Fakta, teori & skepsis ⇒ Debatt, Finnes gud?

[David Skywalker]

BA:

Det som kjennetegner barndommen er kunnskapsløshet og lettlurthet.

Jeg har gitt deg gratis råd om du(eller andre) skulle komme i en dyp personlig krise så er nøkkelordet å gå tilbake til barndommen sfærer..jobbe med den.
Barn har mye kunnskap og visdom i sin baggasje - men hovedproblemet ligger i kommunikasjon - fordi de har ikke særlig utviklet språk som de voksne.
I andre planeter - galakser - sfærer som er mye mer avansert og nærmere den kosmiske familie - så vet de voksne at barna har endel kunnskap og visdom fra andre liv - andre sfærer osv...og de vet hvordan (telepatisk) å hente slik informasjon. Det er vanlig i andre sfærer - det vil bli mer og mer vanlig også her på Jorden etterhvert. Jeg kan tune meg inn i barndommens sfærer - jeg vet av erfaring. Jeg kunne ikke fortelle mine foreldre det jeg fikk opp fordi jeg manglet språk for det og for det andre jeg visste at de ikke var åpne for det.......

[ludoburgero]

Hehehehe....hvordan kan en person med lukket sinn plutselig få inn himmelske sfærer hvor englene eksisterer - får inn andre interdimensjonelle sfærer i sitt sinn og bevissthet ha et lukket sinn?

Fantasi og hallusinasjoner betyr ikke åpenhet.

Resten av innlegget var kun svada om misforståelser om åpenhet og lukkede sinn.

Return to Innocence.....til din barndom kjære deg...nøkkelen for deg er å tune deg inn på den åpenheten som du har mistet.....en sjelebit kan man si... :mozilla_cool: Det du sier her er i din bevissthet - din sannhet. Men jeg har en annen sannhet i min bevissthet. Og den spiller på lag med barndommens sfærer......mektige krefter - kjære deg. :mozilla_cool:

Det som kjennetegner barndommen er kunnskapsløshet og lettlurthet.

Nåå, BA.
Er det nå ikke slik at det også er mye mer som kjennetegner barndommen?
Hvorfor lengter vi alle tilbake, og hvorfor har vi nostalgi?

Det er mye mer mellom himmel og jord, og det er mye mer i et barns sinn enn kunnskapsløshet og lettlurthet. Faktisk var jeg utrolig skeptisk som barn, så akkurat det faktum strider på alle måter slik jeg selv var, og jeg husker godt hvordan jeg var som barn, hva jeg tenkte og hvordan jeg ressonerte i min tankegang. Jeg var full av tvil og det førte igjen til fortvilelse til sine tider. Barndommen belyser ihvertfall for meg én viktig ting; nysgjerrigheten, renheten, og ikke all infovoldtekten, ikke all kunnskapen som du her nevner - kunnskapsløshet; det klinger negativt, gjør det ikke? Det er ikke bare det. Snuppedilla er inne på noe her tidligere i tråden - det ubesvarte. Og hvem kan si at man som barn ikke vet mer enn som voksen? Det man vet er jo ting man har fått høre av andre, det er idéer fra andre menneskers hoder. Når vi er barn har vi først og fremst våre foreldre å forholde oss til, og de kan nok de fleste av oss stole på. Når vi blir eldre og "løsriver" oss fra foreldrene på sett og vis, så erstattes dette forholdet til autoriteter. Og for noen gjennom barndom også religion, noen tar vare på den.

Hva vi vet er ikke så interessant - hva vi ikke vet er mer interessant.
Da har vi noe mer å finne utav. Og finner vi ikke utav det, kalles det noen ganger for mysterier. Og hva er vel mer spennende enn mysterier?

[Dr. Doktor]

Hva vi vet er ikke så interessant - hva vi ikke vet er mer interessant.
Da har vi noe mer å finne utav. Og finner vi ikke utav det, kalles det noen ganger for mysterier. Og hva er vel mer spennende enn mysterier?

Har ingen anelse, men det er sikkert derfor det er viktig å ikke henge seg opp i dogmer og grunnløse forestillinger.

[Quist]

BA:

Det som kjennetegner barndommen er kunnskapsløshet og lettlurthet.

Jeg har gitt deg gratis råd om du(eller andre) skulle komme i en dyp personlig krise så er nøkkelordet å gå tilbake til barndommen sfærer..jobbe med den.
Barn har mye kunnskap og visdom i sin baggasje - men hovedproblemet ligger i kommunikasjon - fordi de har ikke særlig utviklet språk som de voksne.
I andre planeter - galakser - sfærer som er mye mer avansert og nærmere den kosmiske familie - så vet de voksne at barna har endel kunnskap og visdom fra andre liv - andre sfærer osv...og de vet hvordan (telepatisk) å hente slik informasjon. Det er vanlig i andre sfærer - det vil bli mer og mer vanlig også her på Jorden etterhvert. Jeg kan tune meg inn i barndommens sfærer - jeg vet av erfaring. Jeg kunne ikke fortelle mine foreldre det jeg fikk opp fordi jeg manglet språk for det og for det andre jeg visste at de ikke var åpne for det.......

Det er kostelig å lese dere! Ren underholdning! Jeg har nu hatt kontakt med mine sfærer der ute i rummet, telepatisk, og har fått min daglige oppdatering: ¤#¤ØLO(MJ. Dette må selvsagt kodes først siden det er zipmeldinger som må pakkes opp, men den siste meldingen jeg fikk, fortalte på nynorsk at vi ligger langt etter her nede på Jorden og man ønsket oss lykke til med jordbærhøsten. De sa at det ville bli lite sne på marken i hele sommerhalvåret, men det ville bli noen bølger på kysten og Olsok ville bli feiret som vanlig.

Jeg skulle også hilse fra Gud som sa at han gremmet seg storligen!

[Dr. Doktor]

Haha, der tar du feil. Jeg brukte nemlig ekte narkotika, sånn som de hadde i gamledager, for å få min informasjon, men den var en helt annen. Jeg kan dessverre ikke dele den med deg. Du er ikke åpen og fri nok. Legg av deg dine sinsgifter og ta narkotika. Først da vil du se.

[BA.]

Det som kjennetegner barndommen er kunnskapsløshet og lettlurthet.

Nåå, BA.
Er det nå ikke slik at det også er mye mer som kjennetegner barndommen?
Hvorfor lengter vi alle tilbake, og hvorfor har vi nostalgi?

Jovisst. Store hoder i forhold til kropp er et kjennetegn, men det er uvesentlig i forhold til diskusjonen her.

Nostalgi handler om at alt var så mye bedre før. At våre ungdommer elsker ingenting annet enn luksus og dovenskap. Unge menn og kvinner oppfører seg dårligere enn noen gang tidligere. De forakter alle autoriteter og viser ingen respekt for alder. Vår tids barn har blitt våre tyranner. De reiser seg ikke engang om en eldre person kommer inn i et rom, de er uforskammet mot sine foreldre og andre, de forstyrrer alle dannede samtaler mellom fornuftige mennesker, de har dårlige matvaner og er blitt til alle læreres skrekk.

Det har vi vel fordi vi husker så feil, det som jeg skrev ovenfor var et sitat fra Sokrates, og det har vært gjenganger siden den gang. Vår hukommelse er ikke feilfri, og vi glemmer lett hvordan vi selv var som barn/ungdom og forskjønner den tilstanden.

Det er mye mer mellom himmel og jord, og det er mye mer i et barns sinn enn kunnskapsløshet og lettlurthet. Faktisk var jeg utrolig skeptisk som barn, så akkurat det faktum strider på alle måter slik jeg selv var, og jeg husker godt hvordan jeg var som barn, hva jeg tenkte og hvordan jeg ressonerte i min tankegang. Jeg var full av tvil og det førte igjen til fortvilelse til sine tider. Barndommen belyser ihvertfall for meg én viktig ting; nysgjerrigheten, renheten, og ikke all infovoldtekten, ikke all kunnskapen som du her nevner - kunnskapsløshet; det klinger negativt, gjør det ikke? Det er ikke bare det. Snuppedilla er inne på noe her tidligere i tråden - det ubesvarte. Og hvem kan si at man som barn ikke vet mer enn som voksen? Det man vet er jo ting man har fått høre av andre, det er idéer fra andre menneskers hoder. Når vi er barn har vi først og fremst våre foreldre å forholde oss til, og de kan nok de fleste av oss stole på. Når vi blir eldre og "løsriver" oss fra foreldrene på sett og vis, så erstattes dette forholdet til autoriteter. Og for noen gjennom barndom også religion, noen tar vare på den.

Barn er fulle av spørsmål, og de følger gjerne opp med oppfølgingsspørsmål, og er til en viss grad skeptiske, men de er enkle å overbevise. Hvem kan med sikkerhet si de aldri har trodd på julenissen? Jeg kan det ikke for jeg husker ikke slike ting. Mine foreldre har fortalt at jeg avslørte julenissen i fireårsalderen, men jeg er ikke sikker på om jeg trodde på ham før dette, eller om jeg i ettertid trodde på andre julenisser.

Hva vi vet er ikke så interessant - hva vi ikke vet er mer interessant.
Da har vi noe mer å finne utav. Og finner vi ikke utav det, kalles det noen ganger for mysterier. Og hva er vel mer spennende enn mysterier?

Det vi vet er uhyre interessant. Det er hva vi kan bruke for å finne ut av alt vi ikke vet enda. Mysterier er ikke så interessante hvis vi vet vi aldri kan få svaret, det er letingen etter svar som er interessant. (My opinion.)

[Quist]

Hvem kan med sikkerhet si de aldri har trodd på julenissen? Mine foreldre har fortalt at jeg avslørte julenissen i fireårsalderen,(My opinion.)

Hva er dette for tøv. Avsløre julenissen. Julenissen finnes og jeg tror fullt og fast på julenissen. Det gjør alle med vett i hodet. Julenissen er dessuten en nær venn av meg og han besøker meg hver eneste jul, så kom ikke her med noen vranglærdom.

Jeg undrer meg på hvorfor du var så veldig skeptisk som barn? Noe må ha gjort deg veldig usikker og tvunget deg til stadige undersøkelser om alt mulig. Stakkars menneske. Har dette fulgt deg hele tiden senere?

[nesco]

A saying attributed to Jesus runs:

When you make the two one, and
when you make the inner as the outer
and the outer as the inner and the above
as the below . . .
then shall you enter [the Kingdom] . . . .
I am the Light that is above
them all, I am the All,
the All came forth from Me and the All
attained to Me. Cleave [a piece of] wood, I
am there; lift up the stone and you will
find Me there.

[madjava]

Ja...gud finnes viss gud er ei blanding av håp og fantasi utforma av menneska. Noko anna form for gud eller gudekraft vert mindre og mindre sannsynleg.

Siden du har fasitten, kan du scanne den og legge den ut på forumet så vi og kan se.

For å sjå må du åpne auga(spirituellt jungelord). For å skjønne må du åpne din bevissthet. Når du har lagt til sides dine skylapper og åpnet din bevissthet slik at du kan vurdere alle sider, vil svaret komme til deg bare du tilegner deg nok kunnskap.

Du har sannheten og svaret klart Madjeva..? har ikke livet lært deg at når alt kommer til alt så er virkeligheten tilsynelatende.. Selv nå rdu holder i et eple... kan det hende du drømmer... hehe

Klart svar jaffal, men sannheten påberoper eg meg ikkje.

Sjå forbi dine begrensninger og lytt til din kritiske sans...kvifor skulle virkeligheten være tilsynelatende?...er ikkje håpet og troens vinkling basert på det tilsynelatende?

[madjava]

Ja, klart det - men ikke sånn gammel mann som sitter oppe i himmelen et sted...
At vi har et vanvittig gudommelig potensialet i vår bevissthet - vårt sinn er ikke i tvil hos meg. Et annet ord for Gud er for meg - DEN STORE ÅND(som endel indianerstammer kaller denne kraften for som er både feminin og maskulin) - KRAFTEN(may the force be with you stammer fra virkeligheten..veldig konstruktivt ord:)) - KILDEN TIL ALT - DEN UENDELIGE SKAPERKRAFTEN osv osv...
Så summasumarum så er Gud for meg både maskulin og feminin i ett......en uendelig kraft i uendelig mange Univers.....

Så det du snakker så varmt om her, er utviklinga av ditt eige ego...både den maskuline og den feminine sida av egoet...

[madjava]

Å dyrke frem - sin gudommelighet - sitt gudommelige potensiale som har både med det maskuline og feminine å gjøre har jeg fått massevis av bevis for......Gud er et annet ord i mitt sinn - i min bevissthet ang den høyeste kraften som finnes i Universet. Jeg har erfart det mange ganger. Interaksjon med det gudommelige - åndelige - så får en bevis....om man ikke aksepterer det i sin bevissthet så helt greit. Da er det fasit i ens bevissthet.

Disse "bevisene" dine er overhodet ikke bevis, jeg kan garantere at det er misforståelser.

Det er slik at den som leter etter bekreftelser på noe åndelig finner det, og mens den som er åpen i sitt sinn også leter etter andre grunner for opplevelsene, så bruker den med lukket sinn enhver bekreftelse som "bevis" for sin egen oppfatning].

Hehehehe....hvordan kan en person med lukket sinn plutselig få inn himmelske sfærer hvor englene eksisterer - får inn andre interdimensjonelle sfærer i sitt sinn og bevissthet ha et lukket sinn? Det du ikke erkjenner og forstår er at du snakker om deg selv her..speiler ditt lukkete sinn. Og lukkete 3 øyne - pannechakra. Jeg kan leve meg inn som et lite barn fra barndommen(min egen) som var utroig åpen - fordi 3 øyet og pinealchakraet/pannechakra til barn er utrolig åpen - jeg snakker av erfaring. Det er ikke noe vitenskap og sånt kan si noe imot om ikke vit.mannen er åpen for åndelige emner og erfaringer. Og om ens 3 øyet chakra ikke blir stimulert(at en mediterer o.l. ) når man blir eldre så lukker man dører til vårt gudommelige og interdimensjonelle potensiale. Det er noen som snakker av erfaring og det handler ikke bare om tro. Men de erfarer det. Dette er noe ikke en vitenskap uten åndelig grunnmur kan si noe om. De kommer med "lukket sinn"-teorier....Av og til er du ufrivillig morsom,BA.....lukket sinn fru Blom..
Hva med å se på deg selv?Hvordan stimulerer du 3 øyet ditt - for å stimulere ditt gudommelige potensialet?Det er DU som har et lukket sinn....for det potensialet du har i deg som du fornekter.
Men i de sfærene du operer med så kan du ikke se det...du trenger skikkelig jordskjelv - berlinmurfall i ditt sinn - som er lukket for de åndelige sfærer. Men det blir som å snakke til en vegg. Men av og til er du ufrivillig morsom - lukket sinn... :mozilla_cool: Det finnes endel dogmer i Bibelen ja...men om man har interaksjon med det åndelige og gudommelige, som du fornekter i ditt sinn - et lukket sinn for det åndelige - så vil man også ha åpne forbindelser i de øvrige chakraene. Og de som fornekter de åndelige sfærer i livene sine har et lukket sinn - lukket 3 øye chakra....helt stengt.

Jeg føler med deg når du hele tiden skal avfeie åndelige - paranormale emner. Det er klart at det er noe som kan være humbug og svada - men veldig mye i den jungelen er virkelig. Men de som har et lukket sinn og ikke ønsker å åpne opp for åndelige sfærer vil jo fortsette i fornektelsesåndens mantraer....Jeg føler med deg fordi du har et veldig lukket sinn for det åndelige og har stengt dører til de sfærer du erfarte som barn......jeg vet av erfaring - fordi jeg kan leve meg inn som et barn - de har utrolig åpent sinn og forbindelser til åndeverdenen. Ingen kan fornekte det i mitt sinn,fordi jeg vet av erfaring. Jeg kan leve meg inn. Empati er en sterk side hos meg. Å jobbe med barn er noe jeg elsker å gjøre(jobbet endel i barnehage) fordi jeg kan lett tune meg inn på deres sfærer...de har endel egenskaper som mange voksne kan misunne dem om...den åpenheten de har og forbindelser til åndeverdenen er noe du har fornektet og det er synd å se det - men du klager ikke - så da har du valgt det - helt greit. Barn innehar egenskaper som det er fint å ha med seg som voksen også. Kombinasjon av det beste som barn og voksne er en kraftfull kombinasjon ang å "se" og "kjenne" på de sfærene som er i åndeverdenen. Og at vi er interdimensjonelle vesener. Lysvesener.

Nå nylig i en ayahuasca-seremoni så erfarte jeg enormt mye kjærlighetskraft og lys fra de himmelske sfærer. Engler rundt oss som viser oss at den største kraften som finnes i Universet er kjærlighet. Og kan åpne opp for det ene og det andre i vår bevissthet. Og ikke minst at vi er lysvesener. Da vi sang hymner - til hyllest for himmelske sfærer så ble alle ord og setninger utrolig levende. En kunne zoome inn på deres sfærer og det var utrolig flott erfaring. En kan bare få personlige bevis ang at åndeverdenen eksisterer. Det er det verste mantraet som finnes for en som har et lukket sinn - lukket barnesinn kan man også si. Ba - du har mye å lære av deg selv som barn - og du var utrolig mye mer åpen da - nå er du rimelig lukket. Trist å observere. Men du har valgt det. Så håper jeg du kan tune mer inn på hvor åpen du var som barn...noen er flinke til å ta med seg det i den voksne verdenen...

Å snakke av erfaring er også et mantra som er det verste en hører for en som har et lukket sinn - lukket forbindelser til åndelige sfærer....det handler så mye mer enn tro..viktig å ha tro på noe i alle sammenhenger - å ha med sinnet sitt...mentalt spesielt. Noen andre som husker deres barndom og hvor åpne dere var via 3 øyet blant annet? Jeg snakker av erfaring - barn er generelt mye mer åpen for de åndelige sfærer enn oss voksne - men vi kan jobbe med å vedlikeholde disse forbindelsene med åndelige metoder og verktøy. DMT er med å stimulerer pinealkjertelen når 3 øyet er åpent - via drømmer,nær-døden opplevelser,dype åndelige erfaringer/tranceerfaringer - og det finnes i Ayahuasca-blandingen blant annet. DMT er et av de mektigste stoffene vi har i hjernen ang åpning av 3øyet og pinealkjertelen. Noen vitenskapsmenn vet det - men BA og co fornekter det fordi de har lukket sinn ang det åndelige og glemmer noe fra barndommen som er naturlig å ta med seg om man skal være åpen for åndeverdenen.

Så du PlantSpirit er liksom åpen med den lukka holdninga du legger fram her? Ser du ikkje sjølv kor lukka og einspora du er på at dine rusopplevelser er den einaste sannhet? Åpenhet er å ikkje låse seg fast til egne bekreftelser og føre dei fram som bevis...

[David Skywalker]

Å dyrke frem - sin gudommelighet - sitt gudommelige potensiale som har både med det maskuline og feminine å gjøre har jeg fått massevis av bevis for......Gud er et annet ord i mitt sinn - i min bevissthet ang den høyeste kraften som finnes i Universet. Jeg har erfart det mange ganger. Interaksjon med det gudommelige - åndelige - så får en bevis....om man ikke aksepterer det i sin bevissthet så helt greit. Da er det fasit i ens bevissthet.

Disse "bevisene" dine er overhodet ikke bevis, jeg kan garantere at det er misforståelser.

Det er slik at den som leter etter bekreftelser på noe åndelig finner det, og mens den som er åpen i sitt sinn også leter etter andre grunner for opplevelsene, så bruker den med lukket sinn enhver bekreftelse som "bevis" for sin egen oppfatning].

Hehehehe....hvordan kan en person med lukket sinn plutselig få inn himmelske sfærer hvor englene eksisterer - får inn andre interdimensjonelle sfærer i sitt sinn og bevissthet ha et lukket sinn? Det du ikke erkjenner og forstår er at du snakker om deg selv her..speiler ditt lukkete sinn. Og lukkete 3 øyne - pannechakra. Jeg kan leve meg inn som et lite barn fra barndommen(min egen) som var utroig åpen - fordi 3 øyet og pinealchakraet/pannechakra til barn er utrolig åpen - jeg snakker av erfaring. Det er ikke noe vitenskap og sånt kan si noe imot om ikke vit.mannen er åpen for åndelige emner og erfaringer. Og om ens 3 øyet chakra ikke blir stimulert(at en mediterer o.l. ) når man blir eldre så lukker man dører til vårt gudommelige og interdimensjonelle potensiale. Det er noen som snakker av erfaring og det handler ikke bare om tro. Men de erfarer det. Dette er noe ikke en vitenskap uten åndelig grunnmur kan si noe om. De kommer med "lukket sinn"-teorier....Av og til er du ufrivillig morsom,BA.....lukket sinn fru Blom..
Hva med å se på deg selv?Hvordan stimulerer du 3 øyet ditt - for å stimulere ditt gudommelige potensialet?Det er DU som har et lukket sinn....for det potensialet du har i deg som du fornekter.
Men i de sfærene du operer med så kan du ikke se det...du trenger skikkelig jordskjelv - berlinmurfall i ditt sinn - som er lukket for de åndelige sfærer. Men det blir som å snakke til en vegg. Men av og til er du ufrivillig morsom - lukket sinn... :mozilla_cool: Det finnes endel dogmer i Bibelen ja...men om man har interaksjon med det åndelige og gudommelige, som du fornekter i ditt sinn - et lukket sinn for det åndelige - så vil man også ha åpne forbindelser i de øvrige chakraene. Og de som fornekter de åndelige sfærer i livene sine har et lukket sinn - lukket 3 øye chakra....helt stengt.

Jeg føler med deg når du hele tiden skal avfeie åndelige - paranormale emner. Det er klart at det er noe som kan være humbug og svada - men veldig mye i den jungelen er virkelig. Men de som har et lukket sinn og ikke ønsker å åpne opp for åndelige sfærer vil jo fortsette i fornektelsesåndens mantraer....Jeg føler med deg fordi du har et veldig lukket sinn for det åndelige og har stengt dører til de sfærer du erfarte som barn......jeg vet av erfaring - fordi jeg kan leve meg inn som et barn - de har utrolig åpent sinn og forbindelser til åndeverdenen. Ingen kan fornekte det i mitt sinn,fordi jeg vet av erfaring. Jeg kan leve meg inn. Empati er en sterk side hos meg. Å jobbe med barn er noe jeg elsker å gjøre(jobbet endel i barnehage) fordi jeg kan lett tune meg inn på deres sfærer...de har endel egenskaper som mange voksne kan misunne dem om...den åpenheten de har og forbindelser til åndeverdenen er noe du har fornektet og det er synd å se det - men du klager ikke - så da har du valgt det - helt greit. Barn innehar egenskaper som det er fint å ha med seg som voksen også. Kombinasjon av det beste som barn og voksne er en kraftfull kombinasjon ang å "se" og "kjenne" på de sfærene som er i åndeverdenen. Og at vi er interdimensjonelle vesener. Lysvesener.

Nå nylig i en ayahuasca-seremoni så erfarte jeg enormt mye kjærlighetskraft og lys fra de himmelske sfærer. Engler rundt oss som viser oss at den største kraften som finnes i Universet er kjærlighet. Og kan åpne opp for det ene og det andre i vår bevissthet. Og ikke minst at vi er lysvesener. Da vi sang hymner - til hyllest for himmelske sfærer så ble alle ord og setninger utrolig levende. En kunne zoome inn på deres sfærer og det var utrolig flott erfaring. En kan bare få personlige bevis ang at åndeverdenen eksisterer. Det er det verste mantraet som finnes for en som har et lukket sinn - lukket barnesinn kan man også si. Ba - du har mye å lære av deg selv som barn - og du var utrolig mye mer åpen da - nå er du rimelig lukket. Trist å observere. Men du har valgt det. Så håper jeg du kan tune mer inn på hvor åpen du var som barn...noen er flinke til å ta med seg det i den voksne verdenen...

Å snakke av erfaring er også et mantra som er det verste en hører for en som har et lukket sinn - lukket forbindelser til åndelige sfærer....det handler så mye mer enn tro..viktig å ha tro på noe i alle sammenhenger - å ha med sinnet sitt...mentalt spesielt. Noen andre som husker deres barndom og hvor åpne dere var via 3 øyet blant annet? Jeg snakker av erfaring - barn er generelt mye mer åpen for de åndelige sfærer enn oss voksne - men vi kan jobbe med å vedlikeholde disse forbindelsene med åndelige metoder og verktøy. DMT er med å stimulerer pinealkjertelen når 3 øyet er åpent - via drømmer,nær-døden opplevelser,dype åndelige erfaringer/tranceerfaringer - og det finnes i Ayahuasca-blandingen blant annet. DMT er et av de mektigste stoffene vi har i hjernen ang åpning av 3øyet og pinealkjertelen. Noen vitenskapsmenn vet det - men BA og co fornekter det fordi de har lukket sinn ang det åndelige og glemmer noe fra barndommen som er naturlig å ta med seg om man skal være åpen for åndeverdenen.

Så du PlantSpirit er liksom åpen med den lukka holdninga du legger fram her? Ser du ikkje sjølv kor lukka og einspora du er på at dine rusopplevelser er den einaste sannhet? Åpenhet er å ikkje låse seg fast til egne bekreftelser og føre dei fram som bevis...

Hehe....du komiske verden....ja, en har sikkert et veldig lukket sinn om man har åpnet opp for endel kontakt med sin interdimensjonelle sider.........
Åpenhet min venn - det er tydeligvis et begrep noen misforstår og ikke helt forstår...det har med å være åpen via 3 øyet....pannechakraet...og i kronechakraet..dvs de øverste chakraene....det er det ÅPENHET ang det åndelige/spirituelle handler om og barn er veldig åpne til og med de er rundt 7 år...da har de en voldsom åpning i de øverste chakraene. Jeg snakker av erfaring. Og åpenhet er noe jeg aldri har hatt problemer med. Men det er jo tydeligvis noen som ikke helt forstår det begrepet der og hvor jeg vil hen.
Disse åpne kanalene fra de øverste chakraene har jeg klart å bevare fra barndommen av - men kontakten med min egen kropp har ikke vært særlig bra i mange år - men det har bedret seg kraftig det siste året blant annet. Og fått erfart hvor viktig det er å være venn - spille på lag med kroppen når man skal jobbe med de åndelige sfærer.

Åpenhet - hva er det for deg?For meg er det å være åpen i de øvre chakraene. Og bli som barn igjen.....dvs tune seg inn på da en var veldig åpen kanal som lite barn. Og det har jeg bevart - og jeg har også jobbet i flere år med barn i fortiden og deres verden er noe jeg har klart å tune meg bra inni fordi jeg har bevart flere ting fra barndommen som er lurt om man skal jobbe med det åndelige og angående å være en ærlig,klar og direkte kanal for de åndelige sfærer. Om man ikke er åpen for det åndelige så er det det samme som om de øvre chakraene ikke er særlig åpen og til og med rimelig lukket. En kan åpne dem igjen via meditasjon,yoga og andre trance-teknikker. For å teste sin åpenhet - det det handler om her ang det åndelige - gudommelige - paranormale så er det bare å starte å meditere eller drive på med yoga. Så vil en merke hva åpenhet egentlig vil si. Eller prøve å leve seg inn i barnas verden.......det kaller jeg for åpenhet.

[Dr. Doktor]

Ja haha, tenk å si at en som har åpnet opp for sine interdimensjonale sider er lukket. Jeg ler meg ihjel.

[ludoburgero]

Nostalgi handler om at alt var så mye bedre før. At våre ungdommer elsker ingenting annet enn luksus og dovenskap. Unge menn og kvinner oppfører seg dårligere enn noen gang tidligere. De forakter alle autoriteter og viser ingen respekt for alder. Vår tids barn har blitt våre tyranner. De reiser seg ikke engang om en eldre person kommer inn i et rom, de er uforskammet mot sine foreldre og andre, de forstyrrer alle dannede samtaler mellom fornuftige mennesker, de har dårlige matvaner og er blitt til alle læreres skrekk.

Det er ikke noe vits å trekke inn forankrede fordommer når man snakker om et fenomen som nostalgi, vel? Nostalgi er også det å se verdien i noe fordi man har minner forbundet til det, ofte av det bedre slaget.

Barn er fulle av spørsmål, og de følger gjerne opp med oppfølgingsspørsmål, og er til en viss grad skeptiske, men de er enkle å overbevise. Hvem kan med sikkerhet si de aldri har trodd på julenissen? Jeg kan det ikke for jeg husker ikke slike ting. Mine foreldre har fortalt at jeg avslørte julenissen i fireårsalderen, men jeg er ikke sikker på om jeg trodde på ham før dette, eller om jeg i ettertid trodde på andre julenisser.

Hvorfor må vi snakke om barnealder opptil 4 år?
Barndommen min varte lengre enn som så, og jeg husker ikke om jeg trodde på julenissen de første gangene jeg så ham, men jeg er sikker på at jeg ikke engang skjønte hva en julenisse virkelig var heller før den tid, så det var ikke så relevant om han fantes eller ikke heller. Det var isåfall bare en sagt ting, en påstand, en forestilling.

Det vi vet er uhyre interessant. Det er hva vi kan bruke for å finne ut av alt vi ikke vet enda. Mysterier er ikke så interessante hvis vi vet vi aldri kan få svaret, det er letingen etter svar som er interessant. (My opinion.)

Min mening er også sådan - at letingen er det som er interessant.
Den som leter finner. Men etter at man har funnet, kan man lete etter andre ting, eller ender man opp med å finne det samme om man leter lenge nok..?

[BA.]

Nostalgi handler om at alt var så mye bedre før. At våre ungdommer elsker ingenting annet enn luksus og dovenskap. Unge menn og kvinner oppfører seg dårligere enn noen gang tidligere. De forakter alle autoriteter og viser ingen respekt for alder. Vår tids barn har blitt våre tyranner. De reiser seg ikke engang om en eldre person kommer inn i et rom, de er uforskammet mot sine foreldre og andre, de forstyrrer alle dannede samtaler mellom fornuftige mennesker, de har dårlige matvaner og er blitt til alle læreres skrekk.

Det er ikke noe vits å trekke inn forankrede fordommer når man snakker om et fenomen som nostalgi, vel? Nostalgi er også det å se verdien i noe fordi man har minner forbundet til det, ofte av det bedre slaget.

Nostalgi kan også være en lengsel etter det som aldri var.

Dvs. at man lengter tilbake til da alt var så bra, mens hukommelsen om hvordan ting egentlig var ikke stemmer helt med virkeligheten.

Barn er fulle av spørsmål, og de følger gjerne opp med oppfølgingsspørsmål, og er til en viss grad skeptiske, men de er enkle å overbevise. Hvem kan med sikkerhet si de aldri har trodd på julenissen? Jeg kan det ikke for jeg husker ikke slike ting. Mine foreldre har fortalt at jeg avslørte julenissen i fireårsalderen, men jeg er ikke sikker på om jeg trodde på ham før dette, eller om jeg i ettertid trodde på andre julenisser.

Hvorfor må vi snakke om barnealder opptil 4 år?
Barndommen min varte lengre enn som så, og jeg husker ikke om jeg trodde på julenissen de første gangene jeg så ham, men jeg er sikker på at jeg ikke engang skjønte hva en julenisse virkelig var heller før den tid, så det var ikke så relevant om han fantes eller ikke heller. Det var isåfall bare en sagt ting, en påstand, en forestilling.

Barndommen forsvinner gradvis etter som man påvirkes av voksne. Enhver ny lærdom regnes av fanatisk troende som uønsket påvirkning fra voksne hjernevaskere, mens av meg og andre som meg, regnes det som ny kunnskap, og et skritt på veien mot selvstendighet.

Fire år var et eksempel, men skal du finne den renedyrkede barndommen, så må de lete blant enda yngre barn.

Det vi vet er uhyre interessant. Det er hva vi kan bruke for å finne ut av alt vi ikke vet enda. Mysterier er ikke så interessante hvis vi vet vi aldri kan få svaret, det er letingen etter svar som er interessant. (My opinion.)

Min mening er også sådan - at letingen er det som er interessant.
Den som leter finner. Men etter at man har funnet, kan man lete etter andre ting, eller ender man opp med å finne det samme om man leter lenge nok..?

For hver ting man finner dukker det opp nye spørsmål, så man vil aldri komme til bunns og kunne si at nå vet vi alt, nå er ikke forskning lenger nødvendig.