Noen av dere tror på en sjel. Noe jeg er veldig tilbøyelig for å tro på selv, men jeg ønsker ikke å ta det for gitt at den eksisterer. Likevel, den siste tiden har jeg på mange måter fått direkte bevis (mener jeg selv), jeg har møtt bevisene, for at det finnes noe jeg lenge har hatt tanker om som en slags kollektiv bevissthet. Noen bruker dette begrepet som en ting folk er enige om, jeg bruker det på en helt annen måte. Jeg vil ikke gå for mye i detaljer rundt bevisene, men kanskje jeg vil snakke mer ut om dem alt etter hvordan diskusjonen eventuelt vil utvikle seg. Hvis noen har noen tanker da

Det går iallefallt kort og greit på personlige erfaringer, hvor jeg (dessverre) har eksperimentert litt med sosiale relasjoner til andre på et og annet plan. Ikke fordi jeg har villet sette noen på prøve eller i en ubehagelig situasjon - nei, det er mer som en slags måte å trekke meg inn i meg selv på og har egentlig nå i flere måneder slitt med depresjoner og annet, men på denne ferden min har jeg møtt mange oppsiktsvekkende erfaringer. Som sideeffekter av hva som har foregått i livet mitt.
Noen av de tingene jeg med hånden på hjertet kan si virker helt reelle for meg, er at den kollektive bevisstheten eksisterer i form av at man sender ut tanker og følelser utgjort i samvær med andre, og samtidig i ensomhet. Ettersom jeg i flere måneder nå mer eller mindre har isolert meg helt fra omverdenen, så har jeg begynt å se klart forskjeller på når jeg faktisk omgås med mennesker ifra til når jeg er alene. Og dette er bare smakebiten egentlig, for jeg har sett hvordan det å være sosialt omgjengelig har eskalert, mens ensomheten bare har snøret seg inn enda mer. Det er jo en litt sånn typisk ting vi alle kanskje en gang har sagt... at enten så skjer det ingenting, eller så skjer alt på en gang. Men hvorfor er det sånn?
Nå høres jeg sikkert litt frelst ut, eller noe sånt. Men jeg er nok ikke i stand til å hentes helt tilbake fra overbevisningene mine. Tegnene har vært så tydelige. Ikke fordi jeg har villet sett dem, men fordi jeg har vært sporadisk men også periodevis både helt alene og andre ganger mer omringet med selskap. Jeg føler jeg nøyaktig vet hvordan visa går, og jeg merker at mennesker rundt meg - eller deres bevissthet på et helt annet plan - kommuniserer med hverandre og meg telepatisk. Jeg er dritsikker på det, for å si det sånt. Så alt dette inkluderer også det astrale, det underbevisste, men jeg mener at alt er lokalisert i et nærmest ubegrenset stort sentrum i vår kollektive bevissthet. Og grunnen til at jeg bruker mitt sosiale (og ikke-eksisterende av det) liv som eksempel her, er nettopp det at jeg har hatt anledning til å studere og analysere dette både distansert fra det men også midt oppi det. Det er også andre eksempler, men jeg ønsker som sagt ikke å gå for mye i detaljer, da det blir litt privat og berører også andres liv. Også folk her inne på forumet.
Dette kan nok med vanlig logikk kunne kalles respons, reaksjoner, feedback... osv... men det er mye mer enn bare det. Selv om det også er riktig. Det er vanskelig å sette ord på hva jeg egentlig vil frem til her, så jeg bruker også sitat fra en av de beste filmene jeg har sett i livet mitt (som forøvrig en god kollega av meg anbefalte meg).
Siden jeg er Linklater-Kelly-Hitchcock-Stone-Tarantino-Allen-og-mange-flere-fanatiker...

Jesse: OK, well this was my thought: 50,000 years ago, there are not even a million people on the planet. 10,000 years ago, there's, like, two million people on the planet. Now there's between five and six billion people on the planet, right? Now, if we all have our own, like, individual, unique soul, right, where do they all come from? You know, are modern souls only a fraction of the original souls? 'Cause if they are, that represents a 5,000 to 1 split of each soul in the last 50,000 years, which is, like, a blip in the Earth's time. You know, so at best we're like these tiny fractions of people, you know, walking... I mean, is that why we're so scattered? You know, is that why we're all so specialized?
Celine: I don't know. Wait a minute, I'm not sure... I don't...
Jesse: Yeah, hang on, hang on. It's a, it's a totally scattered thought. It... which is kind of why it makes sense.
Before Sunrise (1995). Scorer sykt bra på IMDB også.
Anbefaler alle å se den. Filosofisk, romantisk, og både interessant for kvinner og menn

http://www.imdb.com/title/tt0112471/

Og den er absolutt ikke så typisk semi-intellektuell, pretensiøs 90s, selv om coveret godt kan bedømmes sånn...

En annen film hvor en av replikkene gjentas er "Waking Life" som jeg dedikerte en tråd til tidligere her. Også en over alle forventninger fantastisk film!

"Waking Life, for all its passion, is ultimately a movie of the brain. You watch it and your mind is challenged, but emotionally, it doesn't really hit you. Before Sunset is emotionally overwhelming."
En annen entusiast, tydeligvis:
http://thoughtsonstuff.blogspot.com/200 ... on-on.html
Fant den i det jeg søkte etter det sitatet jeg skal frem til. Men fant det ikke...

Så, noen tanker omkring dette med kollektiv bevissthet?
De siste dagene har tankene bare rast gjennom meg og jeg forsøker nå å filtrere litt ut, for jeg er faktisk "litt" overbevist. Det er så mye som har skjedd, men likevel så lite, i det siste.
Har hatt tid til å tenke iallefall. Tar det som et stort pluss
