ludoburgero skrev:Jeg er bare litt åpen og konfronterende iblant, fordi jeg vil oppleve noe episk, sensasjonelt og ekte sagt... fordi jeg vil overraskes... fordi jeg vil høre noe som endrer mitt syn på alt.
Kravstor?
Da får jeg bare beklage. Kanskje jeg leter etter noe som ikke finnes...
Det er bare ærlig ment det, Moonstone. Ingen grunn til å gå til forsvar.
Jeg har ingen onde hensikter med min tilstedeværelse her. Jeg er her for diskusjonenes skyld.
Jøss, det er jo allright til en forrandring, at noen faktisk er her genuint for diskusjonens del, og ikke for å slenge fra seg kule bemerkninger..
Samfunn samler gradvis opp normer, regler, kultur, religion over tid og skaper Nasjonalfølelse.
Disse tingene er som vi vet grupperinger og massebevisstheter som samles som nasjoner.
Hver Nasjon har sin identitet.
Men innenfor Nasjonen danner det seg også mindre grupper massebevisstheter i lokalmiljøer, folk er forskjellig i de forskjellige fylkene osv.
Når man er ung blir man født inn i disse forskjellige "sannhetene",livsmønstre og tankemønstre, basert på hvor man er født.
De fleste "spiller med" denne normen i begynelsen fordi de vet ikkeno annet.
Mange forblir der hele livet, mens andre dropper ut på veien.
Det er DA det skjer noe intressant.
Da er man ikke lenger begrenset til "sannhetene", livsmønstrene eller tankemønstrene man ble født inn i. Man kan tenke mye bredere, og blir fort rastløs og ønsker kanskje MER eller noe annet enn det resten av massebevisstheten i bygda, fylket, eller til slutt Nasjonen ønsker.
Dette kan gi en følelse av å være "spesiell" og kan gi de som fremdeles befinner seg i denne massebevisstheten en følelse av at du er spesiell. De klarer ikke lenger å plassere deg, fordi du har begitt deg ut i et landskap som er ukjent for dem.
Da skjer skille "MEG mot DEM" "JEG er spesiell. DE er IKKE, for DE er nesten helt like alle sammen"
Dette kan være en sosial og psykologisk grunn til at man føler seg spesiell, eller at man blir stemplet spesiell av andre.
Den Greske filosofen Heraklit sa "Jeg er en Verdensborger",og meldte seg ut av samfunnet der han levde, noe som gjorde han til utstøtt og spesiell, kun fordi han heller tok på seg en anen identitet enn den som befolkningen ville GI ham.
Dette er altså ikke noe NYTT fenomen, men et som ser ut som om alltid har eksistert.
Men hva ligger til grunne for at visse folk tar steget og "vokser fra" resten av gruppa?
Er det forrutbestemt?
Ligger det STØRRE mekanismer bak det hele enn kun menneskets ego og utforskertrang?
Er det en Naturlov å VOKSE, UTVIDE seg?
Det kan vi se i Naturen, at ting utvider seg, forrandrer seg etter behov, noe vi kaller Evolusjon.
Påvirker Evolusjon også mennesket?
Starter Evolusjon FØRST i SINNET til ENKELTPERSONER, som bryter fra og utfordrer massene til forrandring?
Mange intressante spørsmål og muligheter i forbindelse med dette..
Jeg tror at alt i alt, så har Universet/Logos sine retningslinjer og systemer, som påvirker ALT i det, inkludert oss.
"As above, so below" sier Hermes. De samme prinsippene som styrer livet og Universet på et høyere plan, styrer også livet på nedre plan, inkludert mennesket.
Altså, hvis Universet styres av la oss si 7 grunnleggende prinsipper, så gjør VI det også, og alt kan spores til dem.
Når vi finner og kartlegger disse grunnleggende prinsippene i livet, har vi løst gåten tror jeg, til hvorfor vi gjør som vi gjør og ting er som de er..