Healing og annen alternativ medisin ⇒ Hvor ble det av sjelen min?

[ripstah]

Jeg har ikke vært i noe særlig kontak med følelsene mine og "jeg'et" på lenge.

Eks.

Har jeg hatt en dårlig dag. Da kan jeg si og utrykke det med følelser, men nå er følelsene borte...(?). Alle veit hvordan følelsen av å høre på en sang som treffer midtpunktet av sjelen er, og det gir deg på en måte overskudd og energi. Dette skjer ikke meg lenger...

Det kan virke som om sjelen min er "død".

I utgangspunktet håpet jeg på om noen healere kunne redde "sjelen"? Det ble litt pinlig dette her...men det er den eneste måten jeg kan formulere det på..

[suss24]

Høres ut som om du er deperimert. Man blir gjerne "følelsesløs" da...

[Asbjørn]

Hei.
Kan høres ut som om du har låst følelsene dine inne, - de er der, men du lar de ikke få slippe til.

Dette kan komme av at du har noen følelser som du vet vil bli vonde å oppleve, gjerne med følelsesutbrudd som du ikke liker tanken på.

Å få åpnet opp igjen kan gjøre veldig vondt - fordi da vil mange oppdemmede følelser komme opp på en gang.

Derfor er det kansje lurt å få en profesjonell hjelp til å løse opp dette, og ikke bare en som "Healer" via forumet.

Sjela er ikke vekke, og heller ikke "død", den er der, men slipper ikke igjennom.

Det at du er observang på forholdet, er faktisk godt å høre, dermed kan du gjøre noe med det !

Lykke til !

Asbjørn

[Brenda]

Så lenge du puster og hjertet slår så er ikke sjela di borte
Du har kanskje kommet i et hvilemodus, sliten, stressa, deprimert eller lei?

[Diffusa]

Hm.. Etter mitt syn ( slik jeg ser på det ang sjel) så hadde du ikke vært i stand til å skrive her inne om du hadde mista sjela di.. Jeg for min del er sjel.

[FEUER]

sjela di har ikke dratt av sted. det er du som har dratt fra den

[Pink_heaven]

Vet akkurat hvordan du har det. Hadde det slik inntil for noen uker siden. Når jeg ikke er likegyldig og tom, er jeg enten helt i hundre på topp i noen sekund, eller helt på bunnen. Ikke normalt.

[yoppi]

Sjela vår dør ikke...for meg høres det iallefall usannsynlig ut å kunne reise fra sjela si, eller at den kan dra av sted...er ikke nettopp DU sjela di da? Hvordan kan du da isåfall bli borte fra deg selv?
Følelsene kan jo forsvinne i perioder, når vi feks står ovenfor så vonde følelser at vi til slutt føler fullstendig avmakt og ikke greier å ta innover oss alt som skjer. Eller følelser som er i ferd med å komme opp fra underbevisstheten som blir for mye for oss og på en måte lammer oss for en periode...man kan bli noe apatisk og og føle seg tom og bortkommen...Men følelsene er ikke borte, de er der inni deg, hvordan skulle du ellers kunne bli fortvilet eller reagere på følelsen av at de ikke er der? Tomhet er også en følelse...du vil føle dem igjen, men kanskje det tar litt tid å komme tilbake dit.
Men det har jeg troen på at du gjør og troen må man forsøke å holde fast ved for alt den er verdt :mozilla_smile:
Ingen annen enn du har fasiten, vi andre kan bare si hva vi tenker om det og dele det med deg. Du finner ut av det skal du se.
Lykke til!