Spiritisme og ouijabrett ⇒ Ble brukt for å vise følser.

[Shasmin]

Hei. Jeg hadde tenkt til å skrive om en opplevelse jeg hadde en gang etter at jeg og en venn hadde spiritsme!
Vi to satt sammen oppe på rommet mitt ved bordet og hadde det helt mørkt med masse te lys rundt arket . Så holdt vi på en stund for det tar jo sin tid før glasset har gjort sitt. Og jeg bare satt der å snakka med vennen min også plutselig får jeg frysninger og gåsehud så plutselig ser jeg en svart skygge rett forand øya mine .. Og da ble jeg redd så jeg avslutta brått .. Og etter det så gikk jeg og vennen min ut med en til og da var vi ned på butikken også begynnte jeg plutselig å føle meg veldig veldig lei meg og sint, men jeg syns det var litt rart for jeg hadde jo ikke noe å være lei meg eller sint for. Så plutselig begynnte jeg å gråte uta for butikken sånn helt plutselig? Så ringte jeg mamma som jobber med det her så ho visste sikkert hva som skjedde. og det viste seg at når jeg så den skyggen hadde den kommet inn i meg og brukt min kropp og sjel til å gråte å vise følser . Men jeg ble litt redd for jeg visste ikke om det var noe godt eller ondt som brukte meg.. Så jeg sa det til de to vennene mine for de tror på det her . Og når vi var hjemme hos den ene vennen min frøs jeg hele tiden! også skulle jeg ta meg litt vann også ble jeg så forbanna fordi vannet ikke ble kaldt.. Litt rart , men det var fordi den sjela som brukte meg måtte få ut sinne på en måte. Så ringte jeg en annen god venn av meg for han er veldig interesert i sånnt og jeg er veldig glad i han så ville ha han der når jeg var redd. Han kom og han ble bekymra og redd selv ! Så alle vi 4 gikk inn i stua og så fikk jeg øye på et bilde i bokhylla demmes og på det bilde var det bilde av oldeforeldrene til morra og faren til vennen min. Og da falt jeg ned i gråt! jeg hylte også satt vi oss på soffaen og jeg gråt og gråt! Var egentlig litt rar følese for jeg gråt jo for noen andre. så gikk vi ned på rommet til vennen min og da la jeg meg på soffan og gråt, så gikk jeg bort i senga til vennen min for å se på bildene på veggen hans. Og da begynnte jeg å gråte igjenn så jeg krøp sammen med puta og gråt. Så hadde vennen min bilde av kjæresten min , eller han var kjæresten min når det skjedde, men ikke nå lenger :/ Så jeg fikk det bilde og holdt det tett inntil meg... Når jeg kom hjem så mamma på det med åndene som var i meg og det viste seg å være de oldeforeldrene til foreldra hans,det var derfor jeg gråt så ille når jeg så bilde av dem i hylla, For det var dem som brukte meg. Så det var heldigvis noe godt. Men den følesen var ekkelt og at jeg bare gråt og gråt uten å hvite hvorfor. Så jeg skal aldri mer ta spiritisme etter den opplevelsen. For hvem vet en gang får jeg kanskje noe fra den mørke siden på meg! Og det er noe jeg ikke vil! Jeg har denne gaven å se ånder og den skal jeg behandle orgentlig og ikke bruke den til missbruk ! For det er ikke alle som er så heldig som meg og mange andre som har fått denne gaven! Det er noe man må ta godt vare på! Så til alle dere andre som har denne gaven bruk den til nyttige ting og hvem vet kanskje man opplever mye spennende gjennom livet også! For ånder er mer enn bare ånder.

[Thomasgi]

Ja, det der var ekkelt Shasmin !!! Jeg skal ihvertfall ikke gjøre det igjen :L

[Perle]

Det er utrolig fasinerende å lese det du skriver.
Fordi nettopp det samme skjedde med meg før jeg bestemte meg for å prøve et ouijabrett for å få ting mer "oppklart".

Jeg limer inn det jeg selv skrev ned for så mange år siden:
11 mai 2004

.....Så i går (10 Mai) skjedde det noe. Vi hadde begge prøvd astralreise med hverandre som guide, noe som er for så vidt nytt for oss begge, da det ikke regnes som vanlig meditasjon slik vi har drevet med før. Hun hadde først ledet meg gjennom reisen og jeg var nettopp ferdig med å guide henne. Min reise hadde vert mindre vellykket enn hennes, da jeg følte at jeg ikke hadde oppnådd den samme fred på min reise.
Vi satt der i rommet på gulvet sammen, med bare et lys til å lyse opp hverandre. Da merker jeg, slik jeg mange ganger gjør, at det er noe annet i rommet, ettersom jeg kunne registrere var det fire skygger, vi hadde hver vår bak ryggen, mens to sto på siden. Jeg så dem ikke fysikk, men jeg sanset dem. Så jeg sier til venninnen min at hun skal lukke øynene sine, å se om hun kan registrere noe i rommet, hun sier at hun merker en skygge bak henne og en på siden. Da vi sitter slik og lukker øynene, opplever jeg noe av det mest skremmende og sterkeste jeg har merket i mitt liv. Jeg føler med et at skyggen bak meg vokser og henger seg over meg, så får jeg noen ord inn i meg, de blir vist til meg, men samtidig sakt, uten noen spesiell form for stemme. Det sies: Jeg hater disse veggene.
Først føler jeg fortvilelse da disse ordene fyker gjennom meg, som om noe er fanget og har måttet betrakte veggene lengre enn ønsket. Jeg sier til venninnen min at jeg fikk noe ”fortalt” til meg, å jeg gjentar ordene jeg hadde fått. Da kjenner jeg med et en ubegripelig sorg i meg, da jeg sier ordene høyt og jeg bryter sammen etter noen få sekunder å gråter og skjelver samtidig. Venninnen min trodde først at jeg gråt fordi jeg hatet huset jeg selv bodde i, jeg har selv vert gjennom tøffe perioder i mitt liv i sammenheng med huset, men alt jeg har opplevd er bearbeidet gjennom for mange år siden. Jeg følte i tillegg at den utrolige sorgen, angsten og smerten jeg følte, ikke var min. Om jeg en dag hadde brutt sammen i gråt over noe vondt, ville jeg jo sett for meg det vonde samtidig som jeg gråt, men slik var det ikke når dette skjedde, jeg kjente bare sorgen, ingen bilder eller tanker for gjennom meg, jeg var bare overveldet av sorgen, en større sorg enn jeg noen gang føler jeg har hatt. Etter opplevelsen er jeg helt opprørt, jeg klarer ikke å tenke klart og føler mg nærmest i en transe av bare følelser....


Jeg må også bare nevne at jeg i ettertid av dette, i årene som fulgte, utviklet meg (uten å øve eller noe slikt) til å få langt sterkere empatiske evner (på godt og vondt).
Det er jo kanskje mulig at du kommer til å ærfare det samme.
Om du er intresert i å prate mer om slike ting noen gang, kan du bare sende meg en pm.
En må jo hjelpe hverandre så mye en kan.
Du er aldri alene:)