Vil du ha en plass å diskutere uten at spøkelser, ufo og slikt flagrer rundt øra ?

Asbjørn har opprettet et nytt forum, som ikke har slike tema.
Også dette nye forumet er gratis å bruke.

Se:
https://www.paran.no/discuss

Oppe i høyre hjørnet i denne meldingen er et kryss som blir synlig når du flytter musepekeren nær det.
Der kan du lukke denne meldingen.

Klarsyn, Spådom & Åndelige sanserFlere klarsynte

Her diskuteres åndelige sanser som telepati, prekognisjon, klarsyn / clairvoyance, spådom og mer.

Moderatorer: Asbjørn, mod klarsyn, mod hjem

Bruker avatar
ludoburgero
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 7952
Startet: 25 Aug 2004 16:02
19
Har takket: 967 ganger
Blitt takket: 892 ganger

- Flere klarsynte

Innlegg av ludoburgero »

Beklager for å ha holdt deg på venterommet veldig lenge, Bearchild!
Dette var i overkant av hva som er anstendig.

Nå er jeg fremdeles på jobb, men det er usedvanlig lite å gjøre her idag.
Tar meg tid til å skrive litt om hva som har skjedd siden i fjor sommer (tydeligvis), da vi skrev sist her. Og det er hvilke endringer jeg selv opplever i hverdagen (og helg!) av ymse slag:

Tiden går mye fortere. Den løper løpsk. Vi kommuniserer med hverandre på et, noen ganger, ordløst plan. Jeg og andre rundt meg. Vi forstår, vi vet hva hverandre tenker. Senest nå hadde jeg en episode der jeg igjen (har skjedd før med en annen for mange mange år siden, skrevet om det på forumet) tenkte noe mens jeg lå og grublet "høyt" i halvsøvne og hun svarer i søvne(?)...

Vi drar samme spøk - nærmest i kor.
Jeg "imponerer" (ved å skape meg og fjolle meg til) med å gjette på riktig valg av jakke før vi går ut. Det er snakk om en del jakker her. :lol: Vi har samme sangen på hjernen. Jeg snakker om relaterte ting til dokumentarer vi så (en, senest igår) hvor jeg sier samme setning som han på dokumentaren - i kor, synkronisert - bare at jeg snakker norsk og han snakker engelsk.
Jeg sitter på bussen, hun ringer, vi snakker om hva vi skal ha til middag. Diskuterer frem og tilbake, men ingen kommer frem til noe... så foreslår jeg at vi går til slakteren idag og kjøper noen ekte og gode pølser - og kanskje vi skal ha potetmos til? Så sier hun... forsiktig og litt knisende:
"Jeg satt å tenkte på pølser og potetmos hele tiden, faktisk..."

Det er så mye "rart" som skjer, men jeg synes bare det er hyggelig. Jeg aksepterer disse forandringene, og jeg steiler ikke akkurat av overraskelse. Hukommelsen min er også veldig selektiv for tiden, noe som er litt dumt. Jeg tror det kan ha litt med tragedier rundt meg den siste tiden å gjøre, i tillegg til utmattelse fordi jeg går så mye syk. Men det positive med det er at hukommelsen virker på enkelte ting jeg aldri skulle trodd. Den lever sitt eget selektive liv, som om tidsbegrepet er litt oppløst. For tiden, det er det jeg merker mest, den renner avgårde i en fart som jeg opplever som litt ubehagelig. Jeg går med en liten følelse av utilstrekkelighet og uoppnåelighet. Det er ikke akkurat noe jeg trives med. Men jeg føler at "alt samles", at alt kommer sammen. Det er en følelse jeg har hatt lenge, men den presser veldig på nå om dagen.

Mye kan sies om kommunikasjon; jeg tror det finnes toveis-kommunikasjon (minst toveis!) i alt.
Enten det er av emosjonell karakter, intellektuell, eller en kombinasjon av begge deler.
Jeg liker det subtile; det stimulerer sansene til å samarbeide. Det stimulerer evnen til å lete etter en beskjed, og dermed forstå den på et dypere plan. Jeg liker det som ligger mellom linjene. Det som ikke alltid sies, som allikevel sier mye mer. Det som ikke trenger å være der, men som definitivt er der fordi man bare kjenner det. Fordi alle kortene ligger på bordet, selv om man ikke ser verken bordet eller kortene - men man hører vagt i bakgrunnen at noen legger dem der og at vinden fører med seg hviskende stemmer som forteller hvilke kort det er...

OK, ikke tid for metafor-bonanza...

Jeg tror vi forstår alt stykkevis.
Og når vi omsider ser at alt det stykkevise blir komplettert, er det på tide å forstår det helhetlig.
Subjektet... jeg-et... egoet... opphører å eksistere. Det gis rom for det nye, det kollektive.
Det som binder alt sammen gikk i oppløsning, og nå samles alle bitene sammen.
Individualisme står sterkt i en tid som dette fordi man holder fast på egoet. Vi har en identitet.
Dermed ikke sagt at vi mister følelsen av eksistens. Kanskje den blir enda sterkere. Men saken er at vi styrker et slags ALT. Et alt. Dét altet. Den samlende kraften; opphavet vårt. Der vi alle skal.

Kanskje er vi inne i en slags endetid... kanskje? Jeg vet ikke...
Er man nødt til å stemple noen som fryktende, paranoid eller overtroisk av den grunn?
Kan det ikke være at vi alle snart skal dø også? Er det lov å stille det spørsmålet i ro og mak?
Det kan for all del være at noe stort er i ferd med å skje, men det kan ta veldig lang tid...
Kanskje vi kommer til en VENDETID fremfor en ENDETID? Kanskje der ting snur, kanskje der ting vi tidligere har forstått stykkevis nå vil bli fullendt og så gå i oppløsning på en helt ny måte? Kanskje det er noe mellom alt dette jeg sier som jeg ikke forstår eller ser som skal skje?

Kanskje dette mer subtile, og kanskje ikke noe episk og helt åpenlyst i det hele tatt?

Jeg har kjent endringer være på vei hele tiden, men jeg kan som sagt (fremdeles) ikke si om det er i fangenskap av mitt ego at jeg opplever dette, altså høyst subjektivt og på personlig plan, eller om hele menneskeheten venter store endringer. For hver dag er jo sånn sett et hav av forandringer i bunn og grunn. Men man kan liksom ikke si sånt fordi mange tenker at man nøytraliserer/likegyldiggjør poenget sitt. Jeg blir mange ganger tatt for å være selvmotsigende bare fordi jeg forsøker å være inkluderende nok til å ta med poenger som kanskje strider mot noe annet jeg har sagt, hvis man tar det bokstavelig. Men jeg mener det er så mye man ikke skal ta bokstavelig. Det er så lite i denne verden som er så overtydelig - jeg tror mange glemmer det rent vekk! Ingenting er som det utgir seg for å være; hadde alt vært slik, hadde vi hatt en verden som var så enkel at den lot seg forklare med en skarve setning. Vi hadde vært overfladiske. Vi hadde ikke hatt noen personlighet. Det siviliserte i oss hadde ikke eksistert. Alt hadde vært primærfarger, og ingenting hadde smakt noe annet enn rent søtt, surt, bittert eller salt.

Verden er ikke enkelt sammensatt. Ingenting lar seg forklares bare med ord.
Alt må oppleves. Og det er dit vi er på vei, det er dit vi tvinges. Fordi... uansett om ikke menneskenes utvikling ser ut til å komme seg særlig videre (stagnert ala Paradise Hotel, osv osv), så vil alltid det åndelige være i stor utvikling. Naturen rundt oss. Teknologien som tydeligvis blir forbeholdt eliten. Og til tross for dette, istedenfor å fordele ressurser og kunnskaper, så undertrykkes mennesker: i vesten kunnskapsmessig, i u-land næringsmessig. Hierarkisk tankegang som er i ferd med å veltes totalt og legges i grus. Vi er alle våre egne helter. Har man et forbilde forsømmer man sitt eget potensiale; vi er alle rike åndelig sett, men vi gir etter for medienes ikonisering. De kjøpte og betalte informasjonsformidlerne som bærer avgårde med distraksjoner hver bidige dag.

Vi befinner oss i en boble som holder på å sprekke. Det tilsnører seg.
Dommedag er hver dag, men en dag må vi atter kjempe for godhet, og det nytter ikke å bombe hverandre ihjel. Det riktige er, slik jeg ser det, diplomati og rom for ulikheter. Fremdyrke og være stolt av de virkelige tingene som betyr noe, og selv om man ikke er enig i at noe er av betydning så prøver man så godt man kan å akseptere at noen andre mener noe annet. Uenighet er nydelig, det bringer frem så mange nyanser. Det som er sannhet forstås uten ord likevel.

Ord kan aldri være noe annet enn en billig erstatning for god kommunikasjon.
På lik linje som alle disse ordene mine i dette innlegget kan tolkes, fortolkes, og misforstås i forhold til slik jeg mente dem. I tillegg til at jeg kan ha formulert meg skikkelig slett eller vasete.

Nok et rotete innlegg fra meg, men jeg mener at færre og færre ting vil kunne la seg forklares med ord, og at tendensen virker som å kunne oppsummeres slik som dette:

Vi har med tiden, gjennom generasjoner, utviklet en mer kompleks måte å kommunisere med hverandre på grunnet all utviklingen på alle andre plan. Teknologisk. Aksept for andre kulturer.
Alt smelter sammen, og vi må finne en måte å konkretisere bedre på.
Antall ord: 1448
“Nothing in the world is more common than unsuccessful people with talent,
leave the house before you find something worth staying in for.”

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Kiara
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 485
Startet: 29 Apr 2010 12:46
14
Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
Lokalisering: Utpå landet, litt oppi nord
Har takket: 560 ganger
Blitt takket: 128 ganger

- Flere klarsynte

Innlegg av Kiara »

Jeg er ikke klarsynt, men det er en trådløs komunikasjon der med både min mor og bestemor! Når en av oss har tenkt at nå skulle jeg ha slått på tråden, så ringer jeg, eller de!
Jeg får raskt en følelse av hvordan andre er.. og siden jeg liker å gi alle en sjanse, og er hyggelig mot alle, så har jeg mange ganger fått angre på at jeg ikke stolte på magefølelsen min, da mine første antagelser har vist seg å være rett! Jeg fullfører setninger for andre, viss de stopper opp litt. Eller fullfører den i hodet mitt, før de er ferdige å snakke..

Jeg danner meg inntrykk av andre, med å lese ansiktet. Måte å prate på i forhold til øyne og munn.. Hører en annen mening bak ordene som blir sagt! Men det er vel mest å være sensitiv, uten å ha evner innen klarsyn da.

Men jeg har sett mye rart i en fase jeg kan ligge i en stund før jeg sovner. Som jeg ligger å drømmer.. Men det sies jo at en ikke drømmer i den delen av søvn. Remsøvnen kommer senere.. Men denne mellomtilstanden kan vare en time, eller kortere eller lengre.. Jeg vet det fordi jeg våkner helt, og ser da på klokken! Jeg husker da skjelden hva jeg har drømt/sett, fordi jeg etterpå har lengre tid med søvn og andre drømmer. Jeg har bare en vag følelse av at det var noe jeg skulle husket..

Er det flere som har det sånn?
Antall ord: 274

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Bearchild
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 3529
Startet: 27 Jan 2005 22:17
19
Kjønn (valgfri): Gammal røy
Lokalisering: Rundtomkring i Buskerud
Har takket: 455 ganger
Blitt takket: 1355 ganger

- Flere klarsynte

Innlegg av Bearchild »

Selv tror jeg at jeg feilaktig har gått og ventet på en slags "åpenbaring". For å ta litt hardt i. At en eller annen universell kraft skulle dumpe ned i sinnet mitt og ikke etterlate noen tvil om at noe er i endring.
Når jeg da får en aha-opplevelse klarer jeg ikke å fri meg fra tanken om at det bare er et snev av egenutvikling. At jeg burde visst bedre enn å ikke stole på magefølelsen og at dette angår bare meg. Men når så mange andre sier det samme begynner jeg å lure på om jeg kanskje er litt påvirket av disse endringene jeg også.. før kunne jeg bare ignorere omgivelsene, overse signaler, stenge ute andre. Men nå er det nesten så jeg må involveres uansett hvor mye jeg setter meg på bakbeina.

Det føles nesten som om ord er innholdsløse. Samtaler kan nesten avsluttes før de er påbegynt fordi man vet hvilken vending den vil ta. Og nei, jeg snakker ikke om her hjemme.. :lol:
Jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne forklare det egentlig. Men jeg opplever det definitivt ikke udelt positivt. :p
Antall ord: 194
Du er min fiende inntil det motsatte er bevist. Bevisbyrden ligger på deg.



http://halvvill.blogspot.com/

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Isan
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 1743
Startet: 26 Apr 2007 20:39
17
Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
Lokalisering: i den egentliges hode
Har takket: 742 ganger
Blitt takket: 472 ganger

- Flere klarsynte

Innlegg av Isan »

ludoburgero skrev:Subjektet... jeg-et... egoet... opphører å eksistere. Det gis rom for det nye, det kollektive.
Nå fikk du meg til å tenke på antroposofene, ludo. De mener jo, eller rettere sagt, Rudolf Steiner hadde idéer om at for noen få tusen år siden gikk vi fra den rent kollektive tenkning over til å utvikle jeg-bevisstheten. Og nå er vi på vei inn i det kollektive igjen, men inkludert jeg-bevisstheten, altså i motsetning til før, da individet betydde svært lite.
Antall ord: 84
Åpen for det aller, aller meste - kritisk til alt.

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
ludoburgero
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 7952
Startet: 25 Aug 2004 16:02
19
Har takket: 967 ganger
Blitt takket: 892 ganger

- Flere klarsynte

Innlegg av ludoburgero »

Vel, noe gammelt med noe nytt. Sånn har det jo alltid vært, så jeg tror også at det vil være sånt.
Noe kan ikke komme ut fra ingenting, alt er allerede her. Det er bare måten det hele pusles sammen på som gir det en karakter. Når vi tenker på globalisme og de utallige måtene å kommunisere på (nå snakker jeg ikke om telepati, bla bla - men om mobiltelefoni, internett, sms, teknologisk sett - alltid på nett)... så gir det enda mer mening at alt bli kollektivt.

Alt er jo nettopp mer delt og tilgjengelig. Alle har mulighet til å oppnå kontakt med hverandre.
Antall ord: 108
“Nothing in the world is more common than unsuccessful people with talent,
leave the house before you find something worth staying in for.”

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Slettet_ClairVoy

- Flere klarsynte

Innlegg av Slettet_ClairVoy »

ludoburgero skrev:Hei!

Jeg har alltid vært åpen for tanken om klarsynte, og det jeg vil fortelle nå er noen erfaringer jeg har gjort meg opp gjennom tidene. Først vil jeg fortelle hva jeg har opplevd nylig:

I en del måneder nå, (kanskje et par-tre års tid, men mest merkverdig de siste måneder) så har jeg til stadighet blitt mer og mer oppmerksom på hvor treffsikre mennesker rundt meg er. Om det generelt er sånn at det er jeg som vier mer fokus på det, eller om det objektivt sett er slik at flere og flere er "klarsynte" (la oss kalle det det i anførselstegn først nå), det vites ikke... men jeg kan jo ikke dømme utifra noe annet enn mine egne erfaringer heller.

Det dreier seg først og fremst om nye bekjentskap jeg har stiftet den siste tiden, men noen gamle kjente virker også mer "klarsynte". Jeg kommer mer inn på hvorfor jeg åpner rom for tvil på definisjonen "klarsynte" senere, men jeg kan gi noen konkrete eksempler på hva jeg opplever:


Vi er ute på byen en tur. Et lite koselig sted jeg aldri har vært før på. Vedkommende, som jeg velger å kalle Zebra (X og NN er så kjedelig), har sagt at jeg burde være med der. Folk som går her er litt sære, og det er en intim og trivelig liten pub/kafé. Vel fremme, så tar vi noen øl.

Det sitter en mann på et bord ved siden av oss, og han sitter helt alene.
Jeg har observert denne mannen mange ganger før, og jeg tror han jobber som bibliotekar.
Han sitter alltid alene - overalt - jeg har sett ham mange plasser, og jeg tenker han er litt ensom.
Zebra virker som å sense dette også - så det Zebra gjør er å buse ut:

"Hei, du! Sitter du der alene? Du trenger ikke det! Kom og sitt med oss da!
Det er plenty av plass her!"

Så setter fyren seg, en litt eldre kar, ved bordet vårt. Vi er nok rundt halvparten av hans alder alle sammen, et par av oss kanskje enda yngre enn som så. Og så buser Zebra ut enda en ting:
"Si meg... hva jobber du med? Nei, nei! Vent vent vent... ikke si det! La meg prøve..."

Stillheten legger seg, og den meget sjenerte fyren lar hun tippe... men dum som jeg er da, så avbryter jeg - skråsikker som jeg iblant kan bli etter noen øl, så sier jeg da, så kjekk atte:

"Jeg vet hva han jobber med! ...........tror jeg!"

Han ber meg tippe. Jeg tipper: "Du jobber på biblioteket!"
Han korrigerer: "Nei..."
Zebra bryter ut: "Det har iallefall med historie å gjøre..."
Han anerkjenner: "Ja, ja... det er helt riktig det. Det har definitivt med historie å gjøre..."
Jeg legger til: "Men jeg har sett deg på biblioteket mange ganger - er det derfor?"
Han svarer: "Ja, jeg har ofte vært innom der i forbindelsen med jobben."

Men... jeg tenker bare... dette er kanskje femte gang på bare et par dager at Zebra kommer med noen slike treffsikre gjetninger/antagelser. Det er vel ganske bra gjort, for fyren vi snakket med viser seg omsider å være historiker. Det skal litt til for å treffe sånn - det var ingenting som lyste historiker av fyren i det hele tatt. Det sto ikke i panna på ham.



Litt vanskelig å komme med flere konkrete eksempler på rappen, men mye dreier seg om treffsikkerheten til vedkommende. I samme "miljø" for å si det sånn (altså sosiale omkrets, omstendighetene bekjentskapene har oppstått) så er det flere som også har gjort sterkt inntrykk på meg om hva de sanser. Det blir for meg en veldig korrekt betegnelse å bruke ordet sanse om det som skjer, for da utelater vi eller fastslår ingenting utover det normale heller.

Samtidig som alt dette skjer, så opplever jeg også at mennesker er såpass vante og åpne til idéer om at "noe mer" eksisterer at de ikke lengre virker overrasket når noe svært uvanlig skjer.
Det er en slags merkelig åpenhet over det, men jeg synes det er mer positivt enn negativt.

Fra jeg var liten av så har jeg opplevd klarsynte, eller... for å la tvilen komme til både gode og onde her: menneskekjennere. De har lest meg og andre som åpne bøker. Hva det er de gjør, det vites ikke - men de gjør det iallefall meget riktig. Det blir for enkelt å si at alle tilfellene av klarsynthet har vært "cold reading" eller denslags psykologiske hersketeknikker og fiffige tryllekunster, for jeg kommer heller aldri over de tilfellene av klarsynte jeg har opplevd her på forumet - spesielt over PM for noen år tilbake (og på MSN).

Jeg har per dags dato ingen forklaring på hvordan dette er mulig med mindre jeg aksepterer helt og holdent at det skal være mulig med remote viewing og andre teknikker, basert på en sannhet som tilsier at absolutt alt vi tenker, føler, opplever og er - samt all tid er forutbestemt til en viss grad, både forover og bakover, og at alt dette ligger lagret som i et slags gigantisk bibliotek der enhver som klarer å svømme inn i dette ved renhet og klar nok fokus i seg selv, og bruke sine egne tanker, følelser og eksistens/sjel/ånd til å lese dette i klartekst... nesten som en sann kopi... og dermed få vite mer om deg enn du vet selv, dersom du ikke er i like perfekt balanse når det kommer til klarhet i sinn og sjel.

Der har du min erklæring, om det skal ses på sånt.
Er det noen andre som opplever at flere nå er klarsynte enn før?


æ fikk vite av ei eldre dame at æ e mye klarsynt. fikk store øyne da =)
etterhvert ble æ da usikker, men no har æ lagt merke til at æ e treffsikker på mange ting folk sier/spør mæ om og tenke "eldre damen har rett" æ e klarsynt og mye også" :D
Antall ord: 1017

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links