Asbjørn skrev:Dersom barnet som ble hjertetransplantert fikk vite at donoren ble drept, - vil nok det i seg selv kunne medføre mareritt ! ( "hjertet du har inni deg, er fra en unge som ble drept av en ....." )
På samme måte som voksenfilmer kan gi barn mareritt...
Bare nevner det, - så det også blir tatt med i betraktningen,...
A
Enig.
Men det er relativt sjelden man får vite hvem donoren er (de har krav på å få være anonyme, samtidig som de ikke har bestemmelsesrett ifht
hvem organene skal gis til). Uansett fortelles det at jenta kan beskrive morderen som igjen førte til pågripelsen.
Ved å google "Cellular memory" finner man mange sider som omtaler dette "minnet" mer og mindre vitenskapelig, samt mange historier om folk som endrer adferd (mtp matvaner, musikkvaner mm) etter å ha fått nye organer.
Jeg tenker jo at det vil være normalt å endre seg på mange vis etter å ha vært mer eller mindre død for så å få sjansen til å starte livet på nytt etter en transplantasjon. Men det er så mange som forteller om spesifikke endringer som ved videre undersøkelser viser seg å være særtrekk fra donoren at man burde vurdere om det faktisk er noe i dette med "celleminne".