Universet & dets hemmeligheter ⇒ Da var vi i 2012 da folkens :)

[HappeTittenTooYouNow]

SønnTeHappe & SvigerDatteraTeHappe som nygifte den 12/12-2012, kl: 12:20.





Happe....

[ludoburgero]

Kångrætsjuleisjins wiff da wedding ænd støff!
Ån da twelft åvv da twelft månft inn da jer twenny twelv!

Dounæl Døkk annaunsd ån feisbuk dæt da swidisj pipål ålreddy luk fårwård tu 13/13/13!

[Svartepus]

Jeg har tenkt at paraen kom til ende opp som enten en ny facebook eller nyhetsspeilet.

Nei jeg tviholder på min teori om at vi sendes inn i en bakvendtland-dimensjon, og dermed blir paran skepsis.no. Tenk så festlig når plutselig alle nøyaktig kl 12.12 (eller var det 11.11) tverrsnur i meningene sine? Bare så synd at vi er så nymuterte at vi ikke ser humoren i det.

(Og grættis til happeavkommet med fru som valgte å kjøre very special wedding timez! )

[helgemann]

Gratulerer til happe med nygift sønn og svigerdatter! Tøff tid å gifte seg på! Enkelt å huske bryllupsdagen!

[Astarte]

Gratulerer så mye til Hæppis og crewet hans!!


-og så spore inn:
http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/-bru ... 49650.html

Ikke engang Bruce kan få det til? Nå blir jeg en smule engstelig, men trøster meg med at jeg rekker å sende ungene ut i juleferie før dommedag. Det er godt med alt som er gjort. Så kan jeg ha dommedag med god samvittighet altså.

[Svartepus]

Dommedag er big business assa!

http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/leie ... 44149.html

Idag kan vi feire siste søndag i dommedagsadvent. Så hyggelig! Da fyrer vi liksågodt på hele rukkelet!

[Regn]

Jeg må bare først si at jeg er dypt sjokkert over barnemassakren i USA, og sender gode tanker og energi til familiene som har mistet 6-7-åringene sine nå rett før jul.

Så vil jeg helt seriøst si at jeg er litt nervøs for 21.12.12, rett og slett fordi jeg kommer til å bli ganske redd hvis noe merkbart skulle skje, og jeg vil mer enn noe tilbringe jula sammen med familien min og de jeg er glad i. Det skjer så mye nå, og man kan jo ikke ta innover seg alt, men jeg har vanskelig for å overse alle katastrofene og tragediene som skjer nå om dagen, det er faktisk ganske overveldende, og virkelig ikke normalt, eller noe vi bør bli vant til.

Naturkatastrofer, krig, meningsløse massakrer. Hyppigere og mer ødeleggende enn noen gang. Vi lever jo i en boble her i Norge. Jeg vet ikke om bobla sprakk eller om den faktisk bare ble forsterket 22.juli i fjor, men jeg heller mot det siste. Reaksjonen vår, det hele, fikk oss til å føle oss spesielle. Vi ble enda mer stolt av å tilhøre Norge, trygge sammensveisa Norge med så flotte mennesker. Greia er; at vi er jo ikke spesielle i det hele tatt. Vi er ikke mer spesielle enn en hvilken som helst kinamann eller afrikadame, eller den gjennomsnittlige amerikaner. Vi er en del av semi-eliten i verden, vi får penger inn på konto hver måned, ofte for ikke å gjøre en dritt; evt for å ta en eksamen eller to før jul, men det er som regel bare chill. Så kan vi kjøpe oss de klærne vi måtte syns ser flotte ut denne måneden, nyeste i-phone og masse mat som vi skal kaste i søpla om en uke. Etter å ha betalt for luksusbopelen vår da:) Ja, for ALLE jeg kjenner bor luksuriøst i forhold til de fleste andre i verden. Og andre i verden jobber seg til døde for at du og jeg skal få råd til å shoppe totalt unødvendig dritt.

Jeg er per dags dato IKKE stolt av å være norsk, og jeg er IKKE stolt av at det eneste jeg klarer å gjøre med saken, er å skrive et dårlig, emosjonelt innlegg på paranormal.no. Men- dere skjønner hva jeg mener, og jeg måtte bare få det ut, for noen ganger syns jeg det virker som folk er helt bedøvet i hjernen her til lands. Facebook-statuser f.eks; de fleste er til å spy av. Jeg syns nordmenn generellt er forferdelig selvsentrerte, og egoistiske. Jeg er veldig selvsentrert selv, driver mye med musikk og vil gjerne være flink, kreativ, spennende, bli lagt merke til osv.. Og jeg bruker penger på sminke, for å se bedre ut, klær for å se kul ut (og iblant for å holde varmen da, men det er sjelden DERFOR jeg kjøper meg nye klær..), og til tider enda mer overfladiske ting. Nå for tiden har jeg ikke mer enn 2000 å leve for i mnd etter husleia, siden jeg studerer uten å jobbe ved siden av, men herregud; jeg klarer meg så fint! Trenger egentlig ikke mer enn det.

Okei.... supermasse avsporing, men alt henger jo sammen, så da er det greit, sant? Hadde jeg noe poeng, tro... nei, ser dårlig ut, men jeg håper noen kjenner seg litt igjen i følelsen iblant, og det jeg vil frem til; er jo egentlig det at alle bør være mer bevisst på og ha tanker og energi vendt mot folk og verden rundt seg, tørre å kjenne på følelser og ha empati for andre UTEN at det blir en sånn selvmedlidenhets-coverup, eller sånn "åå-jeg er så god og engle-aktig som sørger over folk jeg ikke kjenner"- type-ting. Og ikke minst- tørre å engasjere seg, og la seg sjokkere over grusomme krigshandlinger, drap og terror. For det skjer sjokkerende ting. Av større og større omfang, og av verre og verre karakter. En ting som kan gjøre verden bedre, er det at folk oppriktig bryr seg, engasjerer seg og slutter å være selvsentrerte. Det som gjør verden verre, er når vi slutter å bli sjokkerte over ondskap. "ja,ja, det er bare sånn verden er". Hvor ble det egentlig av "Peace and love"? Nå er det jo bare " Sex and violence" som regjerer, og det er ikke overdrevet tull en gang.

Jeg skal benytte jula til å være takknemlig for alt jeg har, og tenke på og "be" for folk som har det forferdelig. For DET er mange mennesker det. Alle som har mistet venner og familie i naturkatastrofene på filippinene nå f.eks. +++

Følg med, folkens. Det skjer så mye, og DU og jeg er så heldige!

[lighteren]

kudos, regn.

[Svartepus]

Det skjer kanskje litt mer enn før, men man må ikke glemme hvilken effekt internett og alle TV-kanalene har. Før kunne folk bli drept på groteske måter i en eller annen utkant av verden uten at noen utenfor nærområdet fikk vite det. Store naturkatastrofer kunne skje der ute i verden uten at det ble tatt med i nyhetene her i lille Norge. Man legger kanskje også mer merke til alt det som skjer rundt i verden når man har alt snakket om dommedag og store endringer 21. desember i bakhodet.

Jeg er ganske sikker på at 21. desember kommer og går som hvilken som helst annen dag, og vi kommer til å le av det hele før neste teori om dommedag kommer. Da er det på'n igjen. Jeg regner med mange har hørt låta "Everybody's free to wear sunscreen". Der sies det noe veldig fornuftig;

Don’t worry about the future; or worry, but know that worrying is as effective as trying to solve an algebra equation by chewing bubblegum. The real troubles in your life are apt to be things that never crossed your worried mind, the kind that blindside you at 4pm on some idle Tuesday.

Med andre ord: hvorfor bekymre seg? Det hjelper jo så lite, for vi vet uansett ingenting, og den dagen det eventuelt skulle skje noen form for dommedag kommer det nok sikkert når vi minst venter det. På en helt vanlig dag med en dato ingen hadde forutsett.

I mellomtiden kan vi jo ta med oss Regn sine kloke ord og gjøre så godt vi kan å ta vare på hverandre og verden rundt oss. Men å bekymre seg for dommedag 21.12.12 ser jeg ingen vits i.

[Isan]

Jeg har tenkt at paraen kom til ende opp som enten en ny facebook eller nyhetsspeilet.

Nei fri og bevare oss fra begge deler! *skrekk, skrekk*

[ludoburgero]

Du treffer spikeren på hodet, Regn.

Jeg har mer eller mindre gitt opp fordi jeg har møtt så mye motstand og latterliggjøring i det jeg har forsøkt å uttrykke meg for liknende tanker, og ikke minst blir man beskyldt for å være en moralistisk hykler som helt sikkert kjøper kaffe latte selv. Det du skriver her er ikke til å kimse av, men å sette seg inn i den massive mengden smerte og grusomhet som vorder uskyldige mennesker og rammer oss alle (JA, SAMTLIGE!) på mange plan, det kan også korrumpere på samme måte som du sier at vi ikke skal venne oss til det. Noen ganger fortrenger vi, og det er ikke tilvenning, det er kanskje verken mer eller mindre galt, men iallefall ikke riktig det heller.

Vi står i motvinden så lenge at vi har ikke noe annet valg enn å snu oss om vi ikke skal veltes ned, vi også. Det blir ofte slikt. Til og med hippier med sitt "peace and love" som du snakker om har blitt kalt hyklere, der de "bare røykte dop og hørte på musikk, og ofte hadde penger så det holdt". En kan liksom ikke gjøre noe som helst for å markere seg uten at man skal bli kalt for en hykler bare fordi man er så heldig at man faktisk har det godt selv, og velger en god måte å leve sitt liv på. Spør du meg er det noe av de bedre tingene en kan gjøre; det er nemlig å spre kjærlighet og verdsette (og kanskje til og med dyrke) det livet man har - med de man har!

Jeg er så enig i resonnementet ditt, så jeg beklager for at jeg egentlig ikke tilføyde noe annet enn et par "innvendinger". Det er veldig trist at noen til og med skal diskreditere noen bare fordi de ønsker å ytre seg om hva som bør gjøres. Lett å gi noen beskjeden om å bevise at man kan gjøre noe selv istedenfor å komme med et "emosjonelt innlegg på et forum", men hvis ingen starter der... hvor skal man da starte, lurer jeg? Og hvis det å gjøre NOE skal være galt i forhold til å gjøre INGENTING, hva er det da som er riktig nok..? Og sist, men ikke minst:

Hva kan man gjøre, når man er heldig selv, som ikke innebærer å ha dårlig samvittighet for det man svært så indirekte er skyldig i selv ved å opprettholde et system som undertrykker og utnytter mennesker i andre land for at en selv og sine nærmeste skal ha det godt? Nytter det å fire ned på sine egne krav, er en villig til å gi slipp på noen periferier, eller finnes det en annen måte? For hadde det vært en løsning på dette, der skylden og blodpengene er så infløkt fordelt og gyter utover ikke bare vårt land, men hele vesten (nå generaliserer jeg nesten) - så hadde vi heller ikke hatt så mye smerte rundt i verden... men det blir for enkelt å skylde det på ditten og datten, mens eliten som sitter med størst makt aldri blir så mye som en smule kritisert blant deres lakeier som bare løper rundt og sprer sladder og skit om kjendis ditt og kjendis datt, mens heksejakten mer enn gjerne settes i full sving mot de som ikke har vært fullt så lydige mot en mektig mann med enda mektigere venner.

Slik fungerer verden, og jeg godtar det slett ikke fordi om jeg sier det.
Når en først blir bevisst på det... første steg er erkjennelsen, og alt det der... så kommer resten etter... og gud hvor lang tid dette virker å ta... men la oss ikke bli tafatte og håpløse... apatiske... likegyldige... eller for selvopptatte... for det fører lite godt med seg så lenge man ikke klarer å ta alt dette utover igjen etterpå. Jeg tror kjernen ligger mye i det der;

Selvbevissthet, selvinnsikt, og selvfølgelig herunder også svært mye selvopptatthet, burde føre til refleksjoner man bevisst og konstruktivt kan sette idéer til livs med - og gjøre noe for å bedre kårene for mennesker rundt seg, med stadig større omfang. Ringeffektene kunne vært så massive og store om gode mennesker kunne vært mer selvsikre enn de eplekjekke mindre gode mennesker som gjerne er endt opp som selgere der ute, som jobber med markedsføring, som presser prisene ut stadig oppover og prisene inn stadig nedover, og alle de andre idiotene som nærmest kjernen ødelegger levekårene ved å drenere jorden for ressurser og utnytter svake mennesker i sweatshops. Så har vi selvfølgelig et samfunn som både bevisst og rent automatisk, henholdsvis om vi snakker om markedet selv eller menneskenes holdninger, som bygger opp PSYKOPATER som begår de grusomste ting for å oppnå en slags forskrudd "selvrealisering".

Det er ikke noe annet enn darwinisme tatt løpet fullt ut, kan vi kanskje si.
Alt er bare konkurranse der ute. Alle skal være best ved å helst gjøre minst, og de skal få mest ved å bruke minst, og alle andre mennesker er bare tall eller små maur... eventuelt rotter.

Det er bare snakk om å få seg selv helt på avstand fra alt annet, og bare dyrke idéen om at en selv er sentrum i sitt eget liv, for vi har tross alt lettest for å bare forholde oss til oss selv.

Se hvor mange ensomme skjebner der ute som lever på løgnene sine, og se hvor mange som må dø for dem. Det er trist å se at i 2012 er fremdeles statussymboler noe av det viktigste, og at produkter skal brukes til å få en stakkar til å få følelsen av å VÆRE noe. Ingen kan fortelle noen av oss hvem vi er, og jeg mistenker at man ikke engang forstår at vi alle er ganske like. Det er fremmedgjøring som blir ugjenopprettelig, og vi vandrer blant en gjeng med zombier som liker å underholdes og få komplimenter for ting de har kjøpt eller malt ansiktet med, eventuelt implantert i kroppen sin. Ikke rart at det går "litt" galt når det er slikt og når ingen har en løsning på det.

Så jeg tenker det snart vil bli en slags slutt på det hele uansett, og så får vi se om det blir rom for en ny start. Ikke alt kan vare evig, og jeg tror definitivt vi er ved et veiskille der vi må være årvåkne.

[Isan]

Dette veiskillet du snakker om, kan vi lage hver dag (altså hvilken dag som helst). Her er det igjen viljen det står på til å faktisk realisere.

[Regn]

Tusen takk for respons på et ganske spontant innlegg; Lighteren, Svartepus og Ludoburgero, og andre som liker eller ikke liker. Vanligvis når jeg skriver slike innlegg pleier jeg å slette de i stedefor å poste de, egentlig bare fordi jeg er pysete, men også fordi det kan bli litt lite gjennomtenkt når jeg bare "føler" for å uttrykke noe.. men kanskje jeg skal bli litt tøffere på posting uansett. Og så må jeg si noe litt klissete; at noen ganger så betyr det ganske litt mye å få følelsen av at det fins noen sånne-likesinnende-eller hva-man-sier, der ute. Har vært medlem her i 8 år nå, og setter stor pris på forumet.
Til deg, Ludo; Jeg finner ikke ord akkurat nå.. men gi meg et par dager. =-)

[keke]

ebtj3gDaE64 lol

[ludoburgero]

Dette veiskillet du snakker om, kan vi lage hver dag (altså hvilken dag som helst). Her er det igjen viljen det står på til å faktisk realisere.

Det har du helt rett i, Isan, og det er en viktig påminner

Ingenting av det jeg sa i innlegget mitt har noe magisk eller overnaturlig tilslag; alt jeg tar opp kan leses med kritiske øyne og tenkes å være underlagt egen fri vilje og kontroll. Det er vel kanskje nettopp poenget mitt, at vi skal gjøre det så mange av oss kaller å "våkne".

Jeg liker betegnelsen årvåken. Det rommer så mye at jeg synes det er verdt en ettertanke.