For, alt etter hva jeg vet, så kan det også være svært så logisk og samfunnsrelatert til ting vi får presentert i mediene, og det at vi... ja, rett og slett bare LÆRER som de menneskene vi er. Lever og lærer, både av de feilene vi og de andre gjør.
Klarer du å tenke tilbake, og huske, hva du mente om enkelte ting for bare 10-15 år siden, og hvor mye annerledes dine tanker og din akseptanse var rundt ting da?
Fordommer, for eksempel? Hvor mye mer morsomt og fjollete var det ikke med homofile?
Dette er bare ett eksempel. Jeg tenker også på aldersforskjell mellom mennesker, la oss si en eldre dame og en yngre gutt. Dette var vel nærmest et tabu for 20 år siden, da det idag derimot er helt akseptabelt. Jeg glemmer aldri i 2003, og det er jo bare 6 år siden, da jeg i en sammenheng jeg helst ikke vil ut med opplevde at et menneske i omsorgsyrket, en relativt autoritær person, bemerket noe om akkurat dette. Det var snakk om en mann på 23 som var kjæreste med en dame på 33. Dette virket nærmest sjokkerende, og det var faktisk litt artig for min del også. Den dag idag hadde jeg ikke brydd meg døyten.
Sånn sett så har vi den dag idag bygget opp mye mer aksept for hva vi synes er greit og ikke.
Hva vi tillater av normbrudd i samfunnet vårt. Noen vil derimot være konservative og se at ikke all form for nyskapning er riktig. Dette vil for de fleste komme med årene, og det har ikke nødvendigvis noe med at folk klamrer seg til en fortid å gjøre, at de rent nostalgisk kan se tilbake og si at "alt var mye bedre før".
Enkelte ting krever vedlikehold og det å bli tatt vare på, for hvis ikke vil alt gå til spille og vi vil rokke ved så mye ukjente faktorer uten å ta i betraktning at vi fører en destruktiv natur mot naturen selv. Ingenting vil bestå for all tid, og alt vil ta ny form over et lengre tidsperspektiv. Noe vil vare kortere, annet vil vare lengre, men det er også viktig å preservere, samtidig som innovativ nyskapning er viktig for menneskelig evolusjon.
Igjen vil jeg samtidig spørre om ikke folk virker litt "fjernere" nå enn det de var før?
Hvor mange kan du si rundt deg virker ut som å ha en skikkelig dyp bakkekontakt og er avbalansert og med intens fokus og klarsynthet? Ikke mange, tror jeg.
Du vil nok oppleve å kjenne noen etter disse beskrivelsene, men samtidig er de av mange andre sett som fjerne på sin måte igjen; de er kanskje distré av natur, kanskje litt glemske, og noen vil tilogmed si at de er litt nutcase. Litt gærne. Men på sin måte vil de likevel ha fordypt seg i noe, og naturlig nok ha dermed gått glipp av andre aspekter ved det. Ingen er fullkomne.
Det jeg lurer på, oppi alt dette er om det virkelig skjer noe nå som kan kalles en slags ende på tilværelsen - om det er noe sant i dette med 2012, og åndelig oppvåkning?
Er det slik at vi kanskje må ta farvel med det fysiske liv, slik vi kjenner det, og akseptere at vi deretter vil nå en annen dimensjon av livet? Tenk litt på hvor mange faktorer som peker i retning på at enden er nær. Dette er ikke ment som skremsel, men mer som frie tanker, noe jeg mener burde være lov - takhøyde for diskusjon:
Hvorfor har vi en såkalt generasjon X, som gjerne tilhører de som ble født før 1978 og tilbake i tid, mens vi nå snakker om en generasjon Y som er født mellom 1978-1990?
Når så generasjon Z har kommet, så er det ikke mange bokstaver i alfabetet å gå etter, er det?
Jeg tror alt har en dypere mening, men dette blir undring, så lurer jeg på hva dere tenker...
