Jeg ble varslet første gang da bestefar døde i 2011. Jeg snakket med (daværende) svigermor ang det at jeg skulle bestille flybilletter og ta med meg ungene for å besøke henne, plutselig får jeg en ekkel følelse og sier til henne at jeg må vente litt, jeg kan ikke bestille billettene med en gang. Blir skikkelig ekkel i kroppen og må bare legge på. 30 min senere står jeg å lager middag og den ekle følelsen blir verre. Ser plutselig på klokken og biter meg merke i hva klokken er, 14.30.
Venter samtidig på tlf fra mamma for å høre om bestefar har våknet fra operasjonen (operert for blodpropp), og syns det drar veldig ut for i følge mine beregninger skulle han vært våken for flere timer siden. En liten stund etter at jeg så på klokken så forsvant den ekle følelsen og alt det var egentlig glemt. Helt til mamma ringer. Klokken er da 16.32 og jeg merker det i det jeg svarer tlf, før hun får sagt noe. Noe er galt! Hun høres helt normal ut, men jeg kjente på hele kroppen at det var "tilgjort". Hun spør litt frem og tilbake om hva jeg gjør og har gjort siden vi snakket sammen noen timer før, før hun plutselig sier at bestefar er død, han døde 14.30.
Jeg fikk ikke vite før mange måneder etterpå at tilstanden hans var så dårlig at han mest sannsynlig ikke kom til å overleve den operasjonen, jeg visste ingenting om noe da mamma og bestemor ville "skjerme" meg og sikkert fordi at de selv håpet i det lengste på at han skulle komme seg.
Det var den første, av mange ganger at jeg ble varslet.
Den neste som døde var kusina til bestemor, jeg har aldri hatt kontakt med henne, og har bare sett henne et par ganger i voksen alder, som jeg kan huske. Men det samme skjedde, jeg fikk en ekkel følelse i meg, men denne gangen skjønte jeg ikke hva det var og følelsen kom mange timer før jeg bet meg merke i klokkeslettet. Da jeg la meg så tenkte jeg at mamma kom til å ringe meg morgen etter for å fortelle at noen var dø. Morgen kom og mamma ringte å fortalte at denne personen var dø og hun hadde dødd på det tidspunktet jeg hadde bitt meg merke i. Skal nevnes at jeg visste ikke at denne personen heller var så syk.
Har en del flere sånne episoder, men siste skjedde nå i desember. Jeg og en fyr sitter å ser på film, helt ut av det blå sier jeg: det er noe galt, det er noen som dør nå. (Ser på klokken her også, 23.30)
Denne gangen var jeg rolig, eller, jeg hadde ikke den ekle følelsen i meg, men jeg visste samtidig at noe var galt. Dagen etter fikk jeg høre om et dødsfall 50 meter fra meg. En jente var funnet død i en barnehage og jeg visste med en gang at dette hadde noe med det jeg kjente kvelden før å gjøre. Hørte ikke noe fra mamma den dagen, men hun ringte dagen etter deg igjen, og igjen hørtes hun vanlig ut, men jeg kjente at det lå noe under og at det kom snart. Etter å ha snakket om løst og fast i 5 minutter så spør hun om jeg har hørt om jenta som ble funnet død dagen før og forteller meg at det er dattera til samboeren til fetteren hennes (inviklet:P). Jeg har aldri møtt denne jenta, og har bare hørt om henne et par-tre ganger.
Hun er ett eller to år yngre enn meg, og dødsfallet var rusrelatert, noe jeg selv tror er grunnen til at jeg visste at noe var galt, hun døde liksom ikke en naturlig død.
Jeg har sluttet å bli redd når jeg får denne følelsen, men jeg blir litt redd når mamma ringer, for jeg er redd for hvem som er død da. Av de tilfellene til nå så er det kun bestefar jeg har vært knyttet til, de andre har jeg knapt kjent.
Samtidig som dette er trist, så er det utrolig spennende også. For hvorfor er det alltid mamma som ender opp med å gi meg disse beskjedene, i noen av tilfellene hadde det vært mer naturlig at bestemor hadde ringt meg, men nei, det er alltid mamma.
Er det flere som får "beskjed" om når det har vært et dødsfall, og har det alltid vært personer du har kjent, eller hatt en relasjon til?
En annen ting som er litt spennende er at jeg tar inn så utrolig mye fra andre mennesker. Det kan komme en person inn en plass og jeg kjenner en stor sorg, eller et stort sinne. Det er mange ganger jeg helt ut av det blå har spurt personer om hvorfor de er så lei seg, hvorpå de prøver å bortforklare det. Når de gjør det så "ser" jeg at personen ljuger og jeg føler at h*n blir stresset. Plutselig "knekker" personen og sannheten kommer ut. Da viser det seg at den personen ikke har det noe bra og har båret på noe over lengre tid.
Nesten det samme er med en fyr jeg har drevet på med i ett år nå. Jeg føler med èn gang det er noe han tenker på, noe han vil prate om, men som han ikke helt vet hvordan han skal si. Jeg merker endringer i sinnstilstanden til folk før de merker det selv. Har mer enn èn gang skremt han litt med det
(Der er det det samme med mamma, det er nok å åpne døra hjemme så vet jeg hvordan humør hun er i).
Dette ble litt langt, men er litt godt å få ut sånne ting når det ikke er noe man snakker med noen om, he he.
