Angelica skrev:Kramer73 skrev:
Som ei sa her - hvordan i huleste skal vi klare å lære det meste om livet bare på 1 liv?
Men hvorfor i huleste skal vi bruke dette livet på å diskutere noe ingen av oss vet for sikkert?
For ingen av dere kan komme og si at dere vet for sikkert. Det vet ingen.
Jeg trodde på dette før, men er veldig tvilende nå. Min tro er ikke så langt unna Eva sin.
Men dette vil jeg ikke diskutere mer, fordi jeg aner ikke hva jeg snakker om. Og vil påstå at ingen av dere andre vet heller.

HÅHÅHÅ!

DET var tøft (dristig) sagt alltså!
At du tør!
Men slik jeg også ser det - har du helt rett.
Men hver og en hevder å ha "rett".
Ikke noe enkelt dette her.
Mens noen mener bestemt at de har opplevd disse tingene selv, finnes det andre som likevel mener at det IKKE har vært dem og dermed har andre forklaringer på samme fenomen.
- Kommer denne "harde" påstanden til å stå uimotsagt?
Neppe!
Hver gang noen har andre teorier, slippes mange kilo fra skuldrene mine. For det ER tungt å føle at man er den "eneste" som IKKE tror på reinkarnasjon.... For slikt bude man liksom "vite", fostå, innrømme eller akseptere. For det er ingen fornektelse slik jeg ser det... men en annen forståelse.
Dette var ment som en meningsutveksling.
Har vel forklart meg et annet sted her inne....
Imens tror jeg på; at jeg selv lærer og erfarer i dette livet, og at jeg evt får god hjelp og visdom fra mine hjelpere som derimot er MYE eldre enn meg (for å si det på den måten) og de med helt andre livserfaringer enn meg selv.

Mitt liv er fullendt når jeg dør, og om det finnes en sjel (noe jeg foreløbig tror på) så finner jeg min "oppgave" i det som da blir mitt "nye liv".
