Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Mannen i mitt liv

[19Angelica91]

aww, kan ikke dere 2 kysse nå?

dere 2 hvem?

[mørkredd89]

Hei, gi dere nå.. Og hold dere til tema. Hvis dere ser på side 1, kan dere lese innlegget til den stakkars sørgende kvinnen som mistet sine kjære forlovede, og så sitter dere her og tuller!!


Skjerp dere...

[undrene85]

Hei! Jeg heter Mille og er helt ny her

Jeg søker etter noen som kan hjelpe meg slik at jeg får klarhet og innsikt i en del ting jeg undres over.
Jeg mistet min kjære for ca seks uker siden, vi hadde akkurat forlovet oss og var så lykkelige begge to. Det var og er enda den store og sikkert den største kjærligheten jeg noen sinne har opplevd og kommer til å oppleve, sorgen er så tung å bære og det eneste jeg vil og ønsker, er å få ham tilbake i sin fysiske form. Det jeg nå lurer litt på, er om han fortsatt er rundt meg på en eller annen måte, er han her for å passe på meg, guide meg, eller bare veilede meg, eller er det bare tankene mine som spiller et lite puss? Hvordan kan jeg evt finne ut om han fortsatt er med meg og om jeg klarer å kommunisere med ham?
Takker for alle seriøse svar

[undrene85]

hei Mille....Jeg er også helt ny her...Jeg opplevde det samme som deg for 3 måneder siden...kjæresten min døde også...jeg har også lurt på det samme som deg....det er en følelse av nærhet og trygghet som bare han kunne gi som fortsatt er igjen...den følelsen av at noen passer på som ikke var der før han døde..så jeg har stilt meg selv det samme spørsmålet mange ganger...og lurer på om kan det faktisk hende at han fortsatt er med meg?eller hva er dette?ble faktisk litt lettet når du også stilte de samme spørsmålene som jeg og opplevd det å miste din kjære alt for tidlig du også...jeg kondulerer så mye og føler veldig med deg....håper vi kan få noen svar på dette etterhvert eller om det bare er sorgen og sinnet som spiller oss et puss...lykke til videre med å finne dine og håper virkelig du finner de...for det er slitsomt å gå uviten..svar :mozilla_smile:

[Elisenbetten]

Hei, Mille!

Dette er ikke ment å være innlegg i diskusjonen med de andres meninger her på forumet,og jeg kommer ikke til å debattere min oppfatning med skeptikere. Dette er bare et mitt svar til deg. Du kan føle deg ganske trygg på at din kjære er hos deg. Kanskje du kan føle energien hans rundt deg av og til? Stol på sansene dine. Når du sørger og så føles det som om han er hos deg og trøster deg og omgir deg med varme og kjærliget, da er han der nok. Som noen andre her skrev i en litt annen sammenheng; hvis du finner på ting, vet du det selv.
Du er heldig som er følsom nok til å merke nærværet hans! Husk at du kan sende ham tanker med det du vil si til ham. Kanskje hjelper det å se på et bilde av ham og tenne et lys, så kan du fokusere. Han kommer til å "høre" deg!

Ønsker deg alt vel nå og i fremtiden.

[Metodisten]

Tragisk når folk vi er glad i forsvinner.

Du sier ikke mere om hva du mener med att " sansene dine spiller deg ett puss"?
Var det ikke det du sa. I så fall hva går det ut på.

Jeg kan ikke si deg hva som er fakta i ditt tilfelle, men jeg kan si att om vi velger å se på allt det klassiske som finnes så er det en god sjanse for att han er rundt deg ja.
Hva mener jeg egentlig ;

Dette er så utbredt att det er nesten vanskelig å ta ett eksempel. De fleste vil jeg tro, som mister en nær vil oppleve noe som er " merkelig", eller " sært".

F.eks. Da U-båten Kursk fikk en eksplosjon ombord som drepte hele det Russiske mannskapet, satt det en intetanende kvinne langt inne på den Russiske tundraen en iskald vinter og tenkte på sin kjære langt borte der i U-båten.

Jeg refererer fra en Tv dokumentar som IKKE omhandlet noe paranormalt, men som bare beskrev ulykken og allt rundt.
Denne unge damen forklarer hvordan hun hadde ett lite vindu på gløtt over kjøkkenet selv om det var mange minusgrader ute og totalt vindstille.
Dårlig med avtrekksvifter der da.

Kvelden ulykken skjer legger hun seg uten å ane noe.
I det hun holder på og sovne skjer det.
Så smeller vinduet igjen på kjøkkenet med ganske høye smell. Ikke en gang, men tre ganger.
Hun går opp og ser vinduet ute av posisjon. Ute er det kaldt og helt vindstille.
Så forklarer hun att hun senere lærte att dette sammenfalt med tidspunktet eksplosjonen skjedde på båten, og som man kunne måle helt til i Norge.

Så sier hun bare, det har skjedd mye her i huset som forteller meg att jeg ikke er alene.

Dette er bare ett eksempel av talløse på vanlige folk som sier att man ofte får merke ett og annet når de nermeste går bort til andre siden.

[elm]

"Det var og er enda den store og sikkert den største kjærligheten jeg noen sinne har opplevd og kommer til å oppleve, sorgen er så tung å bære og det eneste jeg vil og ønsker, er å få ham tilbake i sin fysiske form," skriver du Mille.

Ikke sett grenser som det for deg selv, du vil elske en mann igjen, ikke høyere eller lavere - men like sterkt og personlig som med din forlovede. Han er nok rundt deg, og passer på, men igjen, det kan ingen vite. Kanskje vil du se han igjen i et neste liv (om du tror på sånt) eller kanskje var tida deres over, det som skulle læres var blitt lært. Det å gi slipp er et kunststykke, men det er det hele denne prosessen er om. Jeg personlig er sikker på at dere vil møtes igjen, for alt er en evig sirkel, men livet er kun om lærdom. Det å ha det forferdelig, som når en mor mister sønnen sin, eller å oppleve incest, tar deg til rota av deg selv og det er den alle er redd for, fordi i den rota finnes ingenting. Det er total stillhet, men også fred. Hver vonde ting som skjer oss, dytter oss nærmere og nærmere den kjernen, men jeg skjønner du ikke ser på dette dødsfallet som en slik mulighet, for vi har hjernen låst fast i tanker som; å, jeg kommer aldri til og møte en like fantastisk person igjen. Hvordan skal jeg egentlig klare og elske noen igjen? Hvordan klare å sove aleine, stå opp og morran og se kjøkkenet er tomt, at kroppen hans aldri vil finnes mer.
Dette skjedde for en grunn Mille, og aldri tro du er aleine om sånt, du har skytsengler og sjelevenner som venter på deg, du må gi slipp. Og det klarer du med tid.