Religion & livssyn ⇒ Komme ut av alpha tilstand

[Shamanix]

Sorry mac, men dette blir for drøyt for meg. Ærlig talt.

Hva er det som er drøyt?... Jeg kan ikke noe for åssen jeg har det, sånn er det bare.

[larsrolle]

Det som skjer rundt meg får jeg ikke med meg på en måte, hvis ikke jeg følger med, som om jeg stenger alt rundt meg ute.

Alfa er nivået i sinnet hvor venstre og høyre hjernehalvdel møtes for kommunikasjon

Skulle akkurat til å bemerke dette.
Noen nevnte f. eks. at med en gang du fokuserer f. eks. på datamaskinen, så går du ut av alfa.
Jeg mener tvert om.

Når du fokuserer så går du inn i alfa.
Dersom du sitter å leser en bok og er fullstendig oppslukt av denne boken så er verden rundt deg uviktig. DU ER I ALFA.
Dersom du konsentrerer deg om en oppgave for å lære og klarer denne konsentrasjonen slik at du kobler ut dine omgivelser så ER DU I ALFA.

Det å være i Alfatilstand er en tilstand hvor læreprosessen går mye hurtigere fordi du er fullstendig fokusert om det du holder på med.

Like før jeg våkner om morgenen er jeg i en halvveis våken/søvndtilstand som betegnes som Alfa.

Personlig så mener jeg at jeg inn i alfa når jeg programmerer. Da er hjernen min fokusert og klar rundt det jeg holder på med, og jeg er i en annen tilstand enn når jeg er f. eks. i dialog med omverdenen.

Synspunkter?

[Shamanix]

man trenger ikke å være fokusert på noe for å være i alpha tilstand, man trenger ikke engang være bevisst. alpha kan man være i når som helst.

Er sikkert bare det at det er lettere å være bevisst i alpha tilstand når man fokuserer på noe tror jeg.

[Atmi]

Det som skjer rundt meg får jeg ikke med meg på en måte, hvis ikke jeg følger med, som om jeg stenger alt rundt meg ute.

Alfa er nivået i sinnet hvor venstre og høyre hjernehalvdel møtes for kommunikasjon

Skulle akkurat til å bemerke dette.
Noen nevnte f. eks. at med en gang du fokuserer f. eks. på datamaskinen, så går du ut av alfa.
Jeg mener tvert om.

Når du fokuserer så går du inn i alfa.
Dersom du sitter å leser en bok og er fullstendig oppslukt av denne boken så er verden rundt deg uviktig. DU ER I ALFA.
Dersom du konsentrerer deg om en oppgave for å lære og klarer denne konsentrasjonen slik at du kobler ut dine omgivelser så ER DU I ALFA.

Det å være i Alfatilstand er en tilstand hvor læreprosessen går mye hurtigere fordi du er fullstendig fokusert om det du holder på med.

Like før jeg våkner om morgenen er jeg i en halvveis våken/søvndtilstand som betegnes som Alfa.

Personlig så mener jeg at jeg inn i alfa når jeg programmerer. Da er hjernen min fokusert og klar rundt det jeg holder på med, og jeg er i en annen tilstand enn når jeg er f. eks. i dialog med omverdenen.

Synspunkter?

Enig i den. Men også at du detter ut av alfa med en gang du begynner å lete - frustrasjon osv. Når han føler han ikke klarer å komme ut av alfa, da vil den følelsen gjøre at han faller ut av alfa. Noe som igjen gjør at jeg ikke tror han er i alfa - med mindre han bare tenker rolig og uten reaksjon, uff, jeg skulle visst kommet meg ut av alfa diddelidi... Men dersom det var slik tror jeg ikke han ville skrevet dette innlegget og heller ikke brukt så mye energi på det, for det ville ikke egentlig betydd noe.

Derfor tror jeg at han rett og slett er innoverfokusert. Kan ha mange grunner. Kan være kjedsomhet, vane. kan være et behov etter en veldig stresset periode - kan være han ikke orker ta inn mer utenifra men trenger å gå gjennom sine egne tanker og følelser.

Men beste måten å komme utav det på dersom det føles for mye, det tror jeg er å utoverfokusere. Lukt på blomstene, le, se komi ikke drama eller grøss. Hør abba, ikke enya osv. : ) En stund.


(larsrolle, nå tok det ene det andre. Alt dette var selvfølgelig ikke svar på ditt innlegg. bare det helt første

[Julianne]

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver, og jeg tror at du som meg har tullet deg langt inn i din egen grubling.. Jeg har ikke lest igjennom alle innleggene her, men noe av det du har skrevet selv. Jeg også føler meg nøyaktig som deg, har også lest om alpha, beta osv.. For å prøve å finne ut hva som var galt med meg, jeg har også lest og prøvd ut mye annet.. Men, jeg tror du er inne på noe, men ikke at du er i alpha hele tiden.

Men istede for å tenke at du ikke holder ut, kan du ikke se på det som en gave?
Jeg regner med at du har utrolig god fantasi, og at alle analysene du klekker ut om deg selv og de situasjonene du finner deg i, hjelper deg til å få forståelse. Jeg tror rett og slett at det kanskje vil hjelpe om du bare setter deg ned en dag og tenker på alt du elsker ved deg selv, så vil du finne ut at akkurat dette du skriver om her muligens er en del av det. Men også er det jo en fordel å tenke seg at man ofte lever i alphanivå, for da klarer man seg igjennom alle slags situasjoner med god balanse..

Nå babler jeg... Hehe

[ludoburgero]

Fint at du dro frem denne tråden, Julianne!
Hadde ikke lest den før, men jeg kjenner meg veldig veldig godt igjen i det trådstarter snakker om.

Har følt det slik siden jeg var liten, med diverse "epoker" hvor jeg har hatt mer eller mindre opphold/fravær fra alfatilstanden. Sånn sett er jeg alltid "litt borte", men fremdeles alltid "tilstede". Jeg har i lange tider forsøkt å forklare meg selv hvorfor jeg er slik, og hvorfor jeg alltid faller inn i denne altfor avslappede tilstanden. Skal jeg være ærlig, er det nok alvorlig talt også mye fordi jeg rett og slett er lat - for å si det på godt norsk.

Jeg tror ikke jeg bare er "åndelig" som i en slags alfatilstand, nei jeg skal skyte meg selv i foten nok til å ta sjølkritikk her også... for lite mosjon og for mye tenkning hele tiden.
Opplever det som et tankekjør uten like, men jeg blir ikke stresset av det. Jeg blir bare ikke helt fokusert på trivielle ting - faktisk suser det glatt forbi meg - men jeg tar det inn, selv om det bortfiltreres. Enkelte irritasjonsmomenter oppstår i tide og utide, selvfølgelig, men stort sett befinner jeg meg i denne avslappede tilstanden hvor jeg føler all informasjon flyter i et behagelig tempo og treffer meg intenst på et helt annet plan enn ubevisst, underbevisst eller bevisst. Det føles tvert imot som det treffer meg på et overbevisst plan.

Men så er det jo slik at det er bare en følelse, og jeg vet ikke om jeg kan stole på den.
Jeg føler meg mer årvåken i naturen. Og på mitt mest fokuserte befinner jeg meg kanskje på hytta en kald og stormfull høstaften. Det er noe med været og atmosfæren da som gjør det, samtidig som omgivelsene spiller sin rolle. Gir du meg en kopp kaffe eller kakao i tillegg da, så føler jeg meg i ett med øyeblikket.

Når jeg derimot, som idag og resten av hverdagene, befinner meg på arbeidsplassen, på bussen, i en bil, fra A til B et eller annet sted, eller med gjøremål som krever en tankefull innsats hos meg, er det som om jeg konstant flyter i et tidsløst øyeblikk hvor da denne informasjonen som jeg nevnte tidligere bare flyter... og jeg får ikke noe konkret grep eller målrettet fokus mot det som jeg driver med, foruten å ha følelsen av at det "ligger der konstant" (vanskelig å forklare)...

Noen andre som kjenner seg igjen, da?