Healing og annen alternativ medisin ⇒ Sykdom.

[armageddon]

Du anbefaler meg å ikke tenke så mye, Sataci. Vel, filosofien kommer før legekunsten.

[Jeppski]

Sykdom kan ikke forklares?

Ehh, jo det kan det. Hvorfor tror du medisinstudenter må bruke så lang tid på utdanningen sin? For å lære det vi har hittil forstått om sykdom, og det er ganske mye. Selv om noen sykdommer kommer fra sinnet, kommer flertallet av andre faktorer som patogener og svakheter i menneskekroppen. Sorry armageddon, men du tar feil.

[Sataci]

Du vet når du skal til å hoppe i utebassenget fra 10 metern for første gang?

Du går bort til kanten og ser ned. Det var faktisk svimlende høyt, mer enn du trodde. Det føles som å stå på et fjell og se ned. Men over til det praktiske. Du tenkte jo å hoppe, men hvordan skal du gjøre det? Bombe? Stupe? Det er ikke akkurat sånn at du kan skryte på deg noen erfaring. Tankene kverner. Du blendes av refleksjoner fra sola som treffer den speilblanke overflaten. Hvordan vil det føles, tenker du. Å lande. En venn sa det var et skikkelig sug i magen. Men hva hvis du lander feil? Hva om du lander med et mageplask? Fra ti meter vet de fleste at det er vondt, til og med farlig. Er du helt sikker på at det ikke er noe under overflaten? Du myser. Det var kanskje noe mørkt under overflaten allikevel. Kanskje en stein. Nå begynner du å bli litt redd, for du hadde jo ikke tenkt på at det var farlig, da du våknet i dag og så sola gjennom vinduet på soverommet. Frykten smyger seg som kløende ulltråd gjennom hjernegangene. Du beveger deg lenger og lenger fra kanten. Kanskje det ikke var så smart allikevel? Du kan jo komme til å snuble akkurat når du skal hoppe, og skader du deg vil resten av sommeren være ødelagt. Ved siden av deg hører du plutselig et lite 'svosj' og en gutt løper og hopper uten den minste bekymring. Han fyker gjennom vannet som en stiv pinne. Det er nesten ikke en krusning på overflaten. Et perfekt hopp. Du går ned stigen igjen.

Sånn er det å overanalysere situasjoner. En metafor satt litt på spissen.
Man ender opp med å tenke så mye at man vender seg vekk fra den opprinnelige tanken.
Sykdommer er ikke kompliserte. Og du tenker for mye.

[armageddon]

Jeg har da aldri påstått at sykdom ikke kan forklares, Jeppski. Tvert imot. Hvor har du det fra?

[armageddon]

Fin liten digresjon det der, Sataci, slikt liker jeg. At jeg tenker så mye at jeg vender meg bort fra den opprinnelige tanken, kan tenkes, men jeg kjenner meg bedre som en som stuper i det. Hadde du antydet at jeg har for mange magaplask, som vi kaller det i Bergen, skulle jeg sagt meg mer enig. Men jeg takker for omtanken.

[Sataci]

Haha! Jeg vet ikke hva dere kaller det i Bergen, men gøy allikevel.

Jeg tenkte bare det at du kanskje funderer så mye på hva sykdom er, og hva som forårsaker det, at du til slutt virrer deg inn i ditt eget nettverk og kompliserer et problem som i utgangspunktet nesten er selvforklarende. Eller kanskje du leter etter forklaringer som grenser til det overnaturlige når du er i negativ setting som føles håpløs?
Du stuper jo inn i ting, det kan jeg se ut fra hvordan du skriver. Men du tenker så mye rundt det du skriver at det blir helt forvirrende å lese.

[Bearchild]

Er sykdom en naturlig eller unaturlig faktor i evolusjonen? Jeg tør påstå at hvis den er en naturlig faktor som er til for å påskynde dødsprosessen, ja da må det finnes syke steiner. Har noen hørt om syke steiner? Finnes det i mikro eller makrokosmos syke steiner? Stjernestøv produserer ikke sykdom, kun livsprosesser. Når livet på Jorden er syk, så er det fordi livsprosessene i stjernestøvet vi er bygget av er gått av hengslene og akselerer hurtigere mot dødsprosessene en sunt er. Hvorfor skjer dette med livet på Jorden? Hvorfor har livet på Jorden et dødsønske og ikke livslyst?

Sykdom er veldig naturlig av den enkle grunn at ikke alt som eksisterer går like godt overens. Små og store verdenskriger pågår hele tiden på mikronivå. Sånn har det alltid vært og vil alltid være. Kampen for tilværelsen enkelt og greit.
Jordas stratofære er full av bakterier som ikke er kjent fra landjorda. Du skal ikke se bort ifra at "stjernestøv" til stadighet drar med seg litt av faenskapet og bidrar til enda mer sykdom her nede. Det er noen tonn grus og små steiner som svinger innom dette luftlaget for så å lande på jorda i løpet av et år.

Men hvordan det nå enn er; hvis sykdom er tankestyrt, hvordan forklarer du dødelige tilstander hos spedbarn?

[armageddon]

Etter selv å ha erfart en variant av voodoo tror jeg dødelige sykdommer hos barn og spesielt spebarn (som ikke kan ha noen form for dødsønske), at det kan være sjalusi/misunnelse hos søsken/slektninger/venner av foreldrene som står bak onde dødsønsker for barnet.

[Borte..]

Etter selv å ha erfart en variant av voodoo tror jeg dødelige sykdommer hos barn og spesielt spebarn (som ikke kan ha noen form for dødsønske), at det kan være sjalusi/misunnelse hos søsken/slektninger/venner av foreldrene som står bak onde dødsønsker for barnet.

Er du full?

[Empathica]

Jeg tillater meg å komme med følgende påstand; all sykdom har basis i dødsønske, og all helbredelse har basis i livslyst.

Mange har jo mange sykdommer på en gang.
Hva tenker du om det?

Burde man da begynne å få dødasangst?

[Chimera]

Jeg hadde trodd på deg, hadde det ikke vært for at du har gjentatte ganger har kommet med kommentarer og ikke minst postet oppned smilefjes bilder av deg selv, for å demonstrere hvor lei deg du er. Så hvis alt det bare er å "sette ting på spissen", bør du ta deg sammen.

Hæ? Oppned smilefjes? Det er slik jeg ser ut, jeg er født sånn. Svaret var ment som et motsvar til OP og ikke til deg. Hvis du ikke liker det jeg skriver så la da for faen la være å lese det da!

[Borte..]

Hæ? Oppned smilefjes? Det er slik jeg ser ut, jeg er født sånn. Svaret var ment som et motsvar til OP og ikke til deg. Hvis du ikke liker det jeg skriver så la da for faen la være å lese det da!

Det var det nok, men du kan ikke nekte for at det har vært en gjenganger hos deg med disse kommentarene dine.

Ikke for å spore av, men jeg refererer til dette:

Slik følelsene er i natt (ja slik blir man seende utnår nedturene har dominert, og utseendet hjelper heller ikkke på forsøkene på å komme seg fram i livet)så bør dette være mitt farvell her.... Dere bør iallefall ta godt vare på dere selv. Vel, fristelsene er jo ofte vanskelig å motstå så så lenge jeg er registret her så.......

Og så måtte jeg poste igjen...vel, det på den andre plassen var fullstendig skivebom og bak mål pga et særdeles tåkete øyeblikk. Når det gjelder selve bildet så var det ikke haken som var poenget, men munnvikene, som har seget lengre og lengre ned de siste årene på grunn av den intetsigende håpløsheten jeg befinner meg i.

(her skulle jeg vel avslutte med en morsomhet, men de ser vist ut til å ha tørka vekk...)

Fra skravletråden, nederst på siden:

https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... tart=10840



Jeg prøver ikke å spore av nå, men jeg ville få deg til å se ting fra et annet perspektiv. Om du prøver å stakkarsliggjøre deg for å sette ting på spissen, så er det bare veldig teit. Å skrive at du har et intenst ønske om å falle om død, er bare smakløst. Dvs dersom du bare satte ting på spissen. Hvis du derimot sliter med noe, oppsøk hjelp og gjør noe med det. Det gir deg ingenting å sitte på et forum og legge ut hint om at livet er kjipt.

Det er nok vanskelig å unngå å lese folks innlegg her inne...sånn btw.

[armageddon]

[quote]Mange har jo mange sykdommer på en gang.
Hva tenker du om det?

Burde man da begynne å få dødasangst? :-P[/quote]


Jeg aner ikke om du taler for deg selv, Empatica, eller om spørsmålet ditt er generelt, men jeg har gitt klart uttrykk tidligere i tråden om hvordan bekjempe sykdom. Sykdom er sykdom uansett om den viser seg i en eller flere varianter, men mitt råd er; HAT sykdommen som om den skulle være din verste fiende. IGNORER sykdommen som om den skulle være en innpåsliten plagånd. IKKE fortell andre mennesker om din sykdom, men hold det for deg selv, for sykdommen i seg selv vokser med din dødsangst. Er sykdommen umulig å skjule, så fortell alle som ser den at den er på retrett. " I MORGEN ER JEG FRISK!!", skulle du rope ut til verden og til deg selv, og sykdommen vil vike ene og alene fordi du selv bestemmer over den.

[armageddon]

Du skriver til meg, Sataci, at jeg tenker så mye om det jeg skriver at du finner det forvirrende å lese. Det tar jeg til etterretning. Jeg vil så gjerne bli forstått, men kan hende tar iveren over og resultatet blir motsatt. Jeg lover å forbedre meg på det området, så takk for irettesettelsen.

Når det er sagt. Du bærer en forfatter i magen. Fortsett med dine metaforer. Det er gøy å lese deg.

[armageddon]

Et råd til deg, Chimera, ignorer VO. Se på aktøren som en djevelens forsvarsadvokat som forsøker å få deg i ubalanse ved å trekke fram ting du har sagt eller gjort i fortid for så å bruke det mot deg. Se på aktøren som det aktøren er; en plageånd.