Religion & livssyn ⇒ snåsamannen, da?

[storms]

Sliten....

Kondolerer så mye for ditt tap og føler med deg. Du bedre enn så mange her forstår alvoret i det som i så nær famile har sett døden i ansiktet.

Til den øvrige diskusjon.

Snåsamannen burde etter mitt skjønn være relativt kompetent til å fremsi en seriøs mening om emnet. Dette fordi han i sin kraft av sine evner må ha brukt mye tid på tenke på opprinnelsen til de. Og med denne evne til å behandle og bruke energier burde han kunne fange opp energien til de døde, i alle fall en eller annen gang i sin lange karriere.

Jeg tror på den andre side, men at den ikke er ved bevisthet og så personifisert som døde mennesker i kroppslig form. Jeg tror det er rest-energier og den del av oss som er knyttet til den kollektive bevissthet. De merkelige EVP'er er en del av støyen som svirrer i tomrommet etter det som en gang var.

Kanskje er snåsamannen hemmet av sin kristen tro og bibelens fortolkning om de døde.

Men disse diskusjonene og argumentene for og i mot er fornuftige fordi det bringer ting opp og frem. Kanskje kommer det argumenter og beviser som styrker den ene eller den andre side.

Men samtidig er døden hellig og alvorlige. Den er uerstattelig. Det er ikke mistede briller eller ringer, det er ikke energi-baller eller tarot. Det er alt du ikke kan få igjen, mor, far, søster, bror eller venn.

I så måte er det viktig å behandle temaet med den største respekt. For hva om det ikke er sant? Er det da bare en lykkelig "closure" ???

[ludoburgero]

Det hele koker litt ned til hvorvidt det finnes noe "liv" etter døden for min del. Hvis så er,- hva skjer med ens frie vilje? Er det sånn at man må svare dersom et medium vil snakke med en..?

Jeg er så egoistisk at jeg gjerne vil "spøke" når jeg er død. Eller.. jeg vet jo ikke om jeg vil det når jeg først er død.. men nå tenker jeg ihvertfall sånn. At jeg vil følge med på mine etterkommere. Snike rundt og minne dem på min eksistens. Og kanskje tilogmed bli spurt til råds. Jeg vil ikke bli glemt..
Men siden jeg ikke har snøring på hva "etter døden" egentlig innebærer så kan det jo være at jeg endrer oppfatning om dette. At jeg ikke vil "snakke" med noen. Er det ikke bare å la være da?

Eller- hvis jeg dør på "en mystisk måte" og familien ikke vet hva som skjedde, så vil jeg sikkert ha lyst til å fortelle dem hva som hendte.
Hvorfor skal "åndeverdenen" ha lov til å kontakte de levende og ikke motsatt..?

Gode spørsmål, og et innlegg jeg nesten kunne ha skrevet selv om jeg delte tankene mine rundt dette Til det siste spørsmålet ditt, så tror jeg du besvarer det med et spørsmål tidligere i innlegget selv; for hvis du ikke lengre har fri vilje, er det ingen som kan kjefte på deg vel, hvis du som død kontakter de levende? Sånn tenker jeg om dét iallefall!

Jeg stiller meg egentlig veldig skeptisk til at man kan kontakte døde.
Tross alt tror jeg vår frie vilje er mye styrt av et ego, og jeg tror også vi gir slipp på egoet og blir en del av "altet" på en helt annen måte når vi dør og forlater vår fysiske eksistens.
Dermed tror jeg det vanskelig kan forenes å ville noe i det hele tatt når man er død.

Dersom det finnes et etterliv tror jeg at vi flyter i fin harmoni med de energiene som er der, og dersom noen skulle klare å interagere med vår verden der "herfra", så tror jeg det skal godt gjøres å oppfatte disse signalene. Ikke det at jeg tror disse to verdener kalt "levende" og på sin side "død" må være så jævla separat at det gjør noe heller, men at de ikke er særlig forenelige tror jeg likevel. Vi må selvfølgelig forsøke å være inkluderende og omfattende nok til å se det slik at "alt er alt" - men når jeg ser folk som Henning Lee Yang si ting i massemediene for å få folks forståelse: "Det er som å ringe noen som befinner seg langt unna", så blir jeg bare oppgitt.

Saken er vel heller at det er som å "ringe noen som ikke har telefon".

Jeg er så lei av at folk rettferdiggjør og "gyldiggjør" argumentene sine med fordummende, tilsynelatende "logiske" sammenligninger. Vi gjør det nok alle sammen fra tid til annen. Men herregud... dette er jo bare for å sanke mer allmenn aksept, og det gjøres jo på en så utilslørt måte at det mister sin hensikt. Iallefall i mine øyne.

Nei, jeg skulle gjerne ØNSKE det var slik, jeg også. I skrivende stund, vel og merke, som sikkert mange andre troende gjør. Ikke ta det ille opp, men mange tror bare fordi de ønsker og vil at det skal være noe mer. De ser ikke at det er mer enn nok og at alt er uendelig og at ingenting er umulig, men de velger likevel å sette sin tilnærming og søken til dette tilsides i bytte mot fantastiske illusjoner og drømmer om noe etter livet... istedenfor å nyte livet mens de faktisk har det.

Trist.

[Svartepus]

http://www.opplysningskontoret.org/2010/09/13/dead/

[Divine Spirit]

Jeg anbefaller ikke folk å ta kontakt med døde.
Det er ulovelig, og råttnende lik lukter nok fryktelig vondt...

Men som alltid ellers er det vel greit for en kristen med både healing og kontakt med avdøde, bare det gjøres på kirkemøter eller av kristne. Det å tale i tunger, håndpåleggelse (healing) se døde folk (Jesus, Maria, med fler) er helt i orden, og det er "Gud'" verk, og er "Mirakler"...

MEN... Hvis en ikke-kristen gjør det samme (alternativt tenkende individ) ja da er det Djevelens verk, og svartkunst, Faen-sjøl og hans fettrer som er i ferde. Brenn de på bål, osv, osv...

Det samme gjedler vel neste-kjærlighet? Kristne hevder at de har det. Men de fordømmer de fleste som ikke er enige med dem, det vil si at de IKKE har neste-kjærlighet i det hele tatt.
Men alternativt tenkende mennesker inkluderer som regel ALLE religioner. Men selv om de alternative faktisk praktiserer neste-kjærlighet (et mål for kristne, som de IKKE praktiserer) så ser de på de som praktiserer det, som Djevelens lakajer...
Merkelig?
-Ja....

[snuppedilla]

jeg for min del foretrekker de levende... de er mer spennende. dødt er dødt og livet går videre.

[?]

det er vel for enkelte i noen tilfeller en kunst å kommunisere med de levende også, ja..

[ludoburgero]

Skriver under på de to innleggene ovenfor her, jeg.

[GJEST]

I tillegg vil jeg tro det for en kristen er noe mer med Jesus, enn en vanlig mann.

Jo, men da kan Martha Louise f.eks mene at alle som har gått over på dem andre siden er noe mer enn "vanlige mennesker"

Og hvis man ber til Jesus uten å få svar, hva er poenget med bønn da?

Snåsamannen har sagt man ikke kan snakke MED døde, ikke TIL døde.
Man kan snakke TIL Jesus, om man vil, men ikke MED han.

Hvorfor kristne ber til Gud og Jesus, uen å få svar, eller kan føre samtaler MED dem, er vel sikkert forskjellige årsaker. Mennesket er usikkert og lite når det står i sorg, i fare, eller bekymring. Det støtter seg ofte til noe, som kristne ofte støtter seg til Gud.
Kanskje gir det dem indre ro ved å snakke TIL en gud de tror nå, selv om de ikke får svar? Det blir bare gjetting fra vår side.

[Borte..]

http://www.opplysningskontoret.org/2010/09/13/dead/

Hahaha....lovely Litt confused over hvor gammel zombien er, men for all del....kjekt at noen tar seg tid til å høre deres synspunkt

[Svartepus]

http://www.opplysningskontoret.org/2010/09/13/dead/

Hahaha....lovely Litt confused over hvor gammel zombien er, men for all del....kjekt at noen tar seg tid til å høre deres synspunkt

Ja for egentlig burde jo de døde også bli forespurt høflig om det passer. Tenk hvis vi stadig ble avbrutt i våre hverdagssysler med rare spørsmål fra den andre siden? Tenk alle mediumer rundt i verden som driver og kontakter avdøde i ett sett, det må jo bli en del mas...

:mozilla_smile:

[?]

Tenk hvis vi stadig ble avbrutt i våre hverdagssysler med rare spørsmål fra den andre siden?

her er det vel litt snakk om evnen til kommunikasjon, selv om det er litt off topic, men man kan sitte å snakke med noen og de blir avbrutt av sms og telefoner uten å ta hensyn til at de sitter mitt i en samtale, og unskylder seg med at de "må bare" ta den eller svare på nettop den.
mennesker mister evnen til direkte kommunikasjon, og hva gjelder bestemor, som nøysomt sparte og formante sparsomhet, og atpåtil var litt enstøing, plutselig dukker opp via en eller annen showkledd lurendreier, mot et aldri så lite honorar, og kanskje bare klarer å formidle at hun ber om fred og pent vær og bare beviser sin eksistens, hmmm.

og dette gjentar seg gang poå gang, og folk svelger rått at de endelig har fått bevis for at de er spesielle, uten å se at det hele er rett og slett tull.

jeg sier ikke med dette at man ikke kan oprette kontakt til det man kan kalle andre siden, men i såfall bør man sette seg litt mere inn i logik enn å la seg lure via følelser og neonlys.

[sliten]

"det er vel for enkelte i noen tilfeller en kunst å kommunisere med de levende også, ja.."

Det var faktisk ett av de artigste innleggene jeg har sett på lenge. Hvis vi kunne ta oss tid til å VÆRE i nuet for eller med hverandre, være der i samtalen og ikke tenke på hundre andre ting, være der i leken med unga og ikke tenke på det vi skulle ha gjort på jobben - så kanskje vi kunne ha plukka opp en god del guddommelig innsikt mens vi har hverandre - for som jeg har sitert Bob Dylan på før, "You may not see me tomorrow". For å snakke brutalt og kynisk (og jeg vil ikke virke støtende verken på meg selv eller andre) - vi så ikke datteren vår dagen etter, og det er fryktelig dårlig erstatning å skulle snakke med henne i det hinsidige. Heldigvis snakket vi mye mens vi hadde henne, selv om man alltid vil synes at man skulle gjort/snakket mer - men vi vet at hun overfor andre satte stor pris på at vi faktisk gjorde mye sammen.
Vet dere, jeg var i Dyreparken nede i Kristiansand for en 5-6-7 år sida, da mobiltelefon med headset var heltnytt, og jeg gikk rundt med unga, og så var det en ung kjekkas der som gikk og trilla på ungen sin på en 3-4 år i en trillevogn, han gikk rundt der hele dagen - og HELE dagen gikk han og snakka i headsettet med noen fra jobben sin og snakka om filer og dataett og word og excel og greier - jeg var i nærheten av ham en 7-8 ganger i løpet av dagen, og hele tida snakket han. Ikke med unge eller dame - men med den fra jobben som var i andre enden av headsettet.
Men det kan jo hende at Lisa Williams setter ham i kontakt med kona og ungen om noen tiår, når enten de to eller han er død. Lurer på hva de vil si til hverandre da?

[zind]

Jeg tenker strengt tatt at folk i våre dager er fryktelig opptatt av å fortelle hva andre gjør feil (og altså indirekte hva de selv gjør riktig). Kanskje når det noen siste desperate krampetak nå som så mange innser at de ikke er i noen posisjon til å dømme, et topp-punkt som forhåpentligvis setter spørsmålet litt på dagsordenen

Festlig uttale at han aldri har prøvd eller kommer til å prøve å kontakte avdøde, likevel vet han at det ikke går ann

[Thulr]

Festlig uttale at han aldri har prøvd eller kommer til å prøve å kontakte avdøde, likevel vet han at det ikke går ann

Vel, her trenger du nok ikke å være så hånlig nei. Snåsamennen har nylig uttalt at han tror på et liv etter døden. Du burde forstått at det var en spesiell grunn til at han i første omgang uttalte seg sånn , og det var fordi han ville hindre folk med selvmordstanker å tenke for mye på døden.

Snåsamannen er også dypt personlig kristen, noe som farger hans tenkemåte i visse saker, men det tar likevel ikke bort det faktum at tusenvis av mennesker faktisk har blitt hjulpet av han, og at han har evnen til å hebrede.

Han har uttalt at han fornemmer at det vil komme et åndelig oppsving i Norge i årene som kommer, noe jeg også tror vil skje. Stadig flere begynner å bli mektig lei sjelløse ideologier og rendyrket ateisme. Og det vil også komme et oppsving for norrøn/hedensk åndelighet, som jeg representerer.

[GJEST]

Festlig uttale at han aldri har prøvd eller kommer til å prøve å kontakte avdøde, likevel vet han at det ikke går ann

Enig i den. han kan ikke vite noe han aldri har prøvd
Men han er jo personlig kristen, tror jeg, og de mener vel at de døde ikke kan kontaktes fordi de kommer til himmelen, (eller helvete??), og sånn. Så er vel derfor han var så bastant.