Jeg har det ikke sånn. Det jeg husker ser jeg fra eget ståsted- kan ikke huske at jeg har sett meg selv "utenifra". Men så er ikke "husken" min helt i vater for tiden, kanskje jeg
har opplevd det..?
Men da har det isåfall vært unntaksvis. Jeg husker veldig langt tilbake. Gjerne småglimt som trigges av forskjellige ting, spesielt lukt. Et minne jeg har fra før jeg fylte ett år dukket opp en gang jeg kjente en malinglukt.
Jeg fikk "bilder" fra et sted jeg ikke kjente igjen, sett fra en rar vinkel. Som om jeg satt på et gulv i et fremmed hus. Samtidig kjentes det kjent, og etterhvert la jeg merke til et bilde som stod på gulvet som jeg dro kjensel på. Etterhvert la jeg merke til flere detaljer som jeg ikke klarte å plassere, det var faktisk veldig forvirrende..
Men maleriet jeg så på gulvet visste jeg hang i stua til pappa. Jeg spurte han om dette "synet" og fortalte alle tingene jeg hadde sett.. når han fikk tenkt seg om viste det seg å være fra en opp-pussing i gamlehuset, maleriet stod på gulvet fordi veggene ble malt. Han husket ganske nøyaktig tidspunkt og fastslo at jeg ikke var mange månedene gammel.
Grunnen til at alt så så rart og ukjent ut var jo fordi jeg "så" dette med "babykroppen" min fra teppet på gulvet.
Og jeg tror som sagt alle mine tidlige minner oppleves sånn. Fra mitt ståsted.