Fakta, teori & skepsis ⇒ Prat rundt vitenskap

[ludoburgero]

Dette også, i grunn.





fakfEt_hYCo

[Jeppski]

Veldig tøffe videoer ludo.

[Tyrell]

Ja, ludo får oss liksom til å tenke...

[ludoburgero]

Så, hva var egentlig galt med videoene da?
Var det for 2007 for dere?

[Maabren]

Tanken med vitenskap er kanskje å få fram betre og betre hypoteser slik at man kan forklare universet og alt i universet så tilnærma riktig som mulig på eit gitt tidspunkt. Såleis ser eg vitenskapen som rammeverket som stadig blir betre og sterkare fundament for den forandring vi alle er del av. Vitenskap er for meg åpenhet, forandring og ny viten.

[ludoburgero]

Tja... er det nå det da? Vitenskapen er ikke gudegitt, liksom.

Den har sine svakheter, og den er ikke malen. Den er et sett med idéer som har røtter i større idéer igjen, hvor hvileputene er solide nok for troende til å sette sin lit til.

Tror du på vitenskap, er det ikke sikkert at du tror på det som er sant.

[Jeppski]

Men det er ikke slik at man tror på vitenskap. Den vitenskapelige metode er en metode vi bruker for å tilegne oss kunnskap på en sikker og pålitelig måte. Den kunnskapen vi får fra denne metoden kan så f.eks. brukes til å hjelpe oss mennesker, selv om ikke dette er målet med vitenskap. Kan du utdype rundt hvilke svakheter den vitenskapelige metode har da Ludo?

[HappeTittenTooYouNow]

Hvordan kan man begå en nøytral etterforskning?

Man starter ALLTID en vitenskaplig etter foskning med et utagangspunkt.

Hvilket utaganspunkt starter man i fra om man skal bevise en NDO? (NærDødenOpplevelse)

Starter man søken etter et bevis på en NDO er slik forteller/opplever forteller, eller starter man med å motbevise?

Starter man med å søke etter bevis på opplevelsen vil man få svar.!
Starter man med å søke etter motbevis på opplevelsen får man også svar.!

Hva "heier" du på? Der er DITT & MITT svar.!

(Jeg har en personlig følelse av at bevistyngden sitter hos motstansfolket, da det å bevise et "etterliv" vil være den største karastrofe på vår jord i nå-tid.. Begrunnelse: Hvis et et liv etter døden blir bevist vitenskapelig, med gjentakenede forsøk, vil den opptimale katasrofe skje.
Tenk deg alle de som har litt motstand i dette liv, ville da selvfølgelig søke til et annet liv...
Alle vil da ha det bra her på jorden... Dette er grunn til at vitenskapen IKKE finner bevis på etterliv..
Idag, i morgen eller om 100 år... Tenk deg om, så vil du forstå hva jeg skriver om.. "Litt motstand---> gidder ikke mer her... Nytt liv, nye muligheter... Derfor tor jeg at TROEN er det sunneste for menneskeheten.. Håper du forstår hva jeg mener.?

[ludoburgero]

Det er utrolig mye man kan vite om ting uten å erfare det, og problemet med veldig mye her i verden er nettopp det. En kunne fortsatt i evighet om hvor mye byråkrati ødelegger, hvor man handler i god tro i all passitivitet og hengir seg til papirmølja der kontorrotter (som meg, f.eks.) avgjør skjebnen til andre som blir direkte berørt av deres ikke uforsiktige tastetrykk, men deres fulgte instrukser som droner der de sitter for å ta del i - og være del av - et system.

Et system med regler og lover, hvor rammene er viktigere enn utfordringene, og der utfordringene skal helst fornektes. Ute av syne? OK! Ute av sinn! Jeg tror man begynner å skjønne tegninga når man ser utfordringene fra en annen vinkel, der man gjerne en gang har måtte slitt for penga, for å bruke et slikt uttrykk. Der man kanskje har gått på gulvet en gang selv. Der man gjerne har lært seg noe gjennom praktisk arbeid fremfor alt det teoretiske som i utgangspunktet alltid virker logisk og vitenskapelig og korrekt. Om enn aldri så stort gap det fins, så vil teoretikere, byråkrater, lekmenn, vitenskapsmenn, skolemedisinere, direktører, og mange andre som er i en svært beskyttet og disintregrert setting aldri se bjelken i øyet sitt for skogen eller trærne eller flisa i øyet på andre eller bla bla bla. Poenget gidder jeg ikke nevne da det sier seg selv.

Hvor mange ganger man ikke må trå gjennom og bli utmattet av motstanden man møter dersom man vet hvordan noe kan gjøres. Fortell det nemlig til en som sitter med bruksanvisningen og dermed forstår det etter boka; da er det tross alt kun én måte å gjøre noe på - den korrekte måte - og ingenting annet er akseptabelt, ikke sant? Vi kjenner alle til begrepet "jalla". Vi kjenner alle til holdningen "går det, så går det". Vi vet alle hvordan vi kan "trikse", "fuske" eller ta en snarvei. Alt dette er tatt for gitt å være besmykket med negative undertoner.

En annen uting er hvordan man liksom alltid kan påberope seg å ha vært kritisk bare fordi man rent fundamentalt går imot noe. Skal fravær av vurdering og analyse belønnes med komplimenter?

Kom faen ikke til meg og si at du er kritisk hvis du ikke har undersøkt og virkelig gått i dybden.
Vi har et totalsviktende journalistisk apparat også, det er komplett fraværende i mediebildet, og her ser vi de samme tendensene. Gravende journalistikk er nisje den dag idag, det er noe en sjeldent kommer over. Idiotien tar over, og selv for de som repeterer vitenskapsmenn med fraser de knapt forstår selv, eller om de forstår det kan være én ting - om de vet når de skal bruke det eller holde kjeft er en annen ting. For saken er at det er så mye i verden som ikke kan la seg forklares, og man er ikke dermed (automatisk) kritisk eller skeptisk fordi om man har tatt et utgangspunkt. Når man skal vurdere noe bør man:

1) Gå inn med nøytrale/objektive øyne, være minst mulig forutinntatt.
2) Vurdere og samle inn informasjon.
3) Sammenligne informasjon.

Siden kan man kjenne etter selv. Vurdere; både emosjonelt og rasjonelt. Intellektuelt samlet sett, med andre ord. En kan si så mangt om alle disse såkalte "motsetninger" mellom tro og vitenskap, men det forandrer ingenting. Å utelukke noe for å være mer omfattende, en kan jo selv høre hvor rart (OG GALT) det høres ut. En ting utelukker ikke noe annet når man skal vurdere noe. Det er først underveis det skjer. Ganske banalt å måtte si det, men samme tendensene som gjentar seg... gang etter gang... linja over...

"Vitenskap versus tro" er blitt en setning som er parodi på seg selv for lenge siden for meg.
Jeg ser ingen fremgang. Ingen progresjon. Ingen positiv utvikling.

Når det en sjelden gang er slikt at "vitenskapen" (vi kaller det det, bare for provokasjonens skyld) tar til seg og vedkjenner noe "alternativt". For eksempel i forbindelse med medisin. Så vil det alltid være "velkommen etter". Det er nettopp én av de feilene med vitenskap; at den ikke er åpen nok for vurdering fordi, som jeg sa innledningsvis, den er for opptatt av rammene. Rammene og begrensningene er alltid det viktigste. Samtidig kan jeg være enig i at mye med sitt rette kan kalles pseudovitenskap og halvsannheter, og det er en uting. Saken er bare at dette er noe som bråkjapt har fått status av nettopp....... *trommevirvel*.... UKRITISKE.

Så hva er problemet? De finnes overalt. Ingen grupperinger. Ingen kategorisering, takk.
Vi er mennesker som skal utvikle oss. Ingen vits å holde tilbake. Det gjelder "begge" leirer.
Skal vi lære noe, må vi tørre å tenke nytt. Store vitenskapsmenn har nettopp sagt slike ting også. Det er eksperimenteringen som fører oss videre, uten avvik hadde vi aldri komt så langt, det er ikke å feile hundre ganger men å finne ut hundre ganger å ikke gjøre noe på, osv. osv. osv. osv. Sitatene er så mange, de beleste vet hvem det gjelder, og ellers kan man jo bare sjekke Facebook for hvor mye skrot folk ukritisk deler videre. For eksempel kan man knapt si om noe er autentisk eller genuint lenger. Skal man skylde det også på "troende"? Eller bør man være mer kritiske som mennesker generelt? Det hele kommer nemlig ned til hvem man velger å sette sin lit til. Tillit. Grenser det ikke nok til tro; det å våge? Da vet ikke jeg...

Lev litt da, for helvete! Paragrafryttere og våghalser, hånd i hånd. Osv.
For en drøm. Tenk om man kunne slutte å krangle om hvem som har rett, og så finner man veien til stjernene sammen? Tenk om det er samarbeid som er viktigst? Å bygge broer?

Kanskje det skaper sannheten i seg selv.

[Jeppski]

Det er utrolig mye man kan vite om ting uten å erfare det, og problemet med veldig mye her i verden er nettopp det. En kunne fortsatt i evighet om hvor mye byråkrati ødelegger, hvor man handler i god tro i all passitivitet og hengir seg til papirmølja der kontorrotter (som meg, f.eks.) avgjør skjebnen til andre som blir direkte berørt av deres ikke uforsiktige tastetrykk, men deres fulgte instrukser som droner der de sitter for å ta del i - og være del av - et system.

Et system med regler og lover, hvor rammene er viktigere enn utfordringene, og der utfordringene skal helst fornektes. Ute av syne? OK! Ute av sinn! Jeg tror man begynner å skjønne tegninga når man ser utfordringene fra en annen vinkel, der man gjerne en gang har måtte slitt for penga, for å bruke et slikt uttrykk. Der man kanskje har gått på gulvet en gang selv. Der man gjerne har lært seg noe gjennom praktisk arbeid fremfor alt det teoretiske som i utgangspunktet alltid virker logisk og vitenskapelig og korrekt. Om enn aldri så stort gap det fins, så vil teoretikere, byråkrater, lekmenn, vitenskapsmenn, skolemedisinere, direktører, og mange andre som er i en svært beskyttet og disintregrert setting aldri se bjelken i øyet sitt for skogen eller trærne eller flisa i øyet på andre eller bla bla bla. Poenget gidder jeg ikke nevne da det sier seg selv.

Hvor mange ganger man ikke må trå gjennom og bli utmattet av motstanden man møter dersom man vet hvordan noe kan gjøres. Fortell det nemlig til en som sitter med bruksanvisningen og dermed forstår det etter boka; da er det tross alt kun én måte å gjøre noe på - den korrekte måte - og ingenting annet er akseptabelt, ikke sant? Vi kjenner alle til begrepet "jalla". Vi kjenner alle til holdningen "går det, så går det". Vi vet alle hvordan vi kan "trikse", "fuske" eller ta en snarvei. Alt dette er tatt for gitt å være besmykket med negative undertoner.

En annen uting er hvordan man liksom alltid kan påberope seg å ha vært kritisk bare fordi man rent fundamentalt går imot noe. Skal fravær av vurdering og analyse belønnes med komplimenter?

Kom faen ikke til meg og si at du er kritisk hvis du ikke har undersøkt og virkelig gått i dybden.
Vi har et totalsviktende journalistisk apparat også, det er komplett fraværende i mediebildet, og her ser vi de samme tendensene. Gravende journalistikk er nisje den dag idag, det er noe en sjeldent kommer over. Idiotien tar over, og selv for de som repeterer vitenskapsmenn med fraser de knapt forstår selv, eller om de forstår det kan være én ting - om de vet når de skal bruke det eller holde kjeft er en annen ting. For saken er at det er så mye i verden som ikke kan la seg forklares, og man er ikke dermed (automatisk) kritisk eller skeptisk fordi om man har tatt et utgangspunkt. Når man skal vurdere noe bør man:

1) Gå inn med nøytrale/objektive øyne, være minst mulig forutinntatt.
2) Vurdere og samle inn informasjon.
3) Sammenligne informasjon.

Siden kan man kjenne etter selv. Vurdere; både emosjonelt og rasjonelt. Intellektuelt samlet sett, med andre ord. En kan si så mangt om alle disse såkalte "motsetninger" mellom tro og vitenskap, men det forandrer ingenting. Å utelukke noe for å være mer omfattende, en kan jo selv høre hvor rart (OG GALT) det høres ut. En ting utelukker ikke noe annet når man skal vurdere noe. Det er først underveis det skjer. Ganske banalt å måtte si det, men samme tendensene som gjentar seg... gang etter gang... linja over...

"Vitenskap versus tro" er blitt en setning som er parodi på seg selv for lenge siden for meg.
Jeg ser ingen fremgang. Ingen progresjon. Ingen positiv utvikling.

Når det en sjelden gang er slikt at "vitenskapen" (vi kaller det det, bare for provokasjonens skyld) tar til seg og vedkjenner noe "alternativt". For eksempel i forbindelse med medisin. Så vil det alltid være "velkommen etter". Det er nettopp én av de feilene med vitenskap; at den ikke er åpen nok for vurdering fordi, som jeg sa innledningsvis, den er for opptatt av rammene. Rammene og begrensningene er alltid det viktigste. Samtidig kan jeg være enig i at mye med sitt rette kan kalles pseudovitenskap og halvsannheter, og det er en uting. Saken er bare at dette er noe som bråkjapt har fått status av nettopp....... *trommevirvel*.... UKRITISKE.

Så hva er problemet? De finnes overalt. Ingen grupperinger. Ingen kategorisering, takk.
Vi er mennesker som skal utvikle oss. Ingen vits å holde tilbake. Det gjelder "begge" leirer.
Skal vi lære noe, må vi tørre å tenke nytt. Store vitenskapsmenn har nettopp sagt slike ting også. Det er eksperimenteringen som fører oss videre, uten avvik hadde vi aldri komt så langt, det er ikke å feile hundre ganger men å finne ut hundre ganger å ikke gjøre noe på, osv. osv. osv. osv. Sitatene er så mange, de beleste vet hvem det gjelder, og ellers kan man jo bare sjekke Facebook for hvor mye skrot folk ukritisk deler videre. For eksempel kan man knapt si om noe er autentisk eller genuint lenger. Skal man skylde det også på "troende"? Eller bør man være mer kritiske som mennesker generelt? Det hele kommer nemlig ned til hvem man velger å sette sin lit til. Tillit. Grenser det ikke nok til tro; det å våge? Da vet ikke jeg...

Lev litt da, for helvete! Paragrafryttere og våghalser, hånd i hånd. Osv.
For en drøm. Tenk om man kunne slutte å krangle om hvem som har rett, og så finner man veien til stjernene sammen? Tenk om det er samarbeid som er viktigst? Å bygge broer?

Kanskje det skaper sannheten i seg selv.

Okei.

[ludoburgero]

Så du gir opp og innrømmer at vitenskapen er ubrukelig?

[Jeppski]

Så du gir opp og innrømmer at vitenskapen er ubrukelig?

Det er da en latterlig ting å innrømme. Det er det samme som å innrømme at tyngdekraften ikke finnes. Det kommer på samme hva jeg mener eller innrømmer. Den vitenskapelige metode er ikke ubrukelig. Folk som mener noe annet, bør slutte å lese Deepak Chopra og nyhetsspeilet.

[storms]

Alt kan bli vitenskap om vi bare skaffer oss nok viten......

Før det skjer er det en undring over noe vi ikke kjenner grunnene til at det skjer.

Og grunnen må kunne beskrives av grunner vi allerede kjenner.

Slik skrider vitenskapen frem.

Et steg av gangen.

[Bearchild]

Viktig å ta vare på unge nysgjerrige framtidige forskere også!
http://www.dr.dk/Nyheder/Indland/2013/05/16/131324.htm

Tag 400 Karsefrø og fordel dem i 12 bakker. Derefter placeres seks bakker i to rum med samme temperatur. Giv bakkerne samme mængde vand og sol over 12 dage, og husk så lige til slut at udsætte halvdelen af dem for mobilstråling.

Det er opskriften på et biologiforsøg så genialt, at det har vakt international opsigt blandt anerkendte biologer og strålingseksperter. Bag forsøget står fem piger fra 9.b på Hjallerup Skole i Nordjylland..

Så enkelt og alikavel så.. genialt?
Siden vi alle vet/ har lært at mobilstråling er ufarlig var det nok noe galt med det ene rommet.

[Jeppski]

Vi får håpe noen prøver å reprodusere forsøket, og at de får et negativt resultat. Jeg vil uansett bli overrasket hvis det viser seg at man klarer å reprodusere dette, ihvertfall med tanke på at mobilstrålingen er ikke-ioniserende. Nei, jeg tror nok heller at deres tydelige bias har fått fritt spillerom, da jeg heller ikke ser noe om at forsøket var blindet.

Trist altså. Jeg er veldig skuffet over den dårlige metodikken disse 9.klassingene farer med.