Vil du ha en plass å diskutere uten at spøkelser, ufo og slikt flagrer rundt øra ?

Asbjørn har opprettet et nytt forum, som ikke har slike tema.
Også dette nye forumet er gratis å bruke.

Se:
https://www.paran.no/discuss

Oppe i høyre hjørnet i denne meldingen er et kryss som blir synlig når du flytter musepekeren nær det.
Der kan du lukke denne meldingen.

Fakta, teori & skepsisMå skrive om menneskenes historie

Det er generelt altfor lite fakta og skepsis blant mennesker som studerer det åndelige. Her herjer diskusjonene rundt den viktige vitenskapelige biten.

Moderatorer: Asbjørn, Mod Fakta og, mod_spøkeguiden

Send svar
Morris
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg i tema: 1
Innlegg: 1080
Startet: 15 Nov 2012 14:05
11
Kjønn (valgfri): Humanoid ♂
Har takket: 390 ganger
Blitt takket: 557 ganger

#560601 Må skrive om menneskenes historie

Innlegg av Morris »

– Vi må skrive om menneskets historie, hevder forsker. – Det går for fort, mener andre forskere
(Bilde: Kan dette fortidsmennesket hatt tanker om livet etter døden? Brukte de verktøy til å lage kunst? Ja, mener forskerne bak utgravningene. Foto: Science Photo Library / NTB)

Homo naledi er en ny menneskeart som gjorde ting bare Homo sapiens er kjent for, ifølge tre nye studier.

Denne artikkelen ble først publisert på forskning.no.

For ti år siden fant Lee Berger en ny menneskeart dypt nede i en grotte. I årene etterpå har teamet hans funnet mer: graver, verktøy, bål og kunst.

I en ny Netflix-dokumentar fortelles en oppsiktsvekkende historie om disse menneskene, kalt Homo naledi:

For 250.000 år siden levde et kortvokst folk i Sør-Afrika. De var rundt 150 centimeter høye, svært tynne, med lange armer og ben. De gikk oppreist, men var gode klatrere.

Når en av nalediene døde, bar de andre ham med seg til fjellet. Der gikk de inn i en dyp grotte, mens de hjalp hverandre med å bære den døde kroppen. Ferden gikk så langt innover som det var mulig å komme, gjennom trange passasjer og åpne rom. De fant veien i mørket ved å tenne opp små bål underveis. De klatret opp en bratt vegg, klemte seg gjennom en trang åpning og klatret videre ned en trang, 12 meter dyp sjakt, fortsatt med den døde mellom seg. Så var de framme.

I det innerste rommet brukte de hender og steiner til å grave et ovalt hull. Der la de den døde.

På inngangen til gravplassen brukte de steinverktøy til å risse streker på veggen. Et naledi-barn ble gravlagt med et slikt verktøy i hånden.

Tversnitt av Rising Star-grotten, der Homo naledi-fossilene ble funnet i Dinaledi-kammeret. Det ligger 80 meter i rett linje fra grotteåpningen, men turen inn går langt fra rett fram. Den første utfordringen er den trange passasjen som kalles Superman's Crawl. Der må man åle seg fram med en arm framover og den andre tett til kroppen. Deretter må man krabbe opp en 15 meter bratt vegg, kalt drageryggen, før man åler seg ned en 12 meter dyp sjakt som bare er 20 centimeter bred. Så er man fremme i Dinaledi, der man har funnet en mengde skjeletter. (Illustrasjon: Animalparty / Wikimedia Commons, CC BY 4.0)
Tversnitt av Rising Star-grotten, der Homo naledi-fossilene ble funnet i Dinaledi-kammeret. Det ligger 80 meter i rett linje fra grotteåpningen, men turen inn går langt fra rett fram. Den første utfordringen er den trange passasjen som kalles Superman's Crawl. Der må man åle seg fram med en arm framover og den andre tett til kroppen. Deretter må man krabbe opp en 15 meter bratt vegg, kalt drageryggen, før man åler seg ned en 12 meter dyp sjakt som bare er 20 centimeter bred. Så er man fremme i Dinaledi, der man har funnet en mengde skjeletter. (Illustrasjon: Animalparty / Wikimedia Commons, CC BY 4.0)
Små hjerner, avanserte handlinger
Homo naledienes gravplass i Rising Star-grotten gjør at historien om mennesket må skrives om, ifølge Lee Berger i Netflix-dokumentaren. Han er tidligere professor ved University of Witwatersrand i Sør-Afrika, nå ansatt i National Geographic.


ANNONSE
Funnene våre viser at Homo naledi gravla sine døde, tenkte på livet etter døden og lagde kunst, sier han.

Hittil har forskerne ment at det var Homo sapiens, med velutviklede, store hjerner, som begynte med ritualer og verktøy.

Homo naledi har små hjerner, en tredjedel av våre. De er på størrelse med en appelsin.

Når mennesker md små hjerner hadde kapasitet til åndelighet, verktøylaging og kunst, må vi revidere vår forståelse av hjernens betydning og utvikling, hevder Berger-teamet.

– Kanskje handler det ikke om størrelsen om hjernen, men mer om hva hjernen brukes til, sier en av forskerne i Berger-teamet i dokumentaren.

Lee Berger med en modell av hodeskallen til Homo Naledi. Foto: James Oatway / Reuters / NTB
Lee Berger med en modell av hodeskallen til Homo Naledi. Foto: James Oatway / Reuters / NTB
Drar tolkningene for langt
Forskere innen arkeologi og paleontologi verden over har vært skeptiske til tolkningen av funnene i Rising Star-grotten. De har heller ikke blitt overbevist av tre studier som nylig ble publisert av Berger-teamet.

De aller fleste mener at funnene i grotten er interessante og lovende, men Berger drar det for langt, mener kritikerne. Det går for fort. Han har konkludert alt for tidlig uten tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon. Det er mest spekulasjoner, mener de.

Det er funnet en mengde skjelettrester i grotten. I alt mer enn 1500 deler fra 15 ulike individer.

De viser at Homo naledi er en ny menneskeart, som er en kvart million gammel, skriver Berger-teamet.

Andre forskere mener at det heller kan være en variant av Homo erectus, en annen av våre fjerne slektninger. Dateringen av skjelettrestene er ikke bekreftet.

Ingen rett linje fra ape til menneske
Tidligere ble utviklingen fra ape til menneske tegnet opp som en rett linje, der hjernen stadig blir større og kroppen utviklet fra klatring til gange. Så enkelt er det ikke, viser funn av mange nye menneskearter de siste tiårene.

Utviklingen gikk heller i flere retninger, der ulike menneskearter bukket under, mens Homo sapiens klarte seg.

Homo naledi kan være fjerne eller nære slektninger av Sapiens. De ligner på oss. De gikk oppreist, hadde tomler og tenner som er ganske lik våre. Men det er også store forskjeller, som utstående kjeve, apeaktig nese og en kropp godt egnet til klatring.

Men om disse menneskene gravla sine døde og brukte verktøy, ja, da er de er nærmere oss på familietreet.

Kan det ha vært dyr eller flom?
De gravla sine døde, hevder Berger og kollegaene både i de vitenskapelige artiklene og i Netflix-dokumentaren.

Den hittil eldste graven er funnet i Kenya. Der ble et Homo sapiens-barn gravlagt for 78.000 år siden. Homo naledi-gravene skal være 160.000 år eldre.

Aurore Val, en forsker som selv var med på utgravingene i Rising Star-grotten, mener at det ikke er mulig å slå fast at skjelettene lå i graver.

Det finnes heller ikke solide bevis for at de døde ble båret inn slik Berger-teamet beskriver. Grotter endrer seg over tid og det kan ha vært andre innganger før, skriver Val i en studie fra 2016. Hun mener det må flere undersøkelser til for å utelukke at dyr eller en flom har ført kroppene inn i hulen.

Vi har strenge krav i arkeologien for å kalle noe en grav, skriver en gruppe forskere i en artikkel på nettstedet Conversation.
Må se tegn til planlegging
Kravene er viktige for å skille graver fra andre samlinger av menneskeben, for eksempel i hulen til et rovdyr eller i oversvømte grotter.

Forskerne mener at de grunne naledi-gravene heller kan være naturlige fordypninger i bakken, der skjeletter har ligget og så blitt trampet på.

I en planlagt gravlegging blir jord lagt over kroppen, og det gjør at skjelettet forblir intakt og ligger i anatomisk orden, skriver forskerne i Conversation. De mener at Berger ikke har dokumentert at dette er tilfelle i gravene i Rising Star-grotten.

Dessuten må det være tydelig bevis på at den døde er lagt i graven på en måte som ikke kan være tilfeldig. Barnet i graven i Kenya var pakket inn i et klede, og hodet var plassert på en pute.

Naledi-barnet fikk med seg et verktøy av stein i graven. De må ha tenkt at det skulle brukes i livet etter døden, hevder Berger-teamet.

Det tror ikke de andre forskerne på. Graven med barneskjelettet og verktøyet er enda ikke gravd ut, men er gjennomlyst av spesialrøntgen.

Det er vanskelig å se om steinen har merker etter bruk. Det kan være en helt vanlig stein, skriver kritikerne.

De er heller ikke overbevist av hulekunsten som blir presentert på Netflix og i studiene.

Forsiden og baksiden av steinen som ble funnet ved restene av et barn. Bildet er laget fra røngtenbilder. (Foto: Lee Berger et al, CC BY-SA)
Forsiden og baksiden av steinen som ble funnet ved restene av et barn. Bildet er laget fra røngtenbilder. (Foto: Lee Berger et al, CC BY-SA)
Inn i kammeret for første gang
I Netflix-dokumentaren ser det ut som Lee Berger selv oppdager strekene, kryssene og firkantene ved inngangen til gravkammeret.


Den tolv meter dype sjakten ned til det innerste rommet er trang, omfanget er på størrelse med en middagstallerken. Da noen klatrere for ti år siden viste Berger bilder av fossilene, skjønte han at dette kunne være noe, men han var selv for stor til å komme seg ned sjakten.

Han annonserte derfor etter spinkle arkeologer til utgravingen, mens han selv ledet arbeidet via mikrofon og videoovervåking.

Nå, ti år etter – i dokumentaren, ser vi han gå ned for første gang. Det er en strabasiøs klatretur, men øyeblikket er stort når han selv kan se rommet med gravene.

– Men se hva vi har her. Dette er definitivt risset inn. Det er symboler, sier han begeistret. Og følger opp med at merkene på veggen kan ha blitt laget med verktøyet de fant i barnegraven.

Utsnitt av fjellveggen der merkene er risset inn - eller har kommet naturlig. (Foto: Lee Berger et al, CC BY)
Utsnitt av fjellveggen der merkene er risset inn - eller har kommet naturlig. (Foto: Lee Berger et al, CC BY)
Små hjerner, stor kunst?
Det er slike raske konklusjoner som gjør andre forskere skeptiske.

Tidligere har helleristinger og hulekunst kun vært knyttet til Homo sapiens og slektninger med store hjerner. Å lage kunst betyr abstrakt tenking og kunne kommunisere med symboler.

Om Homo naledi med sine appelsinstore hjerner har risset inn symboler på veggen, er det banebrytende.

– Hvis det viser seg å være riktig, vil det være med på å bryte ned den siste delen av selvbildet vårt av Homo sapiens som helt unike, sa dansk professor Peter C Kjærgaard i et intervju om funnet.

Merkene på veggen i Rising Star-grotten er ikke datert.


Kan ha vært andre mennesker
Det finnes mange teknikker for å datere merkene, sier kritikerne. Før vi vet hvor gamle de er, går det ikke an å påstå at de ble laget av Homo nalediene. De kan også ha blitt risset inn av en annen menneskeart på et senere tidspunkt.

Det er ekstremt vanskelig å datere merker på glatte steinoverflater, skriver Berger-teamet i sin nye studie. Men det finnes ikke tegn på at andre menneskearter har vært inne i kammeret, før grotteklatrere gikk inn i vår tid.

Det finnes heller ikke merker andre steder i grotten enn akkurat ved gravplassen.

I dokumentaren ser vi at arkeologene finner jord med rester etter bål.

Det er logisk, sier Lee Berger. De kan ikke ha gått rundt i hulen i stummende mørke.

Heller ikke disse bålrestene er sikre eller datert.

Stort funn uansett
Lee Berger er en kontroversiell paleontolog. Han går skråsikkert og bredt ut i mediene før han skriver vitenskapelige artikler. Det alene bekymrer andre forskere.

Til gjengjeld deler han data og bilder med alle, slik at flere forskere tidlig får del i funnet.

Om vi skal skrive om menneskets historie, kreves det sterke bevis. Slik er det i forskningens verden, ifølge Peter C. Kjærgaard. Han tror det vil gå flere år før forskerne blir enige om Homo naledi.

Funnet er uansett stort og enestående.

– Uansett hva konklusjonen blir, er funnene interessante. De vil skrive nye og veldig spennende kapitler av menneskets historie, mener Kjærgaard.

https://www.abcnyheter.no/helse-og-livs ... e-forskere
Antall ord: 2016

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Send svar

Returner til “Fakta, teori & skepsis”