det vel slik at vi mennesker er bygget opp av partikler som har bølgeegenskaper, og dermed har vi også det. Grunnen til at vi har lite bølgeegenskaper kommer kanskje av at vi kan ses på som et objekt med stor masse i forhold til for eksempel fotoner som ikke har masse(?) Vet ikke om jeg har forstått det riktig, men er det ikke slik at alt har bølgeegenskaper til en viss grad?

[Bearchild]

Det kan også være greit å vite at forskere og vitenskapsmenn er akkurat som alle andre mennesker på godt og vondt, og at en del forskningsresultater knapt er verdt papiret de er skrevet på. Noen jukser bevisst for å få navnet sitt i en av de store tidsskriftene mens andre bare gjør helt menneskelige feil.
http://www.forskning.no/artikler/2012/september/334908

[Jeppski]

Det kan også være greit å vite at forskere og vitenskapsmenn er akkurat som alle andre mennesker på godt og vondt, og at en del forskningsresultater knapt er verdt papiret de er skrevet på. Noen jukser bevisst for å få navnet sitt i en av de store tidsskriftene mens andre bare gjør helt menneskelige feil.
http://www.forskning.no/artikler/2012/september/334908

Ja, det er viktig å tenke på hvis noen ting høres for gode til å være sanne ut. Noen få forskere lyver med vilje og flere journaler utgir ikke negative resultater, men nesten bare positive.

[ludoburgero]

Den største feilen folk gjør er å la seg blidgjøres og dermed bli mindre kritiske.

Noe som er en etablert sannhet uten spørsmål i mennesker er at hvis man har tillatt seg å stole på noen, så gjør man det uansett om man ikke burde fordi man har lyst, og har et behov for trygghet. På lik linje er det mange som ødelegger for seg selv ved å ha konstant mistillit til folk basert på erfaringer med mennesker som en gang har vist seg å ikke kunne stoles på.

Med andre ord er vi herlige vanedyr, vi mennesker, uansett om vi streber etter å ikke være så forutsigbare. Spørsmålet er alltid bare til hvilken tid og situasjon vi ER eller IKKE er det.
Vi er ikke perfekte, og som Annie Lennox sier så er noen der ute for å use you, og noen er ute etter å be used by you, og some of them want to abuse you, og some of them want til og med to be abused - tro det eller ei!

Verden er farlig pga. paranoia og naivitet, der disse to burde vært erstattet av nestekjærlighet og sunn fornuft. Dessverre finnes det en krig om overlevelse der ute, så vi er mer eller mindre dømt til å være grådige og egoistiske, og dette bringer med seg et stort potensiale for at andre skal bruke frykt som våpen. Noen rømmer fra frykten ved å flykte inn i en eventyrtilværelse også.

Alle har sin måte å døyve smerten på.

[paraunormal]

Hvordan skal forumet overleve når vi har velutdannede, akademikere og realfagselever her?
Betyr dette slutten for alt åndelig?

Tvertimot. Etter min mening er det ganske naivt av enkelte realister å avfeie en mulig eksistens av noe åndelig/paranormalt. Er en ikke åpen for det tilsynelatende umulige, så kan en aldri forstå naturen heller!

Sorry, Astarte, skal ikke kapre tråden mer nå.

Hva er det største problemet? At en ikke er åpen for det tilsynelatende umulige, eller at en ikke er åpen for det tilsynelatende mulige? Vet vi ikke en del allerede, som en muligens kan bruke til å forklare noe, framfor å gå rett til å si at dette er forårsaket av noe som av gode grunner er nettopp tilsynelatende umulig?

I ens streben etter å forklare alskens fenomener en kanskje ser på videoer, eller kanskje også i virkeligheten, må en innse at en ikke alltid har en god nok oversikt over innvirkende faktorer, og dermed ikke faktagrunnlaget til å avfeie at det kan forklares av noe naturlig.