Religion & livssyn ⇒ Frelst

[Horus^]

Den dagen vi har helt slutta å lytte til hjertet(oss selv), så er det slutten. Den dagen menneskeheten helt har slutta å lytte til seg selv, det er apokalypsen. Men utifra mørket, så vil gnisten igjen tennes.
Det er vel livets og universets syklus. mikro og makro kosmos. Det kosmiske drama om man vil.

[Morris]

Jeg tenker at dette med frelse har mer å gjøre enn bare guds kraft å kjærlighet til menneske men som begynnelsen på en prosess til en oppnåelse til et høyere plan. Det falt meg inn at kristendommen har jo ikke alltid eksistert å at bibelen å den kristne tro egentlig handler om noe helt annet enn personifisering av guder osv.

Må si meg helt enig i det du skriver her, har alltid lurt på hva det som kunne forståes som frelse for et menneske. - Frelse betyr egentlig akkurat det samme som "reddet" og det motsatte ordet er å være "fortapt"
1.Kor.15.16: For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. 17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. 18 Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. 19 Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
Det høres ut som at håpet ligger i et neste liv, og etter siste basun (v51)? Etter den sjuende engelen lar sin basun lyde, i de dager skal Guds mysterium være fullført, slik han kunngjorde for sine tjenere profetene.» (Åp.10.7)

Eller:
2.Kor.2.15: For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: 16 en duft av død til død for dem som går fortapt, en duft av liv til liv for dem som blir frelst. Hvem er vel i stand til dette? 17 Vi er i alle fall ikke lik mange andre, som vil gjøre penger på Guds ord. Med et oppriktig sinn, ja, sendt av Gud og for Guds ansikt taler vi i Kristus.

I Kristus:
Ef.2.6: I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.
2.Kor.5.17: Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!
Ja, da vet vi vel hva frelsen betyr? Men og få åpenbaringer i dette liv, er vel ikke det samme som en frelse? For har vi har vi satt vårt håp til Kristus bare i dette liv...?

[Asbjørn]

Frelse betyr egentlig akkurat det samme som "reddet" og det motsatte ordet er å være "fortapt"

Det forutsetter at man også ser på en hel masse annet, - som medfører at den "gode gud" som gav sin sønn, for å frelse oss, har satt opp helt feil regler til å begynne med.

Og da tror ikke jeg at det kan stemme, - av den enkle grunn av at det gamle testamentets gud er en gud som iallfall ikke er god.
Det minner dessverre mer om en egosentrisk tyrann...

Jeg tror på en god Gud,- en allmektig en , men ikke slik de fleste religioner snakker om.
Jeg tror og at det har vært mange mennesker opp igjennom som har merket at denne gode Gud finnes, fordi man har fått små glimt av Ham.

Men mennsker har brukt det ene lille sandkornet av forståelse, og bygget en ørken, hvor selve kjernen har forsvunnet og er vanskelig å finne på grunn av alle de andre sandkornene som ikke har med saken å gjøre.

Det er som å si at ett hus er bygget kun av leca, fordi man har funnet en leca-perle ved grunnmuren.
( denne leca-perlen stammer ikke fra huset i det heletatt, - men fra gartneren som ordnet bedet ved grunnmuren, og plantet roser der...)

Men religionene bygger opp et helt hus - basert på antydninger, - og den lille kjernen av sannhet, forsvinner i alt det andre som huset består av.

Frelse fra hva ?
Jeg tror vi er her for å erfare.
Erfare BÅDE godt og "vondt".

Fordi vi er lysvesen, som har kommet til jorden får å høste nettopp erfaringer.
For å få til det, må vi også ikke huske tidligere liv, - vi må ikke ha "universell tilgang til all kunnskap", osv.

Hvorfor : Jo, om man vet at noe gjør vondt, vil man unngå det.
Har man levet i et forhold hvor alt var "vondt", - vil man unngå det.
Etter etpar dårlige forhold, - som man husker over livene, - vil man etterhvert foretrekke å være singel, og menneskerasen dør ut.

Derfor finnes ikke "synd" slik religionen ser den.

Karma, - dvs at man skal se begge sider av en sak, - er der, og gjør at i det ene livet er man konge. I neste er man undersått. I ett er man smed, og neste baker.
I ett er man mann, i neste kvinne. osv.
I ett er man politi, i neste en tyv.

Alle slike liv gir hver for seg visse erfaringer, - erfaringer man ikke har UTEN å faktisk ha opplevet de selv.

Det ER en god Gud , - men denne Gud's oppgave er ikke å "frelse", men derimot sørge for at vi får de erfaringer vi søker etter.
Både gode og vonde.

Vi har dog valg, vi kan VELGE om vi ønsker å gjøre A eller B, eller kansje C....

SKAL vi være snille, -eller skal vi være en som utnytter andre til egen vinning ?

I Lyset er " Alt Hvitt"... ( nei, men det er høyere frekvenser der, og skarpere lys ).
For å få se kontraster, MÅ vi ha det svarte, eller mix av svart og hvitt , nemlig grånyanser.
Og for å sette litt ekstra farge på tilværelsen, har vi - akkurat, farger...

Yin/Yan symbolet viser dette på en fin måte, - balansen.

Det skal være litt av begge deler. Hvis ikke blir alt uten kontraster, og ingen erfaringer kan hentes.

Derfor tror jeg ikke på kristendommens synd,- eller åsatroens "dø i kamp" for å komme til himmelen.

Sjelene startet ikke å hente erfaringer etter at Jesus kom til verden, - derimot har man gjordt det siden det kom mennesker til jorden. Kansje også før, - hva vet vi om intelligensen til tidligere arter ? Eller hva vet vi egentlig om dyrenes sjel ?

Helvete er ikke et sted hvor man blir sendt om man ikke tror på en frelser...
Helvete ER her på JORD - NÅ ! ! !
Se bare på :
Krig, Sult, Nød, Tørste, narko, naturkatastrofer, økonomisk nød, terror , misbruk, og så videre.
Lista er så lang at jeg blir sittende i natt om jeg skal ramse opp alt sammen.

Vi trenger ikke "frelse" på grunn av Gud. Eller på tross av .

VI er her for å samle erfaringer, - både gode og vonde.

MEN :
Enhver har SIN oppgave her i livet, - noen skal hente erfaringer fra å leve som Kristen.
En annen som Hindu, eller Muslim. Eller som vier livet til Wicca, Sjamanisme, Paganisme, eller hva man nå har valgt å tro på .

Jeg er sikker på at ALLE retter sin lit til den samme GUD.
Men, at man nettopp for å kunne hente erfaringer, må innom disse forskjellige religioner også.

A

[helgemann]

Fadervår i gamle dager, hadde ordlyden: "Men frels oss i fra det Onde.". Jesus omtales jo som Frelseren. Div sekter sier man er Frelst, når man blir medlem av de. I den Læstadianske menighetens lære, så heter det at man blir et Gudsbarn, når man blir troende, eller kommer til Kristendommen. Og når man dør, så blir man Frelst igjennom Jesus Kristus. Som det sies: "...for ingen uten om Han, kan bli Frelst og Dyrekjøpt...".

-

I Guds bilde ble menneskene skapt. Vi er da en del av Gud, vi har altså de samme egenskapene som Gud har. Igjennom oss ønsket Gud å lære og erfare.

[Horus^]

Hvis vi er en del av gud og skaper vår eget bilde av verden. Hvorfor skylder vi da på verden for den elendighet det er rundt oss?
"Synd" i den forstand finnes ikke. Men til mer vi bryr oss om utsiden av ting, til mer forsaker vi oss selv (gud).

Vi er opptatt av materielle ting, som ikke kan gi oss langvarig glede, for det er nettop bare en ting. Til flere materielle ting vi har å bry oss om, til mindre tid får vi til å tenke på det som virkelig betyr noe.

Latskap fører til at vi lager nye hjelpemidler til alt mulig, som vi i bunn og grunn ikke har noe bruk for.

En "synd" fører til en annen, om ikke hver enkelt velger å gjøre noe.
Vi lever i ett samfunnet som er preget av alle de syv "dødssyndene",
så da må hver enkelt ta ansvar for sitt liv, for å kunne gjøre noe for å forbedre verden. Vi kan ikke lenger overlate ansvaret til nabomannen eller nabokvinnen. Vi må slutte å bruke pekefingeren og heller vise forståelse og hjelpe. Men synsing og det å leve i fortiden hjelper ingen.

[Morris]

Det forutsetter at man også ser på en hel masse annet, - som medfører at den "gode gud" som gav sin sønn, for å frelse oss, har satt opp helt feil regler til å begynne med.

Og da tror ikke jeg at det kan stemme, - av den enkle grunn av at det gamle testamentets gud er en gud som iallfall ikke er god.
Det minner dessverre mer om en egosentrisk tyrann...

Hmmm... lurer litt på det da... du vet i 1.Mos.5.1 står det: Dette er boken om Adams slektshistorie. Den dagen Gud skapte mennesket, gjorde han det slik at det lignet Gud.
Ingen jordiske mennesker ligner på Gud av disse som er av kjøtt og blod, for Gud er en usynlig Ånd (Rom.1.20) ... Og når det gjelder denne slektshistorien går den altså frem mot Kristus, 1.Kor.15.45: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. (Når den siste basun lyder står de døde opp, 1.Kor.15.51ff, det er fremtid.)
Den siste Adam, Jesus har altså ikke stått opp enda i følge Bibelen; 1.Kor.15.13: For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp. 14 Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. 15 Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp. - Dette er et poeng innenfor bibelforståelsen!

Ingen døde har stått opp fordi døden er den siste fiende, 1.Kor.15.22: Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. 22 For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. 23 Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til. 24 Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter. 25 For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter. 26 Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden.
Men så står det i 1.Kor.15.20: Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. -
Førstegrøden er de 144000 som nevnes i Åp.14.3-5, og i Åp.20.4ff: de som ikke har tatt dyrets merke, de blev levende og regjerer med Kristus som konger og prester i det tusenårige riket, det er den første oppstandelse (førstegrøden i Kristus) den andre oppstandelse kommer etter det tusenårige riket (den store hvite flokk som ingen kunne telle, Åp.7.9)
Bibelen er derved en hovedfortellig om det hellige som skal skapes (oppstandelsen og det evige liv) og den forteller en historie som bare angår endetiden. (Jes.46.10: Fra begynnelsen forteller jeg slutten, "på forhånd forteller jeg det som ikke har hendt" Jeg sier: «Min plan står fast, alt jeg vil, det gjør jeg.»)

Bibelen er en bok som er selvforklarende, men en må søke eller lete for å finne løsningene i den. Og den er skrevet i metaforer eller i et billedlig tegnspråk for å gjøre sensitive opplysninger om fremtiden mer skjult for de som ikke oppsøker sannheten, som = summen av Guds ord. Jesus selv anbefaler og lese alt som står skrevet om han helt fra Mosebøkene av (Luk.24.25-27 og v44-45) Alle evangelistene bygger sin historier på nettopp profetene. (Bibelen er også en forseglet bok, Dan.12.9, Jes.29.11)

Da Herodes søkte Jesu . barnet etter han var født, fikk vismennene som skulle søke det opp i en drøm advarsel om ikke å vende tilbake til Herodes men dro derfor en annen vei til sitt hjemland. Og Josef fikk også en drøm en befaling om å ta gutten og dens mor med seg til Egypt. Imens utsendte Herodes folk for å slå ned alle guttebarn i Betlehem og omegnen i et forsøk på å ta livet hans - og Matteus forteller videre: Da Herodes forsto at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene. 17 Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia: I Rama høres skrik, gråt og høylytt klage: Rakel gråter over barna sine og vil ikke la seg trøste. For de er ikke mer.

Forklaringer på at Bibelen er et historisk materiale holder ikke mål her heller. Ikke engang Jeriko by (palmebyen) fantes for 2000 år siden, den har ligget i ruiner i over 3300 år.
Når det gjelder Gud som ond eller god, er han begge deler, Jes.45.7: jeg som er lysets opphav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken; jeg, Herren, gjør alt dette.
Frelsen har rotfeste i det som står her om ulykken… først en verden som ender i det onde/ mørket; Esek.21.25: Og du dødsdømte, du ugudelige, du Israels fyrste, hvis dag er kommet når den misgjerning er skjedd som fører til undergang!
En slik undergang fører de menneskene som overlever denne (en rest skal bli igjen) til en intens høyteknologisk forskning på liv og gjenskapelse:
Jes.53.8- 12
Etter fengsel og dom ble han tatt bort. Men hvem i hans tid tenkte på at han ble utryddet av de levendes land fordi mitt folks lovbrudd rammet ham?

Da han var død, fikk han sin grav blant urettferdige og hos en rik, enda han ikke hadde brukt vold og det ikke fantes svik i hans munn.

Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Når hans liv er gitt som skyldoffer, skal han se etterkommere og leve lenge. Ved hans hånd skal det lykkes, det Herren vil.

Etter sin nød skal han se *lys•, han skal mettes ved sin innsikt. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige, han har båret deres skyld.

Derfor gir jeg ham del med de mange, med de mektige deler han bytte, fordi han tømte ut sitt liv til døden og ble regnet blant lovbrytere. Han tok på seg de manges synd og ble rammet i stedet for lovbrytere

I følge 1.Mos.5.1 er Bibelen en historie om hvordan begynnelsen og enden befinner seg på samme sted (se Thomasev.18: Disiplene sa til Jesus: Si oss hvordan vår ende skal bli! Jesus sa da: Har dere funnet begynnelsen, siden dere søker etter enden? For der hvor begynnelsen er, der skal også enden bli. Salig er den som vil stå ved begynnelsen, han skal kjenne enden og skal ikke smake døden - Refr. Matt.16.28)
4 Esra 7,27: Alle som er blitt frelst fra de trengsler jeg har forutsagt, skal få se mine store gjerninger. 28 Da skal Jesus, min Sønn, bli åpenbart, sammen med dem som er hos ham. I fire hundre år skal han bringe glede til dem som er tilbake.
4.Esra 9.5: Slik som alt på jorden har en tydelig begynnelse og slutt, 6 slik er det også med Den Høyestes tider. De begynner med mektige gjerninger og slutter med under og tegn.

[Dj_Devil]

Tråden ryddet.

Ris\ros sendes til PM
Klager sendes til admin.

MVH
MOD DJ

[Maabren]

Trur ikkje på nokon gud eller ei form for overmakt som skal eller kan frelse menneska. Frelse er egentlig veldig misvisande i form av at vi dermed må frelsast fra noko. Og ofte følast det som om vi menneska helst skal frelsast fra oss sjølve. Det gir ikkje noko meining for meg.

Vi menneska har ikkje behov for frelse, vi treng kjærlighet, til oss sjølve, til våre medmenneske og til naturen.

[Horus^]

Trur ikkje på nokon gud eller ei form for overmakt som skal eller kan frelse menneska. Frelse er egentlig veldig misvisande i form av at vi dermed må frelsast fra noko. Og ofte følast det som om vi menneska helst skal frelsast fra oss sjølve. Det gir ikkje noko meining for meg.

Vi menneska har ikkje behov for frelse, vi treng kjærlighet, til oss sjølve, til våre medmenneske og til naturen.

Det som ikke gir mening for deg, kan jo fint gi mening for noen andre vettu. Du virker å følge ditt eget hjerte, derfor tror jeg ikke du trenger noen frelse fra deg selv, slik du sier.
Men mange har glemt hva kjærlighet er. Mest av alt til seg selv
Elsker man ikke selv og det man har, så kan man heller ikke elske sine medmennesker eller noen andre. Det er her det metafysiske kommer inn i bildet, med tanke på aspektet av hva "gud" er, hvem "vi" er, og den verden vi reflekterer i oss selv.