Horus^ skrev:
Jeg lurer på hvem som misforstår hvem her. Jeg sier enkelt å greit at egne opplevelser kan ikke andre utenforstående forklare bort, for de var simpelt hen ikke der da det skjedde. Og ja, jeg skjønner at det ikke kan brukes som bevis for deg eller for noen andre for den saks skyld. Men så handler det vel strengt tatt ikke om det heller, men å dele opplevelser man har hatt og diskutere rundt det. Hva folk tar til seg av informasjon, ukritisk eller ikke kommer vel strengt tatt an på personen som mottar informasjonen og hva kunnskap han/hun sitter på fra før. Det høres ut som du fremstiller alle som tror på paranormale opplevelser, eller har hatt egne opplevelser, lever i en fantasiverden. Man trenger ikke være fanatisk skeptiker for å være kildekritisk.
Hva er en "fanatisk skeptiker"?
Jeg har ikke sagt noe om at alle som mener de har hatt "paranormale opplevelser" lever i en fantasiverden, men jeg peker på at muligheten er der for at mange faktisk gjør det, og at man bør ta dette i betraktning når man tar til seg informasjon.
Men når det er sagt; hvem kan klandres for å faktisk tro at alle disse menneskene lever i en fantasiverden? Syns du det er rart eller frekt å mene noe slikt?
Dette viser jo bare hva jeg har sagt hele tiden, nemlig at du har gjort deg opp den meningen at alt her i verden har rasjonelle forklaringsmetoder. Da har du jo gjort deg opp din mening om at det ikke finnes f.eks gjenferd som kan flytte rundt på møbler, for det ville ikke hatt noen rasjonell forklaring i forhold til vitenskapen eller for deg selv. Alt dette blir bare ren intellektualisme, sålenge man ikke har egne erfaringer å bygge opp rundt, eller egen forskning på de områder man så sterkt går ut imot. Intellektet er veldig subjektivt, noe som du kanskje veit, ettersom du interesserer deg for psykologi. Det blir din "kunnskap", mot alle andres "kunnskap".
Selvfølgelig har jeg gjort meg opp en mening, men den går ikke ut på at ingenting av dette "paranormale" er totalt oppspinn. Jeg er åpen som bare det for
gode teorier og fakta. Jeg godtar dog ikke hva som helst.
Egne fantasier og "egen forskning" er lite troverdig. Dette fordi slikt så lett kan og vil bli rammet av meningene og overbevisningene til den som står for det. Det er derfor skikkelige forskere alltid lar sine arbeider evalueres av andre forskere.
"Min kunnskap" er ikke bare min kunnskap. Jeg har hentet kunnskap fra f.eks. internasjonale vitenskapelige miljøer som har årevis med delt erfaring og forskning bak seg.
En annen ting er at det er faktisk kunnskap jeg støtter meg til - det vil si kunnskap som er faktuell.
"Alle andres kunnskap" er jeg litt usikker på hva du mener med.
Intellektet er ganske lite intelligent sånn sett. Man leser en fin teori og synes den høres fin ut. Så går det en stund og man leser en enda finere teori. Da har man plutselig forandret mening, fordi den nye teorien høres mer "logisk" ut enn den gamle. Derfor er intellektualisme det det er, uansett om det dreier seg om å være fanatisk skeptisk, eller å sluke alt man leser om rått.
Det er bare mat til intellektet, ikke noe annet.
Du glemmer at man også er i stand til å reflektere og tenke rundt det man leser. Det er der intellektet spiller ut sin rolle. Det er ikke intellektuelt å lese en fin teori og svelge den - man må drøfte hva det er som gjør det til en god teori.