Det hele er fordelt utover 7 dager.
Dag 1: Hva er alternativ behandling (i dag)
Dag 2: Et kvinnevalg
Dag 3: Placebo-effekten
Dag 4: Kiropraktikk
Dag 5: Akupunktur
Dag 6: Mindfulness og meditasjon
Dag 7: Pillenes vei til godkjenning
Flammende engasjement er nok
De norske reglene for alternativ behandling er blant de mest liberale i Europa. Medisinsk kompetanse er ikke noe krav.
Det var mye diskusjon om begrepsbruken da Stortinget i 2003 behandlet loven som trådte i kraft 1. januar 2004, også i forkant av lovarbeidene. Den Norske Legeforening var opptatt av at man ikke skulle bruke begrepet alternativ medisin, men alternativ behandling, og fikk gjennomslag for det. Alternativ behandling er ordet som brukes i lovteksten, av Helsedepartementet, Helsedirektoratet og NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin).
Den Norske Legeforening har omtalt alternativ behandling som behandlingsformer som ikke baseres på vitenskapelig skolemedisin.
Slik leses også lovteksten. Men hvor går egentlig grensen for hva som regnes som alternative behandlingsteknikker?
Da NAFKAM undersøkte hvordan lovverket om alternativ behandling er i andre land, viste det seg at Norge har en av de mest liberale lovtekstene på dette feltet. Det stilles ikke krav til medisinsk kompetanse for å utføre alternativ behandling av syke mennesker mot betaling.
Definisjonen er vid, og ifølge loven om alternativ behandling av sykdom, er den slik:
Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helse- og omsorgstjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandling som utøves i helse- og omsorgstjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helse- og omsorgstjenesten.
Så hva betyr dette? - At nesten hvem som helst kan behandle nesten hvem som helst med hva som helst, ifølge direktør og dr.med Vinjar Fønnebø ved NAFKAM.
Avskaffet kvakksalverloven
En kortversjon av den politiske historien om alternativ behandling er slik:
Professor Jarle Aarbakke, tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø, fikk i 1997 jobben med å lede et utvalg som på oppdrag fra statsminister Thorbjørn Jagland (Ap) og helseminister Gudmund Hernes (Ap) skulle drøfte hvorvidt ulike former for alternativ medisin bør ha en plass i tilknytning til det etablerte helsevesenet.
Utvalget hadde også i oppgave å utarbeide et forslag til aktuell loveregulering av alternativ behandling. På tampen av 1998 ble NOU 1998:21 levert fra Aarbakke-utvalget til den nye Bondevik-regjeringen og daværende helseminister Dagfinn Høybråten (Krf). Etter en politisk prosess endte utredningen i en stortingsmelding i 2002: Om lov om alternativ behandling av sykdom mv, som avskaffet den gamle kvakksalverloven av 1936.
Bidra til sikkerhet
Lov om alternativ behandling har som formål å bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling, samt å regulere adgangen til å utøve alternativ behandling. Loven gjelder alle alternative behandlere, ikke bare dem som er omfattet av den frivillige registerordningen.
Alternative behandlere kan utøve behandling når hensikten er å lindre eller dempe symptomer forårsaket av sykdom eller bivirkninger av gitt behandling, og gi behandling som skal styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse.
Behandling av alvorlige sykdommer og lidelser skal skje i samarbeid med, og i forståelse med, pasientens lege når pasienten er myndig og har samtykkekompetanse etter pasientrettighetsloven.
Alternative behandlere kan ikke
* utføre medisinske inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko for pasienten (lovens § 5)
* behandle allmennfarlige smittsomme sykdommer (lovens § 6)
* behandle andre alvorlige sykdommer og lidelser (lovens § 7)
Taushetsplikt: Loven gir også utøvere av alternativ behandling taushetsplikt (lovens § 4), som i lov om helsepersonell fra 1999. Alternative behandlere har like strenge krav til behandling av opplysninger som helsepersonell. Man kan for eksempel ikke ta med seg identifiserbare opplysninger hjem.
-----
Har stor tro på udokumentert hjelp
Selv uten bevis for at det virker, oppsøker nesten halvparten av oss alternativ behandling.
Nordmenn ligger på verdenstoppen når det gjelder helse og levealder, vi er friskere og lever lenger enn våre forfedre - og vi er storforbrukere av helsetjenester. Også alternativ behandling.
- Som healer formidler jeg universell energi (reiki) til klienten slik at naturlige livsprosesser blir startet, noe som igjen vil helbrede eller forbygge sykdommer, forklarer Sverre Buer. Dette gjør han ved å holde hendene på eller like over pasienten.
Selve begrepet alternativ behandling er ikke lett å definere, og bredden av behandlingstilbud er både stor og uoversiktlig. Aftenposten vil i en artikkelserie se på utbredelsen av alternativ behandling og alternativ medisin i Norge, og hva som egentlig gjøres av forskning på alternativ behandling. Det statlige ansvaret ligger hos Nasjonalt Forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved Universitetet I Tromsø.
Stabil pengebruk
Omfanget er stort, og brukerne er mange. De siste tilgjengelige tall er hentet fra en undersøkelse i 2012 gjort av NAFKAM og viser at nordmenn brukte 4,7 milliarder kroner på alternativ behandling, alternative selvhjelpsteknikker og kjøp av urter og naturlegemidler.
I beløpet inkluderer NAFKAM 3,8 milliarder til besøk hos alternativ behandler, 380 millioner til alternative selvhjelpsteknikker som yoga og tai chi og 600 millioner til bruk av urter og naturmidler. Mange går til massasje, færre til homeopat. 45,3 prosent av Norges befolkning oppgir å ha oppsøkt alternativ behandler det siste året.

At det ikke stilles krav til medisinsk kompetanse for å utføre alternativ behandling av syke mennesker mot betaling, kan du lese mer i vår neste sak i serien.
NAFKAMS direktør, professor dr.med. Vinjar Fønnebø, forteller at tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2008 viser svært lik pengebruk som det NAFKAM fant i 2012:
- Kostnadene ser ut til å ha vært stabile de siste årene, noe som også stemmer med NAFKAMs andre undersøkelser av bruk av alternativ behandling blant nordmenn, sier han.
Velger alternativt i tillegg
Nordmenn kan regne med å bli blant verdens eldste, vi er friskere og lever lenger enn våre forfedre - og vi er storforbrukere av helsetjenester. De fleste som oppsøker alternative metoder som for eksempel akupunktur, Rosenterapi eller homeopati, gjør det ikke som et alternativ til å oppsøke fastlegen. De gjør det i tillegg. Man vet en del om hvem brukerne er, og kvinner er i flertall.
«Brukerne av alternativ behandling lever sunnere enn befolkningen for øvrig, de røyker mindre, spiser mer frukt og grønt og mosjonerer mer enn andre», skriver fysiologiprofessor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo i boken Snåsakoden. En kunnskapsbasert guide til alternativ medisin.

Og videre: «Det var for meg overraskende at den alternative bruker har bedre utdannelse, tjener mer, lever sunnere, og altså også er større bruker av spesialiserte skolemedisinske tjenester, som de til og med har ganske stor tillit til».
Mener pasientene lures
Gundersen mener sårbare pasienter lures til å bruke penger på useriøse behandlingsmetoder.
- Jeg tror på kunnskap, og for meg representerer mange av de alternative påstandene en ikke-kunnskap, sier Gundersen. I boken beskriver han vitenskapelige grunnmetoder som kan hjelpe oss til å stille kritiske spørsmål og foreta gode valg.
Og for å forstå hvorfor vitenskapelig forskning på medisinsk behandling må skje på bestemte måter for å være kunnskapsproduserende, må man også forstå fenomenet placebo. Språklig baserer det seg på det latinske ordet placere, som betyr å behage. I den bøyde formen placebo betyr det «jeg kommer til å behage».
For placebo beskriver det fenomenet at nesten all medisinsk behandling, hvor virkningsløs den enn måtte være, får pasienten til å føle seg bedre. Den virker ikke mot sykdommen, men den behager. I noen tilfeller gir den også objektive målbare endringer i kroppens biologi. Den psykiske forventningen av å få medisinen virker på de biologiske systemene i kroppen.
- Legene må lære å ta seg tid
Lege Anders Danielsen Lie mener det er mange forståelige grunner til at nordmenn bruker 3,8 milliarder kroner på alternativ behandling selv om man ikke kan dokumentere effekten. Han poengterer at medisin er et skjørt fag, vitenskapelig sett, med store metodeproblemer på alle nivåer.
- Programmer av typen Hjernevask og Folkeopplysningen er nok et utslag av «hard science»-bølgen i akademia og populærvitenskap, men som en god kirurg sa til meg: «Å være lege er å ta avgjørelser på sviktende grunnlag». Vi er lært opp i en hard, naturvitenskapelig tradisjon, men når du begynner å praktisere, kommer du ut i en hengemyr av diffuse problemstillinger og manglende fasitsvar.

Om hovedårsaken til at så mange trekkes mot alternative behandlingsmetoder, sier han:
- Fordi mange pasienter føler seg oversett og misforstått av leger med dårlig tid. Veldig mange har sammensatte plager som det ikke finnes god behandling for. Derfor er det et marked for behandlere som tar seg god tid, får pasienten til å føle seg sett og er flinke til å få mest mulig ut av placeboeffekten, sier Danielsen Lie.
- Hva kan skolemedisinere lære av alternativ-behandlerne?
- Jeg tror vi ofte kan lære å gjøre noe for pasientene uten å ha en konkret, virksom behandling. Nøkkelord er tid og god kommunikasjon. Det høres veldig banalt ut, men det finnes forskning som tyder på at både allmennleger og spesialister kan få mer ut av sin praksis ved å bli mer bevisste på dette. I en god del tilfeller vil det være en bedre løsning enn medikamenter.
- Du har selv stilt spørsmål ved om alternativ medisin kan være et supplement i behandlingen av banaliteter ingen lege har noen kur for? Hva mener du?
- For meg er det ikke noe stort problem om folk vil bruke penger på udokumentert behandling for symptomer og plager jeg som lege ikke har noe særlig å tilby for - annet enn grundig og tilstrekkelig diagnostikk, trøst og veiledning. Men jeg mener at pasienter i prinsippet bør få kvalitetssikret informasjon om hvorvidt den behandlingen de betaler for, har dokumentert effekt eller ikke.
- Bør skolemedisinen inkludere mer alternativ medisin?
- For meg er alternativ medisin pr. definisjon udokumentert medisin. Derfor synes jeg ikke det er noe poeng å inkludere alternativ medisin i tradisjonell medisin, sier Danielsen Lie.
Han mener alternativbølgen er et opprør mot hvordan mange opplever å bli møtt som menneske og har skrevet flere innlegg om dette i Aftenposten.
- Hvordan bør legene møte dette?
- Argumentet for at alternativ medisin virker er jo ofte at «det funker for meg». Medisinsk kunnskap forskes frem på gruppenivå, og det er ofte utfordrende å benytte denne kunnskapen i møte med enkeltpasienten. Mange mennesker føler at vi leger ikke ser dem som unike individer. Det må vi bare jobbe med, samtidig som vi må fortsette å gi den behandlingen som har best dokumentert effekt.
- Hvorfor er skolemedisinen så akterutseilt i placebomarkedet?
- I skolemedisinen er vi mest opptatt av det som virker BEDRE enn placebo. All behandling har placeboeffekt. Men jeg tror vi leger kan lære oss å bli flinkere til å gi pasienter en bedre opplevelse når de møter oss. Lindre, oppmuntre, mobilisere egne ressurser og stimulere til mestring. Det er vi ikke alltid så gode til, selv om vi vet mye om helse, sykdom og medisinsk behandling, sier lege Anders Danielsen Lie.
Kilder:
http://www.nifab.no, http://www.nafkam.no, http://www.uit.no, http://www.legeforeningen.no, Aftenpostens tekstarkiv.
Kristian Gundersen: Snåsakoden, En kunnskapsbasert guide til alternative medisin, Aschehoug, 2013
Gunnar R. Tjomlid: Placebodefekten, Hvorfor alternativ behandling virker som det virker, Humanist Forlag, 2013
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt ... wtfd0rCa_-