Religion & livssyn ⇒ Hva er Gud? Definisjon- Navn - Egenskaper

[ludoburgero]

(som du leser utifra forrige innlegg er Vrang litt nostalgisk av seg - og har en god dose ambivalens ovenfor dette med å komme overens med andre, samtidig som han så gjerne vil fremstå som så individuell og alene som overhodet mulig... det er hans indre kamp)

[First Day]

Varje fysiskt väsen på planeten är din partner i skapandet, och om du accepterade det och uppskattade mångfalden av övertygelser och begär, skulle ni alla få mer expansiva tillfredsställande och förverkligande erfarenheter.

"du är medskapare i ett storslaget omväxlande universum."

[madjava]

Gud eksisterer ikkje...det eksisterer heller ikkje ei universell kraft som kan opphøyest til noko åndelig/gudelig...derimot eksisterer både gud og ei universell kraft i fantasien til trengende...mi meining da.

Jeg mener det er beviskravet til fanatisk skeptiske som mener noe slikt som dette.
En slags vrangvilje som bunner seg i en selvforherligende visshet og trygghet om at det finnes et ganske enkelt svar på alt, og aksept av dette svaret er det riktige, ubetinget.

Hehe...du roter fælt nå...beviskravet ligger på di som påberoper seg guds eksistens.

Eit motsvar slik eg kjem med, er begrunna i at utsagnet "guds eksistens" ikkje lar seg bevise og såleis ikkje kan stå som noko sannhet.

Fanatisk skeptisk...har du dårlig husk?...eg er meir som fornuftig skeptisk...

Meininga mi er basert på kva vitenskapen veit pr dags dato, at du forherliger fantasi framfor vitenskap og såleis prøver å vri og vende på alt som rokker ved di blinde tro, er forventa og noko eg syns du skal forsette med.

Du er som den blinde mannen Blind som heile livet følte guds nærvær. Blind kunne kjenne livsviljen jobbe i seg kvar gang gud rørte ved han. Ein vakker kveld Blind var ute å veiva med staven Tro, Blind kunne kjenne at gud var med på ferda, var Blind så uheldig å veive staven Tro borti ballane på rotweileren Kunnskap, alt skjedde så fort, Kunnskap glefste etter Tro og idet Blind hadde kjent på Kunnskap's bitande argument ei stund, sprang Blind utan Tro på ein massiv lyktestolpe.

Blind våkna opp til ein nydelig soloppgang. Blind kunne sjå. Blind kunne kjenne guds nærvær på kroppen. Pga Kunnskap var det slutt på Blind Tro, og Blind tok namnet New Age og slo fast at den gud han hadde kjent på som Blind var sola...

Ja, det var et vidunderlig lyrisk mesterverk du serverte her!

La oss ta det hele i en litt annen vri:

Vrang liker ikke Sta og Naiv.
Dette fordi Vrang ser verdiene og likhetene med Sta og Naiv hos seg selv.
Slik misunnelse forekommer ofte i daglig omgang med andre,
og en misnøye utvikler seg deretter.
Ofte er familien Uviten ute på tur... de treffer stadig Sta og Naiv. Vrang er sjeldent ute blant andre, fordi han er en smule misantropisk og liker bedre å bare være den han er: Vrang. Vrang kan gjerne observere Sta, Naiv og familien Uviten fra et annet hold enn midt oppi det. Men det er ikke slik at Vrang alltid har sett dem fra dette distanserte perspektivet. Vrang har en gang både vært sta, naiv og uviten.
Vel, faktisk kan man vel si det slik at Vrang's hele og fulle navn er:
Vrang Uviten. Han går bare ikke så godt overens med resten av familien.

Vrang liker å observere Sta og Naiv.
Han har en gang vært der med dem. Uviten vil han for alltid være.
Dette er hans blod, det er hans arv.

Hehe...du slukte agn og søkke...

[BA.]

Det kan fint være sammenfallende selv om det ikke er synonymt. Alt som kan påvirke mennesker kan måles, selv om ikke alt som kan måles kan påvirke mennesker.

Du har altså rett i at dette ikke er synonymt.

Så synonymt er altså noe som er likt begge veier?
La oss ta synonymene løpe og springe:
Løpe kan være en ingrediens i ost også.
Darn! Nå er alt ødelagt. For noen tåpelige synonymer...

Det er relativt sjelden at to ord har eksakt lik betydning.

Dette er igjen bare usaklig.

løpe løp, løp(e)t (norr hlaupa)
1 springe, bevege seg raskt l- om kapp / l- etter jentene / l- fra, forbi en / l- ærend / l- løpsk / l- en over ende / l- første etappe
2 gli framover, være i bevegelse, gå jorden l-r rundt sola / elva l-r ut i havet / l- ut i sanden, se *sand / la tankene l- gi tankene fritt løp / veien l-r langs sjøen / l- av stabelen, se *stabel
3 rømme, dra vekk l- sin vei / l- fra ansvaret sitt, forpliktelsene sine / tiden løp fra henne hun fikk for knapp tid / oppvasken l-r ikke fra oss
4 regnes fra, gjelde fra husleien l-r fra nyttår
5 utsette seg for l- en risiko (etter fr courir un risque)
6 om hunndyr, særlig ku: vise brunst (og pare seg)
7 om melk: bli tykk

Løpe har altså 7 forskjellige betydninger. Det er kun en av disse som er synonymt med springe. Ingen av de andre.

Ville bare poengtere at det du her kaller "sammenfallende" er å justere betegnelsen "synonymt" ved å nedjustere begrepet.

Men det er ikke det. Sammenfall er ikke nødvendigvis synonymt.

En påstand, er f.eks. at all russen er ungdom. Slik det ble kommentert her, ville da russ og ungdom være synonymt. Så lenge ikke all ungdom er russ, så er det feil tankegang. Russ og ungdom er ikke synonymt, men at all russ er ungdom er et sammenfall.

Jeg ville sagt at alt som kan måles kan også påvirke mennesker,
jeg ser det hele mer i sammenheng hvor alt spiller sin rolle og intet utebliver.
Vil også si at det som ikke kan måles kan også påvirke mennesker.

Hvordan påvirker så månens gravitasjon mennesket?
Hvordan kan det som ikke kan måles påvirke mennesker?

Selv om månens gravitasjon kan påvirke havet, så kan det ikke påvirke deg eller meg.

BA... verken du eller jeg trenger vann for å overleve, men hva med de som har gjeller?

Jo, både du og jeg trenger vann i en eller annen form for å overleve.

Og bare sånn det er sagt - naboen her har båt. Og det finnes sikkert noen som spiser fisk eller tar tran. Ganske enkelt sagt: selvfølgelig blir vi alle berørt av hva som skjer med havet på en og annen måte. Alt går i ledd, og vi er kanskje ikke alltid første ledd. Dette var egentlig en usedvanlig dum setning. Ikke si at jeg tok den ut av kontekst, jeg brukte den som et eksempel for å poengtere nok en gang at ALT henger sammen og er mer eller mindre relatert - men det finnes ingen unntak, ALT henger sammen...

Vi blir berørt av havet, og havet påvirkes av tidevann. Vi blir påvirket av båters rutetider som påvirkes av tidevannsstrømmer, som blir påvirket av månens gravitasjon, men mennesker blir ikke påvirket direkte av månens gravitasjonskraft.

Gravitasjonen er for liten til at det har noen påvirkning på oss, så små som vi er. Havet, som er milliarder så store som oss, derimot kan påvirkes av denne gravitasjonen.

Likevel har vi alltid kunnet måle denne gravitasjonen, selv om vi ikke har visst hva det var snakk om. Vi har kunnet måle den ved å måle tidevannet.

...selv om vi ikke har visst hva det var snakk om.
Er det ikke akkurat dette det diskuteres da..?

Sorry for at jeg blandte meg inn i deres diskusjon.

Det er greit at du blander deg inn, men det hadde vært greit om du også hadde vært saklig.

Men nei. Det er ikke akkurat det vi snakker om. Det vi snakker om er påstanden om at det er ting som kan påvirke mennesker, uten at det er mulig å måle det. Det at det er mulig å måle noe, uten at vi vet hva det er er dermed noe helt annet.

Det er fullt mulig for en som ikke kan noe om strøm og elektronikk å måle spenningen på et batteri uten å vite noe om hva spenning er for noe. Det eneste de vet er at spenningen skal være et visst antall volt. På samme måte kunne noen fint måle tidevannet, uten å vite sammenhengen med månen.

[ludoburgero]

løpe løp, løp(e)t (norr hlaupa)
1 springe, bevege seg raskt l- om kapp / l- etter jentene / l- fra, forbi en / l- ærend / l- løpsk / l- en over ende / l- første etappe
2 gli framover, være i bevegelse, gå jorden l-r rundt sola / elva l-r ut i havet / l- ut i sanden, se *sand / la tankene l- gi tankene fritt løp / veien l-r langs sjøen / l- av stabelen, se *stabel
3 rømme, dra vekk l- sin vei / l- fra ansvaret sitt, forpliktelsene sine / tiden løp fra henne hun fikk for knapp tid / oppvasken l-r ikke fra oss
4 regnes fra, gjelde fra husleien l-r fra nyttår
5 utsette seg for l- en risiko (etter fr courir un risque)
6 om hunndyr, særlig ku: vise brunst (og pare seg)
7 om melk: bli tykk

Løpe har altså 7 forskjellige betydninger. Det er kun en av disse som er synonymt med springe. Ingen av de andre.

Å løpe en risiko, at husleien løper fra en viss dato, å løpe sin vei, og at jorda løper rundt sola, samt at vi løper om kapp er alt det samme, bare at ordet brukes i forskjellige setninger. Ordet løpe har fremdeles sin opprinnelige betydning.
At melken blir tykk og at det å vise brunst er to vidt forskjellige ting, kan jeg være enig i. Det dreide seg visst fremdeles om kua likevel. Men da sitter vi igjen med 3 (tre) betydninger. Da bommet jeg med en, og du med fire.

Jeg er ikke ute etter å konkurrere, men jeg scorte noen billige poeng her.

En påstand, er f.eks. at all russen er ungdom. Slik det ble kommentert her, ville da russ og ungdom være synonymt. Så lenge ikke all ungdom er russ, så er det feil tankegang. Russ og ungdom er ikke synonymt, men at all russ er ungdom er et sammenfall.

Det er ikke et sammenfall. Det er ikke slik at det tilfeldig skjer.
Russ er ungdom, det henger som oftest sammen slik.
En naturlig ting. Høres rart ut å bruke ordet sammenfall om slikt da, eller?

Hvordan påvirker så månens gravitasjon mennesket?
Hvordan kan det som ikke kan måles påvirke mennesker?

Månens gravitasjon påvirker havet. Vi trenger vann.
Vi tar et eksempel:

Mann er ute i båt på havet. Månen har påvirket havet ikveld.
Huff da, mann drukner. Kone lei seg. Henger seg.
Får aldri ungene de hadde planlagt. Kevin og... Caroline... blir aldri født.
Kevin hadde blitt statsminister og gjort store forandringer med tanke på alkoholavgiftene, som igjen hadde ført til protester fra de kristne i Mandal som i fullt sinne hadde sprengt stortinget. Og heretter hadde det blitt anarki i Norge, hvor Caroline hadde vært den fremste fronteren.

Seriøst - trenger jeg virkelig komme med eksempler?
Hvis månen påvirker noe så essensielt som vann, som igjen er noe av det desidert viktigste vi mennesker trenger - da blir vi på mange måter berørt av dette.

Hva kan ikke måles? Kjærlighet.
Det påvirker oss mennesker også.
Hva annet kan ikke måles? Død. Ikke i noen grader annet enn død eller ikke død.
Man kan vel si at det ikke akkurat påvirker et menneske så mye annet enn rent fysisk å være død, kanskje, men man blir definitivt påvirket av livet om man ikke er det.

Prøv å måle stemningen mellom en gruppe mennesker.
Ikke lydnivået. Selve stemningen.
Den emosjonelle. Ikke hjerteslagene, hvor fort de går.
Alt dette subtile. Ikke kroppsspråket.

Jeg snakker om noe du ikke kan måle som likevel kan påvirke oss.

Vi blir berørt av havet, og havet påvirkes av tidevann. Vi blir påvirket av båters rutetider som påvirkes av tidevannsstrømmer, som blir påvirket av månens gravitasjon, men mennesker blir ikke påvirket direkte av månens gravitasjonskraft.

Det blir for tungvint å kverulere på dette.
Det er som å si at man ikke dør bare fordi broren vår dør.
"Hei! Hvordan har du det?"
"Jeg lever nå enda, broren min døde for 4 timer siden."

Hvorfor skal man måtte bli direkte påvirket
av noe for å i det hele tatt bli påvirket? Det er absurd.
Hele verden er ikke digital hvor alt er 1 og 0.

Det er greit at du blander deg inn, men det hadde vært greit om du også hadde vært saklig.

Jeg holder meg til saken: månens gravitasjon, påvirkning, etc.
Du har en tendens til å kalle meg usaklig (eller ikke være saklig da).
Får prise deg for din tålmodighet, siden du likevel svarer!
Tommelen opp

[Bob_stew]

*tar på seg dikter-jakken*

Jeg hører at Gud er omnipotent.

Da lurer jeg på : Hvor fort kan han skrelle en potet? Skrelling er en handling som per definisjon tar en eller annen mengde tid, da det er en overgang fra en potet-tilstand til en annen (per def. på forskjellige punkter i tid), så 'umiddelbart' eller 'uendelig fort' holder ikke vann. Og pønsj - linja: Ville det ikke vært mer 'omnipotent' å kunne skrelle den dobbelt så fort?

Jeg hører at Gud er omniscient.

Da lurer jeg på: Hvordan vet han det?

Jeg hører at Gud er omnipresent.

Da lurer jeg på: Hvordan kan folk tenke så trangt? Denne idèen gir ingen mening på noen punkter hvis man faktisk tenker over det. Det er ikke engang snakk om å peke ut svakheter her, det er ingen sterke argumenter *for*. Bare svakt.

Jo færre begrensninger, jo mindre identitet. Et vesen som ikke er begrenset til et legeme (det være seg en abstrakt eller konkret tolkning av 'legeme', men i alle fall en eller annen form for 'jeg') kan ikke identifisere noe, forme tanker, meninger eller følelser - fordi disse avhenger av partiske (ufullstendige, uperfekte) referansepunkter. En tanke er nødvendigvis et uttrykk for begrensning, favorisering.

Hvis 'Gud skapte verden', kan Gud *være* verden? Nei, per definisjon, og dette er selvforklarende og SVÆRT elementær logikk. Bare se på definisjonen av 'skape'. Verbet innebærer nødvendigvis et subjekt og et objekt. Ingenting kan skape seg selv - motsi meg gjerne. Vi sitter igjen med at om Gud var omnipresent, ville enten

1) universet (Gud) bestandig ha eksistert og ingen 'skapelse' funnet sted (sekulæriøst talt!)

eller

2) universet (Gud) ha blitt skapt av noe annet. (Blasphemia la Schpagenkegel, also ist er nicht Gott??)

OOoooo yea GOD god god!
God is here! God is there!
Gooooood is ev'rywhere!
God is Satan plus mushroom plus tables plus yoghurt plus Annie plus this little spot on my toe plus weed plus trains plus OooOoOyeah...

Hvis ikke gud kan tvile, eller feile, mangler han en egenskap mennesker har. Tvil og feil har sin egen verdi; jeg ville ikke levd blant vesener som ikke kunne. Gjentar. Tvil og feil har sin egen verdi. Affeksjonsverdi. 'perfekt' er tomt, følelsesfritt, meningløst, 'perfekt' er ingenting. Begrensninger er forutsetninger for ALT som kan regnes for å ha verdi.

Glede/Sorg - gjenspeilinger av vårt begrensede verdensvindu og hvordan det relaterer til jeget i øyeblikket, finnes ikke i et allvitende (for ikke å nevne allstedsværende, upartisk) perspektiv.

[Konto avsluttet]

Gud ja- en snedig liten oppfinnelse på et lite forsøk på å få på plass saueflokken, noe det dessverre fortsatt klarer den dag i dag, med noen stakkarslige folk med liten personlighet og vett, her i Norge bor de fleste taperne på Vestlandet, ellers så er det vel noen småhurper igjen i Oslo.

[Emoisha]

Gud er Gother

[BA.]

løpe løp, løp(e)t (norr hlaupa)
1 springe, bevege seg raskt l- om kapp / l- etter jentene / l- fra, forbi en / l- ærend / l- løpsk / l- en over ende / l- første etappe
2 gli framover, være i bevegelse, gå jorden l-r rundt sola / elva l-r ut i havet / l- ut i sanden, se *sand / la tankene l- gi tankene fritt løp / veien l-r langs sjøen / l- av stabelen, se *stabel
3 rømme, dra vekk l- sin vei / l- fra ansvaret sitt, forpliktelsene sine / tiden løp fra henne hun fikk for knapp tid / oppvasken l-r ikke fra oss
4 regnes fra, gjelde fra husleien l-r fra nyttår
5 utsette seg for l- en risiko (etter fr courir un risque)
6 om hunndyr, særlig ku: vise brunst (og pare seg)
7 om melk: bli tykk

Løpe har altså 7 forskjellige betydninger. Det er kun en av disse som er synonymt med springe. Ingen av de andre.

Å løpe en risiko, at husleien løper fra en viss dato, å løpe sin vei, og at jorda løper rundt sola, samt at vi løper om kapp er alt det samme, bare at ordet brukes i forskjellige setninger. Ordet løpe har fremdeles sin opprinnelige betydning.
At melken blir tykk og at det å vise brunst er to vidt forskjellige ting, kan jeg være enig i. Det dreide seg visst fremdeles om kua likevel. Men da sitter vi igjen med 3 (tre) betydninger. Da bommet jeg med en, og du med fire.

Jeg er ikke ute etter å konkurrere, men jeg scorte noen billige poeng her.

Selv uten å telle poenger, scoret du ingenting. Dette var bare usaklig igjen.

Hvor mange betydninger av ordet som har sitt utspring i samme ord er uvesentlig. Russ og ungdom er ikke i noen betyninger synonymer. De har sammenfallende grupper, men er likevel ikke synonymer. Løpe og springe er synonyme i en betydning av løpe, ikke i noen av de andre. "Husleien springer fra nyttår" er meningsløst, løpe og springe er ikke synonymt i den betydningen.

En påstand, er f.eks. at all russen er ungdom. Slik det ble kommentert her, ville da russ og ungdom være synonymt. Så lenge ikke all ungdom er russ, så er det feil tankegang. Russ og ungdom er ikke synonymt, men at all russ er ungdom er et sammenfall.

Det er ikke et sammenfall. Det er ikke slik at det tilfeldig skjer.
Russ er ungdom, det henger som oftest sammen slik.
En naturlig ting. Høres rart ut å bruke ordet sammenfall om slikt da, eller?

Det er et sammenfall. Russetiden faller sammen med ungdomstiden, jeg har ikke sagt at det er et tilfeldig sammentreff, men at det er sammenfall. Er det viktig for deg å kverluere på alt mulig nå?

Hvordan påvirker så månens gravitasjon mennesket?
Hvordan kan det som ikke kan måles påvirke mennesker?

Månens gravitasjon påvirker havet. Vi trenger vann.
Vi tar et eksempel:

Mann er ute i båt på havet. Månen har påvirket havet ikveld.
Huff da, mann drukner. Kone lei seg. Henger seg.
Får aldri ungene de hadde planlagt. Kevin og... Caroline... blir aldri født.
Kevin hadde blitt statsminister og gjort store forandringer med tanke på alkoholavgiftene, som igjen hadde ført til protester fra de kristne i Mandal som i fullt sinne hadde sprengt stortinget. Og heretter hadde det blitt anarki i Norge, hvor Caroline hadde vært den fremste fronteren.

Månens gravitasjonskraft påvirker havet, det er vi enige om, og havet påvirker andre ting, som igjen påvirker mennesker. Det er vi enige om, men månens gravitasjon i seg selv påvirker ikke mennesket direkte. Vi har likevel kunnet måle månens gravitasjon indirekte i lang tid. Hva er det egentlig du kverulerer for her?

Jeg har vist at månens gravitasjonskraft har vært mulig å måle i lang tid, så hvorvidt månens gravitasjonskraft kan påvirke mennesket eller ikke er egentlig uvesentlig for mitt argument.

Seriøst - trenger jeg virkelig komme med eksempler?
Hvis månen påvirker noe så essensielt som vann, som igjen er noe av det desidert viktigste vi mennesker trenger - da blir vi på mange måter berørt av dette.

Vi blir berørt av virkningene, det kan vi godt enes om.

Hva kan ikke måles? Kjærlighet.
Det påvirker oss mennesker også.

Ja, den påvirker oss mennesker, og den kan måles. f.eks. ved fMRI

Hva annet kan ikke måles? Død. Ikke i noen grader annet enn død eller ikke død.
Man kan vel si at det ikke akkurat påvirker et menneske så mye annet enn rent fysisk å være død, kanskje, men man blir definitivt påvirket av livet om man ikke er det.

Man blir påvirket av andres død, noe som kan måles ved fMRI, og man kan måle om det er liv eller ikke, noe som indirkete indikerer død også, selv om du sannsynligvis har rett i at døden ikke påvirker mennesket.

Prøv å måle stemningen mellom en gruppe mennesker.
Ikke lydnivået. Selve stemningen.

Da må du definere stemningen. Er det interaksjonene mellom mennesker, så kan det måles, f.eks. ved å telle antall samtaler som foregår simultant.

Den emosjonelle. Ikke hjerteslagene, hvor fort de går.
Alt dette subtile. Ikke kroppsspråket.

Igjen må du definere mer presist. Hvis det ikke er definert, så vet du heller ikke hva som påvirker menneskene.

Jeg snakker om noe du ikke kan måle som likevel kan påvirke oss.

Slik jeg ser det, snakker du om ting som kan måles og som kan påvirke oss, og om ting som er for udefinert til å kunne vurdere i den sammenhengen.

Vi blir berørt av havet, og havet påvirkes av tidevann. Vi blir påvirket av båters rutetider som påvirkes av tidevannsstrømmer, som blir påvirket av månens gravitasjon, men mennesker blir ikke påvirket direkte av månens gravitasjonskraft.

Det blir for tungvint å kverulere på dette.
Det er som å si at man ikke dør bare fordi broren vår dør.
"Hei! Hvordan har du det?"
"Jeg lever nå enda, broren min døde for 4 timer siden."

Ja, og jeg skjønner ikke hvorfor du på død og liv skal kverulere på det heller.

Hvorfor skal man måtte bli direkte påvirket
av noe for å i det hele tatt bli påvirket? Det er absurd.
Hele verden er ikke digital hvor alt er 1 og 0.

Nei, men selv om ikke alt er enten eller, så finnes det noe som er enten eller. Enten kan det måles eller så kan det ikke måles. Enten påvirker det mennesker direkte, eller så gjør det ikke det.

Det er greit at du blander deg inn, men det hadde vært greit om du også hadde vært saklig.

Jeg holder meg til saken: månens gravitasjon, påvirkning, etc.
Du har en tendens til å kalle meg usaklig (eller ikke være saklig da).
Får prise deg for din tålmodighet, siden du likevel svarer!
Tommelen opp

Ja, usaklighet kan jeg påpeke når det er vesentlig del av innlegget. når inlegget dreier seg om å kverulere rundt månens gravitasjons påvirkning på mennesker, uten at det har noen betydning for argumentet som helhet, så er det usaklig.

[Bob_stew]

Bare for å knyte sammen endene fra min post litt lenger oppe der, i tilfelle folk syntes den var lang og slitsom:

Ting defineres av sine begrensninger.

(Ingen av disse 'uendelige' egenskapene betyr noe som helst i praksis)

[doodles]

Hvis 'Gud skapte verden', kan Gud *være* verden? Nei, per definisjon, og dette er selvforklarende og SVÆRT elementær logikk. Bare se på definisjonen av 'skape'. Verbet innebærer nødvendigvis et subjekt og et objekt. Ingenting kan skape seg selv - motsi meg gjerne.

Kanskje "gud" ikke kan skape seg selv, men gud kan da sannelig forandre seg selv, skulle jeg tro. Hva om gud endret en del av seg, endret sin vibrasjon slik at en del ble verden slik vi kjenner den, altså materien. (et syn henta fra wicca)
Har lest at alt som eksisterer består av energi..
(som da bestandig har eksistert?)

[rhonersen]

Har lest at alt som eksisterer består av energi..
(som da bestandig har eksistert?)

Masse har en viss energi, ja. Iflg Big Bang-teorien, oppstod tid med universets utvidelse, så mennesket ikke har mulighet til å finne årsaken (eller hvor materien kom fra).

Jeg forstår ikke grunnen til å trekke en gud inn i bildet, det er jo ikke en forklaring.

[Eaglespirit]

Har lest at alt som eksisterer består av energi..
(som da bestandig har eksistert?)

Masse har en viss energi, ja. Iflg Big Bang-teorien, oppstod tid med universets utvidelse, så mennesket ikke har mulighet til å finne årsaken (eller hvor materien kom fra).

Jeg forstår ikke grunnen til å trekke en gud inn i bildet, det er jo ikke en forklaring.

Vel, The big bang var jo på en måte orgasmen til alt som er.Så nå er vi her, på moder jord

[ludoburgero]

Om Gud skapte Big Bang kan vel diskuteres.
Det at Big Bang skapte Gud virker mer sannsynlig?

Hvis Big Bang skapte universet som det er, og menneskene utviklet seg til å bli det de er idag, så skapte kanskje menneskene Gud. Da kan man si at Gud var en indirekte følge av Big Bang. Men skapte menneskene Gud ved å omtale Gud?
Kan Gud være personlig, og noe unikt for oss alle, eller er Gud en forenende og konstant kraft eller ånd som i utgangspunktet er lik for oss alle, men at vi oppfatter Gud på hver vår individuelle måte? Er det ene et mer sannsynlig utgangspunkt for om Gud i det hele tatt eksisterer enn det andre?

Hvordan er Gud definert opp gjennom årene i forhold til nå,
og er Gud bare en betegnelse som får "skylden" og klandres for alt vi ikke klarer å skjønne? Er det ikke like rart å hengi seg såpass til vitenskapen at vi tror at denne også skal klare å gi oss svarene vi ikke klarer å skjønne?
Er det å godta at det er enkelte ting vi ikke klarer å skjønne ignoranse?
Kan ignoranse være det samme som aksept? Eller er de to så motstridende definisjoner som de virker? Er ignoransen av Guds eksistens det motsatte av å engasjerte forsøk på motbevis av Guds eksistens?

Jeg vet ikke hva eller hvem Gud er.
Jeg kan anta eller tro, men jeg kan ikke vite, og det tror jeg ingen kan eller noensinne vil. Og hvorfor det da er interessant å diskutere, er en av de herlige sidene ved mennesket, og viser bare at vi er interessert i å bryne oss på utfordringer og vanskelige spørsmål. Ignoranse over slike diskusjoner er ikke nødvendigvis å være dum eller være ensidig og trangsynt, for ignoransen mener jeg nemlig også kan være det samme som aksepten for at noen vil tro/mene noe selv om en ikke akkurat vil ta det inn til sitt hjerte selv.

Hvis Gud er noe, så er han i oss alle.
Det er ikke noe helt platonisk som vi aldri har kontakt med ihvertfall.
Hvorfor stiller ingen spørsmålet om Gud delvis eksisterer?
Kanskje Gud finnes, men ikke slik vi tror?
Kanskje han bare har skylden i halvparten av det vi klandrer ham for?
Kanskje hun bare sørger for ren ondskap på jorden og at de kristne hele tiden har tatt feil? Er det ikke lov å stille det spørsmålet?
Hvorfor ikke? Er det ikke lov å være åpen for idéer?
Vil Gud begrense vår utvikling?
Eller hvis det er lov å stille det spørsmålet, kan det ikke oppfattes arrogant ovenfor kristne? Tar man ikke hensyn? Må man ta hensyn, hvis Gud er personlig?
Hvis Gud er personlig, kan ikke Gud da være ond også?

[doodles]

Masse har en viss energi, ja. Iflg Big Bang-teorien, oppstod tid med universets utvidelse, så mennesket ikke har mulighet til å finne årsaken (eller hvor materien kom fra).

Ah, masse har en energi? Ikke slik at masse er energi?
Selv tør jeg ikke å påstå noe om hva menneskene er i stand til å finne ut i framtiden.
Eller feste all min lit til en teori...

Jeg forstår ikke grunnen til å trekke en gud inn i bildet, det er jo ikke en forklaring.

Er det ikke en forklaring? Det er vel mange som bruker gud som en forklaring?