Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Har alle en sjelevenn?

[suss24]

Har tenkt på det en stund, tror dere at alle mennesker har en sjelevenn der ute? Og gjelder evt det bare i forhold til en make eller kan man ha en sjelevenn som bare er en venn?

[line001]

Jeg tror rett å slett ikke på noen sjelevenn jeg!
Jeg har en følelse at det ordet har blitt brukt på feil måte.
Vi bruker jo det ordet når vi er kjempe forelsket i noen og skal fortelle til folk at kjæresten er helt fantastisk og at han eller henne må være sjelevennen.

Jeg tror heller at dette ordet passer mer for de som passer på oss. Skytsengler eller av døde kjære som passer på oss.

[suss24]

Med sjelevenn mener jeg noen som er lik i tanke og tale, som man føler seg fullstendig trygg og rolig med. Ett annet menneske sm har alle egenskapene du setter pris på, og som har det på samme måten tilbake. Altså ikke forelskelse som er en følelsesmessig berg og dalbane....og heller ikke hjlpere som er noe annet.

[Mysticool]

Med sjelevenn mener jeg noen som er lik i tanke og tale, som man føler seg fullstendig trygg og rolig med. Ett annet menneske sm har alle egenskapene du setter pris på, og som har det på samme måten tilbake. Altså ikke forelskelse som er en følelsesmessig berg og dalbane....og heller ikke hjlpere som er noe annet.

Ja det tror jeg de fleste har!
Jeg har nå en - faktisk 2 når jeg tenker godt etter!

[zind]

Med sjelevenn mener jeg noen som er lik i tanke og tale, som man føler seg fullstendig trygg og rolig med. Ett annet menneske sm har alle egenskapene du setter pris på, og som har det på samme måten tilbake. Altså ikke forelskelse som er en følelsesmessig berg og dalbane....og heller ikke hjlpere som er noe annet.

hmmm...Denne sjelevennen som er lik oss i tanke og tale tror jeg er litt drømmetenkning, i hvertfall i den sammenheng man snakker om tvillingsjeler.
Jeg tror vi alle har mange sjelevenner, men at vi kan være veldig forskjellig fra hverandre og at nøkkelen ligger i det at man føler seg trygg på at man vet hvem denne personen er. Man blir trygg fordi dette er noen man forstår, noen man kjenner igjen og som man kjenner fra før dette livet her. Jeg tror egentlig det finnes mange nyanser av hvor sterk forbindelsen er mellom to sjeler. Kanskje har vi en sjelefamilie, en kjerne.. våre virkelige sjelevenner :mozilla_smile:

[Mysticool]

Med sjelevenn mener jeg noen som er lik i tanke og tale, som man føler seg fullstendig trygg og rolig med. Ett annet menneske sm har alle egenskapene du setter pris på, og som har det på samme måten tilbake. Altså ikke forelskelse som er en følelsesmessig berg og dalbane....og heller ikke hjlpere som er noe annet.

hmmm...Denne sjelevennen som er lik oss i tanke og tale tror jeg er litt drømmetenkning, i hvertfall i den sammenheng man snakker om tvillingsjeler.
Jeg tror vi alle har mange sjelevenner, men at vi kan være veldig forskjellig fra hverandre og at nøkkelen ligger i det at man føler seg trygg på at man vet hvem denne personen er. Man blir trygg fordi dette er noen man forstår, noen man kjenner igjen og som man kjenner fra før dette livet her. Jeg tror egentlig det finnes mange nyanser av hvor sterk forbindelsen er mellom to sjeler. Kanskje har vi en sjelefamilie, en kjerne.. våre virkelige sjelevenner :mozilla_smile:

Kanskje kanskje...! Who knows!
Av min erfaring mener jeg vi harsjelevenn!
En god venn som ofte ringer nå jeg skal ringe elleeromvendt fordi vi skal snakke om samme ting utenat vi tenker den andre skal snakke om den tingen.
At vi ofte ikke trenger si noe, ser og tenker likt, leser hverandres tanker utrulig likt.
Har gjensidig everlasting respekt forhverandre! Som en stoler 200% på!

[suss24]

Hm....ikke helt det jeg tenker på....Litt vanskelig å forklare...Ikke som en skikkelig god venn, mere som en utvidet del av seg selv. En like stor del av deg som en arm, en hjerne eller en tanke...Finnes det noen som er ment å være kun for hverandre, og om det er det er det en frykelig trist tanke med alle disse sjelene opp igjennom som bare leter uten noen gang å finne...nei uff.....nå ble jeg trist, hehe

[zind]

Kanskje kanskje...! Who knows!
Av min erfaring mener jeg vi harsjelevenn!
En god venn som ofte ringer nå jeg skal ringe elleeromvendt fordi vi skal snakke om samme ting utenat vi tenker den andre skal snakke om den tingen.
At vi ofte ikke trenger si noe, ser og tenker likt, leser hverandres tanker utrulig likt.
Har gjensidig everlasting respekt forhverandre! Som en stoler 200% på!

Da er du veldig, veldig heldig
Hyggelig at noen møter noen som er så lik en selv. Jeg har egentlig aldri vært i nærheten tror jeg, men så er jeg temmelig rar. Jeg tror de finnes dere ute da, de eller den som er akkurat like rar som meg. Hverken mer eller mindre. Det hadde jo vært godt å møte han eller henne. Du ass...heldiggrisen
Men, jeg har møtt mennesker jeg er ganske overbevist om at jeg kjenner fra før det livet her og sånne møter helt fantastiske og kanskje det beste som finnes i hele verden!! Tror likevel lengselen alle har etter å møte det man "savner" kanskje er de aspektene av en selv, av en egens sjel, som en ikke har med seg inn i dette livet...?

[zind]

Hm....ikke helt det jeg tenker på....Litt vanskelig å forklare...Ikke som en skikkelig god venn, mere som en utvidet del av seg selv. En like stor del av deg som en arm, en hjerne eller en tanke...Finnes det noen som er ment å være kun for hverandre, og om det er det er det en frykelig trist tanke med alle disse sjelene opp igjennom som bare leter uten noen gang å finne...nei uff.....nå ble jeg trist, hehe

Kanskje det er de vi har en form for kontrakt med? At de gangene vi føler at noen er en utvidet del av seg selv, en naturlig del av deg så kanskje det føles så riktig fordi dette var planlagt. Fordi det var meningen at dere ville føle denne tilknytningen til hverandre, at det skal føles vanskelig å bryte slike forhold, nettopp fordi at man har noe helt spesielt å gi hverandre.

[Mysticool]

At man liksom har en usynlig sjelesvenn, en man kan snakke med og søke råd hos, INNISEG selv liksom? Er det dit vi peker?

[zind]

At man liksom har en usynlig sjelesvenn, en man kan snakke med og søke råd hos, INNISEG selv liksom? Er det dit vi peker?

Jeg liker å tenke at jeg er mye mer av meg enn det som får plass inni den kroppen her

Jeg må jo si at jeg muligens tror at store deler av sjelen vår er noe vi ikke gjenforenes med før vi dør, fordi vi rett og slett ikke kan ta med oss alt inn i en reinkarnasjon. Men, det er jo ikke sikkert man nødvendigvis trenger å ha noe savn i tilknytning til det ...

[Mysticool]

At man liksom har en usynlig sjelesvenn, en man kan snakke med og søke råd hos, INNISEG selv liksom? Er det dit vi peker?

Jeg liker å tenke at jeg er mye mer av meg enn det som får plass inni den kroppen her

Jeg må jo si at jeg muligens tror at store deler av sjelen vår er noe vi ikke gjenforenes med før vi dør, fordi vi rett og slett ikke kan ta med oss alt inn i en reinkarnasjon. Men, det er jo ikke sikkert man nødvendigvis trenger å ha noe savn i tilknytning til det ...

That we don't know before we're dead and gone!

[zind]

Ja, skikkelig pain in the ass det der

Men, i tilfelle det finnes en sjans i helvete til å finne ut av slikt, så har jeg bedt alle mulige aliens, engler og tenktelige intelligente bevisstheter (gode, bare gode seff.) om at de gjerne må ta kontakt og forklare det hele for meg. Men, sånn ca. hver dag så tenker jeg "ikke i dag takk. er nok *kremt* ikke klar ennå". Men bare vent,, i det tempoet her har jeg svaret om et par lysår frem i tid

[un0rmal]

Jeg tror man kan ha flere sjelevenner. Noen få sjeler som man møter i alle livene sine på en eller annen måte. Kanskje som make, bare venn eller slektning. En man har stor knytning til, som alltid kommer til å være der på en eller annen måte. En sjelevenn, for meg, er en person man føler seg trygg med og har et godt forhold til. Og jeg mener at om man tar de rette valgene i livet så møter man på flere sjelvenner opp gjennom livet sitt.

[suss24]

Hehe, jeg tenker ikke på to sjeler i en kropp, men heller samme sjel i to kropper... Alle har vi vel møtt mennesker man føler man har kjent bestandig. Men med en sjelevenn mener jeg ett menneske som passer perfekt til deg på alle måter og vica verca, samme sjel, samme tanke. Og selv om man har veldig gode venner som vi passer veldig godt sammen med er det likevel ikke det samme.
En sjelevenn er for meg to mennesker som er laget perfekt for hverandre og vennskapet og forståelsen går dypere enn det man noengang har opplevd. Grei nok forklaring? Hehe
Nå....Tror dere at alle mennesker har en sjelevenn der ute som man kanskje aldri møter?