Paranormale opplevelser beskrives ofte som misforståelser, hukommelsessvikt, "feilkoblinger" osv. Av ekspertene altså. Man opplever nemlig ikke noe paranormalt, det er hjernen som spiller folk et puss. I mange tilfeller kan det nok stemme. Men at hundretusener av mennesker lar seg lure av hverdagslige ting? Som f.eks å skru ut et dusin lyspærer selv og så "glemme" at det er de selv som har gjort det..?
Eller det å se spøkelser. Enten på ordentlig eller på bilder. Da er det fordi man ser etter "kjente ting i det ukjente",- pareidoli.
Pareidoli er et kognisjonspsykologisk fenomen som innebærer at vage og tilfeldige sanseinntrykk, gjerne noe en ser eller hører, blir oppfattet som meningsfulle. Tilfeldige detaljer som minner om noe annet, tolkes, misforstås og får ny mening. Vanlige eksempler er å se sånt som likner på dyr eller ansikter i gjenstander, bilder, skyer eller fjellformasjoner, eller å høre skjulte beskjeder i sanginnspillinger som spilles baklengs. Pareidoli er en type eller det samme som apofeni (på engelsk apophenia), det vil si opplevelsen av å se meningsfulle mønstre eller sammenhenger i noe som egentlig er tilfeldig.
(Wikipedia)
Siden hjernen vår er skrudd sammen sånn at den helst vil se noe den kjenner heller enn å forholde seg til det ukjente; kanskje den (hjernen) overser masse paranormalt?
Undersøkelser (som jeg ikke har henvisning til akkurat nå) har vist at det lønner seg å spørre publikum heller enn ekspertene. Prosentvis har publikum 90% rett mens ekspertene "bare" har 65% rett. Publikum har større sprik i svarene men totalen blir allikevel mest riktig.
Siden "publikum" vet best er det litt merksnodig at de har for vane å hallusinere på høylys dag og er så lettlurte at de gjør best i å høre på ekspertene?
Sorry om innlegget er rotete, jeg har hatt for lang ferie.
