Vi er jo alle hjernevasket på sett og vis, men vi liker ikke å kalle det det. Vi liker å kalle det skole, foreldre, omgangskretsen, massemediene og alt det andre som har med samspill og kommunikasjon å gjøre. På lik linje som vi lærer ting, så trenger ikke hjernevaskning være feilinformasjon. Definisjonen er noe useriøs dessuten, så det legges kanskje mest negativt i begrepet?
Slik hjernevaskning for meg virker, så er det omtrent det samme som indoktrinasjon. Noe som ikke nødvendigvis er riktig, men kan godt være det i noen tilfeller, men som har som hovedmål å ligge som en rettesnor (fundamental rettesnor) i enten alt man foretar seg - eller for en ønsket hensikt av den som har hjernevasket noen. Jeg synes det er veldig trist at det er slik, og man trenger ikke være paranoid for å se at det er slik. Dersom man ønsker veldig å tro at man ikke selv er rammet, eller for all del faktisk ikke selv er særlig rammet heller, så er det nok lett å latterliggjøre andre som snakker om hjernevaskning. Som regel er det pga. frykt, for hvis ikke har man i mine øyne lettere for å være ydmyk og åpen for andres synspunkter om man er tryggere på seg selv også.
De tillærte meningene du snakker om er veldig vanlig, og det er vel først og fremst det vi alle - altså samtlige - er berørte eller rammet av. Det er følelser av skam, kjeft man fikk for noe i barndommen som man assosierte med noe annet, underdanighet til en viss grad, lovlydighet - men som man vet bør man være lovlydig i et sivilisert samfunn for at "flertallet" skal kunne ha det greit - selv om det er mye av dette tillærte som ikke har noen reell funksjon og derimot amputerer vår personlige frihet, slik at vi kanskje ikke får uttrykt oss så fritt som vi burde få lov til. Det er derfor viktig at vi passer på at vi lever i en fri verden, og at den moral vi selv sitter inne med ikke skal tråkkes ned i halsen på andre men heller inspirere dersom vi mener den er i god behold. Etter hvert vil vi møte utfordringer i forbindelse med dette, hvor alt vil ende opp som en definisjonssak, fordi alt er ganske relativt. For eksempel er det idag lett å bli assosiert med en massemorder som dreper folk på ei øy simpelthen fordi man kommer med "feil" uttalelser om f.eks. kristne verdier og ikke ønsker et kulturelt mangfold i sitt land.
Slikt er farlig, og vi må passe på at det ikke slås politisk mynt på tanker og meninger folk kan ha, der vi skal rammes av føleri - som er en kjempetrussel mot menneskesinnet - brukt av de som former opinionen via massemediene. Ikke minst er vi nyttige idioter selv som så lett fascineres av den frykten vi har for det fremmede, og vår forkjærlighet for det trygge og kjente, at vi lett ikke tør å stå imot massen når "Den Generelle Oppfatningen"® er noe annet enn hva vi innerst inne egentlig syntes selv.
Det er ikke et spørsmål om å være imot eller for til enhver tid. Faktisk er det aldri det.
Viktigst av alt og mest avgjørende er det å kunne være nyansert og reflektere, både over sine egne meninger og tanker og følelser, såvel som andres. Vi må passe på at vi tilrettelegger samfunnet etter våre behov, ikke basert på frykt, men basert på sikkerhet for å kunne åpne seg om meninger og følelser på den måten man selv vil, med hensynet til andre som en forutsetning.
Noen ganger må selvfølgelig noe vike for noe annet, og når alt kommer til alt er det et spørsmål om hva som gagner byråkratiet og staten best, og hvordan mennesker kan forbli arbeidsmaur.
Systemet løper av seg selv fordi mennesker generelt er nytelsessyke.
Glem det, jeg bare fant ut at jeg er litt hjernevasket med disse meningene.
