sparky9 skrev:altså, jeg har en guide. eller jeg kaller henne det. hun har jeg hatt med meg så lenge jeg kan huske. kaller henne bare melissa.
klarer fint og komunisere med henne og hun er så å si overalt, som f.eks på torsdag skulle jeg og noen venninner som også er opptatt av det paranormale, ut på spøkelses jakt. og når vi kom til en sti kom det en katt og satt seg rett forann oss, de andre fortsatte og gå men katten stirra på meg, og med engang jeg sa melissa til katten begynte den og lede oss vei. inn i en skog og over en gammel bro. og hver gang hun stoppet og så i en retning tok jeg bilde i den retningen. og jeg fikk opp minst en orb på hvert bilde!
Men ikke for å komme helt av tema.
Den historien du forteller der er et godt eksempel på hvor mye helt dagligdagse opplevelser blir farget av troen til enkelte.
Det som antakelig skjedde var at du
tolket kattens væremåte slik at det passet med din overbevisning.
Orb er overhodet ikke noe overnaturlig, og er forklart opp og ned her på forumet og andre steder på nettet.
Jeg tror alle som har en åpenhet for det overnaturlige har en guide.
Hvorfor er det slik tror du?
og for meg er guiden min lett og snakke med, altså hun svarer ikke med ord. men med handlinger.
Handlinger som f.eks.?
Men jeg vet også om folk som er åpen for det overnaturlige på en annen måte som ikke har guide. f.eks min ene venninne har healing hender og viser fine tendenser til empati, men hun har ikke guide. men hun tror heller ikke på at det finnes noe overnaturlig.
Kanskje fordi de ikke tror på akkurat "hjelpere"?
Venninna di kan "healing", men tror ikke på det overnaturlige?
Empati er en helt naturlig og menneskelig egenskap, og hvis hun kun viser
tendenser til dette, kan det indikere at noe er galt.