Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Rolige tider.

[Snow]

Jeg har prøvd å meditere noe, men føler ikke at jeg har tid også er jeg heller ikke så god på det. Har vært på buddhistsenteret Kadampa (tror jeg det heter) i Oslo-sentrum og det var kjempe positivt! Møtte mange "proffe" på det området og fikk en del gode tips. Har planer om å dra dit igjen når jeg har tid og råd (kostet sånn 50,- sist jeg var der) så er jo egentlig ikke penga det står på men heller viljen... Det er en dame som er munk som leder meditasjonstimen Litt over ett år siden jeg var der sist :S

Okey. Er ikke så god på meditasjon jeg heller, men tror at det har stor effekt allikevel hvis man tar det for det det er.
Noen ganger kommer jeg kjempedypt andre ganger ikke. Og det hender ofte at det bare blir tulleball.

Hos meg er meditasjon det som hjelper meg å holde meg "åpen". Hvis du skjønner?

aha, det har jeg ikke tenkt på... da må jeg finne tid til å meditere litt oftere. Selv om jeg ikke er så god nå, betyr nødvendigvis ikke at trening ikke gjør susen...? Krysser fingrene ^^

[Perro88]

hos meg er det stadig forandringer, og jeg føler at det er en slags bergogdalbane hvor det er nevnt tidligere at evnene trer til side for andre elementer i livet på visse tidspunkt hvor man rett og slett trenger å lade batteriet. Ingen kan gå evig med underskudd av energi, og jeg føler at jeg mister piffen etter en stund med høy aktivitet og tøffe situasjoner med hverdagen.

Jeg har lært meg å stenge empatiske evner, som jeg virkelig trengte, men det kommer alltid til å ligge i kroppen. Spesielt når det jeg ser en film og serier, vil jeg alltid felle en tåre og kjenner virkelig at jeg blir lei meg for "ingenting".

Om du savner dette, vil jeg heller si at du burde nyte av å ha litt tid for deg selv!
Det betyr at du trenger det men du er kanskje ikke vandt med det.

envher empat etc. må finne sine egne metoder og løsninger som fungerer for deg.
jeg tror også at energiene velger dette for deg av hensyn til når det er viktig, i forskjellige sammenhenger.

jeg føler meg også ofte litt depressiv og trekker meg for meg selv og stenger kanalene når jeg har fått nok av å kjenne på andre. Jeg kan fortsatt fortelle hva som er sannhet og løgn før noen i det heletatt forteller meg noe og etter for mye av den slags, MÅÅÅ jeg bearbeide dette i mef, fordi jeg vet det ikke er jeg som har løyet. men en slags skyldfølelse/dårlig samvittighet ligger opptil flere dager etter en hendelse av betydning. det er utrolig vanskelig å "se de mellom fingrene" fordi det er såpass ubehagelig og går mer inn på meg enn de fleste aner. Også fordi at man ikke alltid kan bevise løgnene som gjør det til en plage. engangstilfeller er greit, men gjentakelser er motbydelig. Jeg må holde meg unnav vedkommende for ikke å bli sint. når jeg først blir sint på en person, er det vanskelig å tilgi pga energitapet av unødvendig løgn.

viktigst av alt i min verden blir derfor ærlighet, selvom personen er slem, mister jeg ikke energi av det fordi renheten gir meg energi.

[Empathica]

Om du savner dette, vil jeg heller si at du burde nyte av å ha litt tid for deg selv!
Det betyr at du trenger det men du er kanskje ikke vandt med det.

Jeg ser poenget ditt her Perro. Og ja jeg er enig. Og jeg gjør jo det. Bruker meditering, noe jeg ikke kan få skrytt nok oppi skyene. Å stenge av er jo vel og bra det, men hva med stundene imellom?
Er det ikke da greit å ha lært seg å takle det også, slik at det er lettere å leve med?
For det kommer jo alltid til å være der.


For meg hjelper det mye å jobbe "med" det nå som jeg vet hva det er. Ønsker veldig sterkt å bruke det for å hjelpe andre.

Hadde vært fint å lært seg å "slå det av". Spesielt i sosiale situasjoner, for så bruke meditasjon i mellom. Det kan jeg se for meg hadde vært en fin balanse.

[xyrea]

Kom på en ting til som kanskje hjelper:

Hvis man bruker ting som ritualer for å oppnå spesielle ting etc, så bestemmer man jo selv om man skal ha pause eller ikke, men veldig ofte må man ta pauser fordi man blir sliten av det over tid. Kan det være litt av det samme?

Bruk pausene til å se på resultatene av det du har gjort og skriv det ned, les og utveksle erfaringer med andre.. de trenger ikke nødvendigvis drive med det samme som deg, noen ganger er det nyttig med helt nye ideer og de får man ofte fra folk som tenker veldig annerledes.

[Perro88]

Om du savner dette, vil jeg heller si at du burde nyte av å ha litt tid for deg selv!
Det betyr at du trenger det men du er kanskje ikke vandt med det.

Jeg ser poenget ditt her Perro. Og ja jeg er enig. Og jeg gjør jo det. Bruker meditering, noe jeg ikke kan få skrytt nok oppi skyene. Å stenge av er jo vel og bra det, men hva med stundene imellom?
Er det ikke da greit å ha lært seg å takle det også, slik at det er lettere å leve med?
For det kommer jo alltid til å være der.

Jeg vil kalle det en måte å takle det på. Å stenge gir meg pause, å takle er å gjøre det til en del av deg.
Kall det også å stoppe det, for jeg har lyst å gå på kino og se film/serier med andre mennesker, uten å bli våt i øyna heletiden! Det skjer hver gang uansett om jeg har stengt. Selvom det er fiksjon. En ting er å se fiksjon, en annen er å se en person og man kjenner at den person ikke har det bra. Man vil gjøre noe, men er forhindra pga tv skjærmen.

Disse pausene er viktig for videreutvikling. Jeg kjenner at når jeg har vært lenge nok borte fra venner, skriker det i meg å være rundt noen igjen! Jeg har ikke mange venner, men heller bekjente som ikke kjenner meg, men jeg kjenner dem. Jeg tror de blir skremt av meg på en måte og merker at det er noe spesielt og de løper for de klarer ikke gjemme seg for meg.
Så lenge de er ærlig, er jeg fornøyd!

[Empathica]

Jeg tror de blir skremt av meg på en måte og merker at det er noe spesielt og de løper for de klarer ikke gjemme seg for meg.

Akkurat det der opplever jeg også.

Jeg har ei god venninne som sa til meg en gang: "De menneskene som ikke blir redd deg Empathica, de er ekte mennesker. Slike jeg ønsker å omgåes."