
Jeg har sett på en dokumentar som heter The Dhamma Brothers.
En dokumentar fra et fengsel i Alabama, der fangene får prøve et
Vipassana (meditasjon) kurs over 10 dager.
Man kunne ha plukket mange tema fra denne dokumentaren å lage et innlegg om,
men jeg skriver om det som gjør meg så eitrende forbanna når det gjelder kristendommen!
Dømmingen, makten og det at mange av disse som føler seg så mye mer verdt og viktig enn andre, pga at de tror på Gud og Jesus. (Vet dette ikke gjelder alle ...)
I Alabama er det kristendommen som er hovedreligionen, og den holder de godt fast ved.
Så godt at de ikke stiller seg så veldig åpent for nye ting.
Og iallefall ikke noe fra Buddismen.
Men Vipassana fikk prøves ut en runde, og ting fungerte veldig bra.
Flere av fangene ble satt fri. Ikke utenfor murene, men i seg selv.
Men så feiget fengslet ut pga folk var bekymret for at fangene praktiserte buddisme!
Og fangene fikk ikke lov til å meditere lengre. Selv om det var til stor hjelp.
Fangene mediterte i all hemmelighet en stund, redd for hva som hendte hvis de ble oppdaget.
Hvorfor i all verden er det så vanskelig for kristendommen å akseptere ting som hjelper?
Det er da ikke noe ugudelig med det å gå inn i seg selv?!
Det provoserte meg veldig også at de kristne menneskene kunne hogge armen
av de som var innsatt. Er det en kristen ting å gjøre?
Hva med medmenneskligheten og det å tilgi?
Jeg synes de innenfor murene gjorde et bedre inntrykk enn de utenfor murene faktisk.
De var iallefall åpen for å prøve, når de først fikk muligheten!
Her er traileren til dokumentaren:
Filmen ligger sikkert ut på nettet.
Den ligger også på Netflix.