
Jeg kan gi et eksempel, og prøve å beskrive følelsen jeg får i disse drømmene. En gang drømte jeg at jeg og faren min stod på et skjær ute i havet og fisket.(enda jeg aldri pleier å fiske=P ) Jeg hadde tydeligvis fått en sværing på kroken, for pluteslig ble jeg "dratt" bortover, nesten sånn som det foregår på tegnefilm...=P Jeg holdt fast i fiskestangen mens fisken (eller hva det var) svømte bortover vannet i en vill fart, og det føltes som å ta en berg-og-dal-bane. Fikk et sug i magen, og følte virkelig at jeg falt forover Jeg våknet midt i "greia", og jeg følte meg svimmel, at omgivelsene gikk rundt meg selv. Det føltes som om jeg selv stod oppreist i sengen, selv om kroppen min lå, og jo mindre svimmel jeg ble, jo mer ble "jeg ett" med kroppen min og til slutt våknet jeg helt. Da lå jeg i sengen min på vanlig måte.
En annen drøm jeg hadde, var at jeg satt på med en bil som kjørte i nedoverbakke. Plutselig bråstoppet bilen, og "bukket" (eller løftet seg opp på forjhulene) slik at jeg fløy ut gjennom takluken. Jeg fikk den samme følelsen og våknet likt som i den andre drømmen jeg beskrev.
Hvis jeg har døgnet, er jeg alltid kjempetrøtt dagen etter. Da får jeg ofte en følelse av at jeg er i min kropp, men oppfatter ikke helt tydelig det som skjer rundt meg, og jeg blir usikker på om jeg befinner meg i en drøm eller i virkeligheten.
Er det noen som kan ha et forslag til hva dette kan være? Kan man virkelig gå ut av kroppen sin i drømme - eller i det hele tatt? Disse opplevelsene har vel egentlig aldri skremt meg, men jeg lurer stadig på hva det kan være som forårsaker følelsen av å befinne meg "utenfor" meg selv. Håper på (seriøse) svar, på begge deler. :mozilla_smile: