synes du skal ta en titt på disse motsigelsene...Joh. 3,16 skrev:Ok. Et svar på dette spørsmål :
For det første er det knapt noen som tar det som bokstavelig, at det er et sted(helvete) med ild og svovel. Bibelen bruker en mengde metaforer og symboler for å beskrive dette stedet. De motsier hverandre hvis vi tar disse uttrykkene bokstavelig. For eksempel beskrives det som et sted med fullstendig "mørke", men samtidig er det også en "ildsjø". Det beskrives som et straffested, men også som fullstendig ødeleggelse. Noen ganger fortelles det at innbyggernepå dette stedet er "kastet utenfor" og får ikke delta i festmåltidet i himmelen. Andre ganger er de "kastet ned" i et dyp, eller de blir pisket - av en tjener. Noen ganger virker de opprørske - skjærer tenner - og de beskrives også som sorgfulle. (Luk. 16)I følge deg går vi rett i ovnen, ikke sant? Men vet du, det er akkurat derfor jeg ikke klarer å tro på den måten du gjør. For hvilken gud vil vel sende noen som helst til evig pine?
Du ser at det brukes mange ulike metaforer med forskjellig betyding, og vi kan ikke ta disse korte overskriftene bokstavelig for å forstå hvordan helvete er. Men hensikten med beskrivelsene er å få oss til å begripe at dette er et fryktelig sted. Helvete er det stikk motsatte av det Gud ønsker for menneskeheten.
Faktisk uttrykker selve ordet helvete dette på en metaforisk måte. Det greske ordet for helvete er Gehenna, og Gehenna lå utenfor Jerusalem. Det var en da som fungerte som byens avfallsfylling, og her brant det alltid. De bibelske forfatterne sier altså at det som ender i helvete, ganske enkelt er menneskehetens avfall. Helvete er en kosmisk avfallsplass, endestasjonen for mennesker som av fri vilje valgte å leve et liv Gud aldri hadde ment de skulle leve.Dermed blir de "søppel". De er "kastet utenfor", og de "brennes i ilden". Alle metaforene vi finner om helvete i Skriften, peker i samme retning.
For det andre velger mennesker selv å plassere seg i helvete, ikke Gud. "Gud vil ikke at noen skal gå fortapt, men at de alle skal omvende seg", sier Bibelen. Hvis altså noen går til helvete, er dette mot Guds vilje! Det stemmer rett og slett ikke at Gud har glede av å se mennesker pines. Han sier rett ut: "Det er vel ikke min vilje at den ugudelige skal dø." (Esekiel 18, 23) Det er snarere de opprørske menneskene som selv velger det, de "som elsket mørket fremfor lyset". (Joh. 3, 19) Helvete er et sted de ønsker å være, ikke hvor Gud vil ha dem.
Nå er det også klart at Gud tillater at disse mennskene går til helvete. Men hav gjør det ved å la disse menneskene følge sin egen vei. Les Romerbrevet 1, 20-32 nøye.Her sier Paulus tre ganger at Gud overgav dem til å gjøre det de selv ønsket å gjøre. Guds dom var at syndere fikk det som de ville. Når det ikke lenger finnes noe håp for et menneskes hjerte - husk at vi blir de valgene vi tar - overlater Gud vedkommende til seg selv. "Gjør som du vil", sier han. Og når han sier det, kaster han dem i helvete. Gud tillater at de for alltid forblir i den tilstand de selv har skapt på grunn av egne valg.
Det er ikke Guds vilje som holder syndere i helvete, men det er syndernes egen vilje. Dette er hva de ønsker. Helvetets evighet blir dermed resultatet av en vilje som i all evighet og helt irrasjonelt er bøyd innover mot seg selv, og som stenger ute alt som kunne føre viljen til noe som ligner på en sunn tilstand.
Det er derfor ikke riktig at Gud piner og plager mennesker i all evighet ut fra en sadistisk glede av å påføre mennesker smerte. Den smerte de fordømte opplever, påfører de seg selv. Og de er kommet i denne evige tilstanden ene og alene fordi de selv foretrekker det.
Hvis Jesus døde for oss av egen fri vilje for at vi skulle unngå det, må helvete være en forferdelig opplevelse. At han gikk til en slik ytterlighet for at vi skulle få den eneste behandlingen som hjelper, viser hvor dypt sykdommen sitter.
( Brev fra en skeptiker. Side.252)
http://www.hedning.no/religion.html
