Metodisten skrev:zind skrev: Når jeg fikk besøk av en utenomjordisk falt det hele litt på plass
Zind... mener du det ? :mozilla_surprised:
I så fall bør du jo si litt omdet syns jeg.
Jeg angret ganske bra på at jeg hadde skrevet det der i det jeg trykket på ok-knappen! hehe, men gjort er gjort og spist er spist. Har du sagt A får du si B... ahem
Nå hadde jeg jo eeeegentlig sluppet unna når tråden døde ut litt, men jeg hadde allerede skrevet et svar til deg jeg ikke rakk å skrive ferdig før jeg reiste bort. Har gått glipp av alt drama og hva som har skjedd, men du bør pokker meg fortsatt være her for å lese dette meto!
Jeg har skrevet om denne hendelsen et par ganger før på forumet her, nettopp fordi det til dags dato er en av de sterkeste opplevelsene i mitt liv. Det begynte med at jeg over et par uker kjente at jeg hadde noen med meg. Følelsen av nærvær ble bare sterkere og sterkere for hver dag som gikk. En dag var jeg ikke lenger i tvil om at det var noen der, så jeg snudde meg i retningen der denne skikkelsen var og fikk opp et bilde av hvem det var. Jeg har aldri følt meg så trygg og "hjemme" som i de få øyeblikkene det varte. Jeg kan fortsatt ikke si nøyaktig hvem "han" var, men jeg kjente en sterk connection til vedkommende. Han var ikke fra denne planeten, selv om utseende var relativt menneskelig. Slankere og litt annerledes ansiktstrekk. Det var som om jeg fikk overført en slags beskjed om at "jeg er med deg". Jeg tegnet umiddelbart ned en skisse av det jeg hadde sett i ei notatbok jeg alltid hadde med meg på den tida
Noen uker eller en måned senere skulle jeg møte kusina til mamma for første gang, noe jeg gledet meg veldig til siden mamma hadde fortalt hun var synsk. Vi snakket om fast og løst og egentlig ikke noe alternativt, inntil hun gikk forbi meg akkurat i det jeg bladde forbi DEN skissa i boka mi. Hun utbrøt "men det der er jo hjelperen din!". Da begynte parapraten å gå ja, hehe. Hun fortalte litt om ting hun hadde sett om fremtiden og fortalte hun kunne se tidligere liv. Det påstod hun også at datteren hennes, som også var med, kunne. Da jeg spurte de om de kunne se noen tidligere liv på meg husker jeg at de ble så rare. Jeg ble nesten bekymret et øyeblikk, men det endte med at de begge mente dette var første livet mitt, eller et av de første her på jorden. Skal jeg være ærlig følte jeg meg skikkelig snytt! Tenke seg til, nybegynnersjel og første liv... gnåh, jeg følte meg jo som en litt eldre sjel enn det
Egentlig er det jo ikke sant at jeg trakk konklusjonen om noe som helst i det jeg så dette vesenet, men det var første og sterkeste opplevelsen ift det. Kombinert med ting jeg fortalte mamma når jeg var liten, som at det ikke var noe å bekymre seg for fordi det finnes mange her på jorda fra andre planeter for å hjelpe til, og ting jeg har opplevd i senere alder peker litt mot at jeg kan ha levd noen liv et litt annet sted enn akkurat her på jorda. Det høres så søkt ut at jeg helst ikke nevner det, enda mindre skriver om det på et forum, men shit au. I mine øyne er det ikke utenkelig at det finnes tusenvis av bebodde planeter der ute, og jeg tror så absolutt mange av de er reinkarnert på jorden i disse tider.
Når jeg i sommer dro til ei spesiel dame rablet hun i vei om alt dette og andre syke ting jeg aldri har fortalt noen. Jeg ga ingen hint, fortalte henne ingenting på forhånd og hun visste ikke navnet mitt før jeg kom dit (hun hadde uansett ikke kunnet finne informasjonen hun ga meg, men for oppklaringens skyld), hun er the real deal og antagelig den eneste jeg har møtt med evner og kontakt av det slaget. Jeg skal ikke gå inn på de temaene der, dette er et profilert medium i norge som sa at dette var en reading så utenom det vanlige at hun påpekte at dette sjeldent skjer og at vi bør la enkelte ting bli mellom oss. Ikke at det er så farlig, det blir bare så høytsvevende. Det er kun en planet jeg virkelig har følt meg tiltrukket av, og strengt tatt er det så lite informasjon å finne om denne at det overrasket meg stort når mediumet nevnte det. Jeg forstod faktisk ikke hva hun sa før det hadde gått rundt fem minutter, når jeg ba henne gjenta det og satt lamslått i sofaen og tenkte hvor sinnsykt det var at hun nevnte akkurat DET ordet, som jeg kun har hørt en eller to andre personer uttale og da kun fordi jeg hadde snakket om det først. Jaja, jeg kunne kommet med mange eksempler, men det blir uansett bare ord for de fleste. Men det var en liten brøkdel av den historien, min lengsel etter et sted som er så annerledes enn her og litt av det jeg har opplevd
