Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Drømmer om verdens undergang.

[cpn89]

I den siste tiden har jeg hatt to drømmer om verdens undergang, og har dødd i begge, i den første var det en askesky fra en vulkan som drepte oss og i den andre var det istid.
I begge drømmene har jeg vært med gode venner. Noen tanker om hva dette kan bety?

[Svartepus]

Omveltninger og/eller bekymringer i livet for tiden?

[angvaaald]

har hatt en del av de sjæl, skummle saker. Jeg tenker det kanskje kommer at alt media rundt det fortiden, selvom du kanskje ikke går å beskymrer deg for det, oppfatter du/underbevistheten din det. Mye styr rundt dommedag i 2010, filmer å saker. Så er nok ganske naturlig, men man vet jo aldri, kanskje vi går mot enn ende? Det som var litt morsomt i min ene dommedag drøm var at jeg døde, men jeg ble rekarinert, til en ny verden med alle som døde med meg, som var en deeeel folk, rettere sagt hele jorda, alla hadde nye ansikter, å verden så helt annderledes u. Jeg husker jeg prøvde å finne en som jeg er fryklig glad i, å viste med en gang hvem han var selvom han så hadde blitt en ny person, utseendemessig, all gikk rundt å gjenkjente hverandre på sjelene dems, syke saker

[sliten]

Her er Jungs drømmer forut for Første Verdenskrig:

(This account is from Jung's autobiography Memories, Dreams, Reflections. )
In October [1913], while I was alone on a journey, I was suddenly seized by an overpowering vision: I saw a monstrous flood covering all the northern and low-lying lands between the North Sea and the Alps. When it came up to Switzerland I saw that the mountains grew higher and higher to protect our country. I realized that a frightful catastrophe was in progress. I saw the mighty yellow waves, the floating rubble of civilization, and the drowned bodies of uncounted thousands. Then the whole sea turned to blood. This vision last about one hour. I was perplexed and nauseated, and ashamed of my weakness.
Two weeks passed; then the vision recurred, under the same conditions, even more vividly than before, and the blood was more emphasized. An inner voice spoke. "Look at it well; it is wholly real and it will be so. You cannot doubt it." That winter someone asked me what I thought were the political prospects of the world in the near future. I replied that I had no thoughts on the matter, but that I saw rivers of blood.
I asked myself whether these visions pointed to a revolution, but could not really imagine anything of the sort. And so I drew the conclusion that they had to do with me myself, and decided that I was menaced by a psychosis. The idea of war did not occur to me at all.
Soon afterward, in the spring and early summer of 1914, I had a thrice-repeated dream that in the middle of summer an Arctic cold wave descended and froze the land to ice. I saw, for example, the whole of Lorraine and its canals frozen and the entire region totally deserted by human beings. All living green things were killed by frost. This dream came in April and May, and for the last time in June, 1914.
In the third dream frightful cold had again descended from out of the cosmos. This dream, however, had an unexpected end. There stood a leaf-bearing tree, but without fruit (my tree of life, I thought), whose leaves had been transformed by the effects of the frost into sweet grapes full of healing juices. I plucked the grapes and gave them to a large, waiting crowd...
On August 1 the world war broke out.

[sliten]

Og mens vi snakker om Jung, så hadde han en visjon på dødsleiet:

In 1958 Jung warned people that “an archetype was stirring in a way that was characteristic for ‘the end of an era.’” He knew of the lore in mundane astrology that posits a shift from the Piscean to the Aquarian age and Jung spoke of the upheavals and great changes we can expect during such a major transition. Few people had listened to Jung previously, when he warned of the coming of the two world wars so he had no illusions that he would be heard in 1958, when Cold War concerns so preoccupied the collective mind. But he felt compelled to speak up.
Jung’s gravest warning came three years later, on his deathbed. Reflecting the concern for the well-being of the world that had been a constant feature of his life, Jung’s waning energies were focused not on his children, his psychology, the Institute he founded or his own reputation. Rather, he looked to the future of the world after his death. On May 30, 1961, eight days before he died, Jung dictated to his daughter his last visions, with instructions that the notes were to be given to Marie-Louise von Franz. The images were sobering: “I see enormous stretches devastated, enormous stretches of the earth. But thank God, not the whole planet.” And Jung made a drawing, with a caption under it that said, “The last 50 years of humanity.”
That was in 1961. Fifty years hence would be 2011. The date is interesting, given the Mayan prophecy that speaks of the end of an era in 2012. We have no indication in the historical record that Jung knew of the Mayan prophecies. That he got the same timetable as an ancient people might be another reflection of his keen intuition.

[avva]

“The last 50 years of humanity.”
That was in 1961. Fifty years hence would be 2011. The date is interesting, given the Mayan prophecy that speaks of the end of an era in 2012.

Da er det kanskje Jung en joker i dette livets spill? Noen av de som har studert Mayakalenderen inngående mener den ender i 2011.

[Svartepus]

Men mener alle disse nervøse dommedagsprofetene at mayakalenderen skulle ha vart evig? Et sted måtte den jo ende, så 2011/2012 er jo mest sannsynlig helt tilfeldige årstall. Jeg merker at selv jeg som er skeptisk til alt dette 2012-hysteriet begynner å bli skremt av hvor mye folk blåser dette opp. Det er jo uansett ikke særlig sunt eller givende å bruke de neste årene på å tenke død og fordervelse, uansett om det er våre siste år eller om verden fortsetter sin skjeve gang i mange år fremover.

[sliten]

Men du må ikke kalle Jung en nervøs dommedagsprofet. Jung må ikke blandes inn med "alle og enhver", Jung er psykoanalysens opphavsmann sammen med Freud og er selve den moderne psykologi/psykiatriens far, den første som begynte med ordassosiasjoner og drømmeanalyser, som først brukte begrepene ekstrovert/introvert, kompleks, var den første som så system i schizofrenien, og så for ikke å glemme arketypene, det kollektivt ubevisste osv. Jeg bare mener at - Jung, være seg man liker ham eller ikke, er av en slik klasse når det gjelder å forstå psyken at man ikke må lempe ham i en haug sammen med kreti og pleti.

[Lilja]

Men du må ikke kalle Jung en nervøs dommedagsprofet. Jung må ikke blandes inn med "alle og enhver", Jung er psykoanalysens opphavsmann sammen med Freud og er selve den moderne psykologi/psykiatriens far, den første som begynte med ordassosiasjoner og drømmeanalyser, som først brukte begrepene ekstrovert/introvert, kompleks, var den første som så system i schizofrenien, og så for ikke å glemme arketypene, det kollektivt ubevisste osv. Jeg bare mener at - Jung, være seg man liker ham eller ikke, er av en slik klasse når det gjelder å forstå psyken at man ikke må lempe ham i en haug sammen med kreti og pleti.

Joda, men derifra til å skulle spå verdens undergang...? Naaah, skeptisk...


Til trådstarter:
Du trenger nok ikke bekymre deg for at disse "Dommedagsdrømmene" dine kommer til å gå i oppfyllelse.
Frykten for jordas undergang har vel ligget i mennesket i all tid, og jeg tror mange av oss har denne type drømmer av og til. Selv pleide jeg å ha mareritt som liten, der sola slukket og alle døde.

Eller det kan være som Svartepus skriver:

Omveltninger og/eller bekymringer i livet for tiden?

[Atmi]

Men mener alle disse nervøse dommedagsprofetene at mayakalenderen skulle ha vart evig? Et sted måtte den jo ende, så 2011/2012 er jo mest sannsynlig helt tilfeldige årstall. Jeg merker at selv jeg som er skeptisk til alt dette 2012-hysteriet begynner å bli skremt av hvor mye folk blåser dette opp. Det er jo uansett ikke særlig sunt eller givende å bruke de neste årene på å tenke død og fordervelse, uansett om det er våre siste år eller om verden fortsetter sin skjeve gang i mange år fremover.

Ja enig-

Jeg tenker vel også at hva om det er sant? So what? Vi kan jo liksom ikke gjøre noe med det, og om vi går å gruer oss til år 2012 så har vi bare to grusomme år. Hvis vi nå bare har to år igjen å leve så kanskje vi skal leve dem heller enn å bekymre oss. Det er vel en kjensgjerning at om det nå skulle være så ille, så kan ikke alle reddes - så vi kan ikke gjøre så mye med det. Dessuten - ville vi ønsket å vært blant dem som havna i en bunkers? Jeg vet ikke altså, men ...

[Appelsin]

Hm..det skulle jo noe til at vi som lever akkurat nå skulle være så "heldige/uheldige" alt etter hvordan en ser det, at vi skal oppleve jordens undergang. Som nemnt før i tråden, har vel det alltid i historien vært snakk om denne undergangen. Det blir godt å komme forbi denne datoen og se at det "verste" som kan skje er at menneskeheten kanskje beveger seg inn i et høyere bevissthetsnivå. Og når det gjelder Jung sine visjoner (som jeg forøvrig vet lite om), så husk at han sikkert gjorde sine tolkninger av disse visjonene. Dessuten tviler jeg på at fremtiden er skrevet i stein.

[Svartepus]

Men du må ikke kalle Jung en nervøs dommedagsprofet. Jung må ikke blandes inn med "alle og enhver", Jung er psykoanalysens opphavsmann sammen med Freud og er selve den moderne psykologi/psykiatriens far, den første som begynte med ordassosiasjoner og drømmeanalyser, som først brukte begrepene ekstrovert/introvert, kompleks, var den første som så system i schizofrenien, og så for ikke å glemme arketypene, det kollektivt ubevisste osv. Jeg bare mener at - Jung, være seg man liker ham eller ikke, er av en slik klasse når det gjelder å forstå psyken at man ikke må lempe ham i en haug sammen med kreti og pleti.

Jung hadde sikkert mange gode teorier om psyken, men det betyr ikke at han kan forutse verdens undergang. Det har ingenting å si hvem som kommer med dommedagsprofetier, for uansett mener jeg det rart at man alltid tror Mayaene hadde en grunn for å avslutte kalenderen akkurat der. Så lenge Jung har spådd verdens undergang er han jo pr definisjon en slags dommedagsprofet. siden han tydeligvis lot seg skremme nok av drømmene og visjonene sine virket han jo noe nervøs også, så hvorfor kan jeg ikke kalle ham en nervøs dommedagsprofet? Jeg har ikke mer tro på hans visjoner bare fordi han hadde peiling på folks psyke.

[Atmi]

Kanskje at Jung hadde tilført for mye psykoanalyse i sitt tabula rasa?

[Svartepus]

Kanskje at Jung hadde tilført for mye psykoanalyse i sitt tabula rasa?

Antakeligvis ja.

[thurizas]

jeg begynner med de fire elementer
VANN betyr livets opprinelse der føler vi trygghet
JORD er grunnlaget for at vi skal klare livet uten jord ingen mat
ILD betyr frykt brent barn skyr ilden
LUFT betyr frihet Å leve

i din første drøm skriver du vulkanutbrudd ILD og en askesky LUFTEN ble forurenset vi trenger den for å leve
i den andre drøm skrver du om istid uten VANN og JORD er det heller liv
de fire elementer er hele tiden i samspill med hverandre enten positivt eller negativ