
Jeg så solen rett fram for meg, men ble ikke blendet, det var mange mennesker som var samlet et sted langt borte, men klarte ikke gå dit - hverken bena eller munnen rikket seg!
Mannen som plutselig stod noen få meter unna meg begynte å snakke til jenta ved siden av meg, han sa noe om at hun måtte gi slipp på meg fordi det er mange som ennå er glade i henne osv. Jeg bestemte meg for å spørre fyren om det lyset som var rett foran meg er Gud? De hørte meg ikke, jeg spurte flere ganger, men fikk aldri noe svar, det var som om jeg måtte snakke på en annen måte, ikke et annet språk, men på en helt annen måte!
Plutselig så dem på meg og sa at det ikke var Gud. Der stod jeg da i stillheten, hverken kaldt, varmt eller vindfullt - helt perfekt!
Plutselig var det som om noen dro meg nedover den samme veien jeg kom opp, i en brå sving så jeg bestefar, en korselig mann jeg aldri før har møtt! Han ropte på meg at jeg måtte vente, men da var det for sent...
Senere så jeg på en episode av "fakta på lørdag", som gikk på nrk på lørdagene før. Det handlet om nær døden opplevelser og slike ting. Flere ti talls folk over hele verden har opplevd slik ting, spesielt på operasjonsbordet. Ekspertene har funnet ut at i ca. fem sekunder er du død, men det virker som om det varer i en time!
Har jeg vært død da...?
