zind skrev:
Mangelen på definisjon forteller meg at vi fortsatt har langt igjen når det gjelder ord og kommunikasjon.
Mangelen på definisjon kommer vel mer av at faktiske kunnskaper ikke foreligger. Det er vanskelig å formulere ens samlede erfaringer, for jeg tror at når en begynner å tenke etter finner man ut at det rett og slett ikke henger så godt sammen. Men man vil likevel fortsette å tro at det er sant - selv om man kanskje ikke skjønner
hvorfor det er sant.
Det er nok dilemmaet mange står overfor når det gjelder denne saken.
Erfaringene jeg har gjort meg har igjen ført til kunnskap, den kunnskapen har jeg uansett hva man velger å kalle det jeg har opplevd eller vært borti. Jeg har akseptert at språkets begrensinger gjør det vanskelig å skulle forklare det jeg har opplevd på en forståelig måte
Og jeg skjønner at det kan oppfattes som et svakt punkt hos oss troende når vi snakker om at det bare må erfares. Det er lett å angripe og vanskelig å forsvare. Og enda mer irriterende er det å skulle overbevise en som har hatt sterke "spirituelle opplevelser" (nok en gang, i mangel på bedre ord). Nettopp fordi disse menneskene har opplevd noe som de føler har gitt dem en nøkkel, et glimt av sannhet.
Nettopp;
de føler de har opplevd noe som gir dem en sannhet. Derfor velger de også å dele denne "sannheten" med sine medmennesker, og hjulene er i gang. Problemet oppstår jo når de får spørsmål om
hvorfor de kaller det en sannhet. Ergo eksempelet jeg brukte med månen tidligere i tråden; man kan sterkt tro man vet, men det gjør det ikke nødvendigvis til en faktisk sannhet.
Dine diskusjoner eller motbevisninger har liten hensikt på slike mennesker. De vet, og de vet at det må erfares. Fordi, ord er tross alt bare ord. Å jeg kan fortelle deg alle verdens ting om hvordan det er å se lyset eller en alien, men det vil aldri overbevise deg med mindre du opplever det selv. Slik bør det være med alle, men har du først sett et rødt eple så får man problemer med å holde på en illusjon om at alle epler er gule eller grønne.. Så hvis det står en fyr der å bruker en masse krefter på å fortelle deg at det ikke finnes røde epler, så vil du antageligvis bare la ham få lov til å tenke det om han det ikke er sjans for at han skifter mening likevel. Jeg regner med du ser poenget mitt, selv om jeg er dårlig på metaforer.
Jeg forsøker ikke å motbevise eller overbevise om noe som helst - jeg forsøker å få dere til å tenke nærmere etter disse "sannhetene" deres. Hvilke faktorer gjør at det kanskje ikke er sannheter? Hvis det kun er basert på subjektive tolkninger og opplevelser av "noe" - hvordan kan det presenteres som sannhet? Kan det hende at ens egen dømmekraft faktisk ikke er perfekt?
På samme måte som åndelig energi og vitenskapelig energi er forskjellige ting, så er boklært kunnskap og åndelig kunnskap forskjellige. Det ene kan man til dels lese seg til, det andre må erfares. Det blir mye kluss med ord dette, jeg er klar over det.
Jeg forstår hva du mener, og jeg har hørt det utallige ganger før. Problemet er at de som mener å ha erfart slike "sannheter" ikke tenker over hva en faktisk sannhet må innebære før det kan kalles sannhet. Man kan spekulere og gruble så mye man vil over ting, men eksisterer ikke noe godt grunnlag for konklusjoner kan man heller ikke konkludere.
I mange tilfeller er det faktisk ikke slik at "åndelig kunnskap" kun må "erfares". Veldig ofte er det snakk om faktisk
effekter. Disse effektene kan måles og testes.
Og jeg kan godt prøve å si noe om hva jeg mener når jeg bruker ordet "energi" i en åndelig sammenheng. Både Jon Blund og Asbjørn har svart deg og gitt mange eksempler på hva man mener når man bruker ordet energi. Og iom at jeg skjønner du er en oppegående person, så tror jeg faktisk du skjønner hva ordet blir brukt til.
Selvsagt; men det jeg er ute etter er en faktisk definisjon. Jeg mener å ha fått bevist poenget mitt ganske godt i denne tråden - det er faktisk ingen definisjon, og derfor heller ikke grunnlag for konklusjon.
Det er ingen av oss som tror som har vondt av å stille oss selv disse spørsmålene heller, for det blir forvirring oss imellom også.
Da lurer jeg på hvorfor jeg får pepper hver gang jeg stiller spørsmål. Er det slik at kun dere selv skal få lov til det?
Og "negative" eller "gode energier" kan være så mangt, og blir brukt i alle mulige sammenhenger. Men felles for de fleste gangene det blir brukt er at man snakker om noe "mer", noe man senser/føler er der, men man som du så godt vet ikke har noen beviser for ennå. I dine øyne tillegger man kanskje noe mer verdi enn du mener det har når man gjør dette, mens for en troende snakker man om det som binder oss alle sammen og som vi alle tar, gir og deler av. Det er kanskje ikke så rart at man valgte ordet energi. For man snakker om noe som foranderlig, men som aldri slutter å eksistere. Man snakker om så dype ting som essensen av hva alt ER, derfor sier folk ting som "alt er bare energi". Man tar kroppens energibaner og meridianer, aura, healing og div under ett, og sier generelt at vi jobber med energier. Teit? Ja, i grunn, skal være enig med deg i det...
Det er i og for seg teit, men det er også et resultat av at "dere" nok ikke skjønner helt hva dere selv prater om. Derfor oppstår det forvirring og frustrasjon når noen kommer valsende og stiller spørsmål.
Jeg tror jeg har fått frem det jeg ville si.
