Andre paranormale saker ⇒ Naturelsker og skogredd....

[Erik333]

Jeg elsker naturen, jeg sitter ofte ved elva etter at mørket har kommet fram. Det er så godt å la tankene falle og bare sitte der å nyte synet. Men jeg har et ønske om å komme nærmere naturen, men jeg er så skogredd... jeg får følelsen av å bli iaktatt, øynene i nakken når jeg går i skogen

har lyst til å bli kvitt denne redselen...

Tips?

[Astarte]

Be om å få låne med deg en hund, hvis du ikke har en selv!

Det gir faktisk en enda dypere følelse å dele en sånn opplevelse med et dyr.

[Maabren]

Hund fungerer bra.

Men om hund ikkje er for deg, kan du bli kvitt den redselen ved å trene:

1. Prøv ein liten tur inn i skogen, gå så langt som du føler deg trygg. Stopp opp og nyt skogen ei lita stund. Så går du tilbake og kan glede deg over det du har oppnådd.

2. Neste kveld prøver du litt lenger tur, kanskje lenger pause før du går tilbake. Poenget er at du stadig flytter di grense etter kva du sjølv føler er greit.

Om du føler denne treninga ikkje er for deg, kan du jo få andre med deg på tur inn i skogen. Lykke til!

[?]

det er faktisk så enkelt at du bare går ut i skogen, og så kan du jo forsøke mens du er der ute og foretsille deg hva eller hvem som kan observere deg.

mennesker, nei, og dyr, javel, men bjørnen sover, elgen har enda ikke drept noen, og ulven treffer du bare ikke. gaupa ser deg, men du ser ikke gaupa.
hva har du så mere som kan skje der ute?

ha en fantastisk tur

[Arven]

Det kjente er ikke skummelt. Les og lær om livet i skogen. Hva finnes av dyreliv ,- ta knekken på myter om farlige ville dyr. Når du vet mer vil det ikke være skummelt å bli iaktatt,- for det er det gode sjanser for at du blir .- av skogens beboere som bare vil finne ut om du utgjør noen trussel
Det er ingen grunn til frykt men det er viktig med respekt !

[evøy]

Føler meg aldri tryggere enn da jeg går i skogen.
Har hatt hund i mange år og skogen har vært vår rekreasjon til alle årstider så sant føret tillater det.
Har aldri hatt noen negative opplevelser på skogsturene mine, er du heldig kan du se et rådyr eller en rev, koselig det vel?
Prøv å ta deg en tur inn i skogen, sett deg ned og hør på naturen, vinden som suser i trærne , fugler som synger, stillheten.
God tur.

[galaxy - sluttet]

Jeg elsker naturen, jeg sitter ofte ved elva etter at mørket har kommet fram.

Skjønner godt at du føler deg skogsredd om det er i mørket at du ferdes der. Tror ikke det er unormalt. Ellers på høylys dag så må du sette deg inn i hva det egentlig er redd. ensomheten i skogen ? stillheten? Det ufarlige og forutsigbare? eller annet rart du ikke har klart og definere, så må du gå noen runder med deg selv og avangste dette og forstå at den angsten symboliserer ganske sikkert noe annet enn selve skogen

[Isan]

Siden en slik redsel i sin natur er irrasjonell, kan det være at det hjelper å skape seg en mulig irrasjonell beskyttelse. Som f.eks. å prøve å ta inn i deg at selve skogens ånd er overalt rundt deg og beskytter deg?

Ellers har du fått mange gode råd her.

[helgemann]

Jeg elsker naturen, jeg sitter ofte ved elva etter at mørket har kommet fram. Det er så godt å la tankene falle og bare sitte der å nyte synet. Men jeg har et ønske om å komme nærmere naturen, men jeg er så skogredd... jeg får følelsen av å bli iaktatt, øynene i nakken når jeg går i skogen

har lyst til å bli kvitt denne redselen...

Altså, for å bekrefte dine følelser; du er IKKE alene i skogen!

Men jeg har hatt det samme. Man føler at tusser og troll følger enn over alt. For meg hjelper det å prate med de. Som f.eks.: "Hei! Nå kommer jeg for å besøke dere, jeg skal ikke være så lenge her!". Og så går jeg inn i skogen. Jeg begynte å bruke den metoden for å bli kvitt angsten. Videre kan det hjelpe å stoppe opp, kjenne og føle på stemningen. Ense at skogen ikke er farlig, det er bare på film og tv at det er det!! Skogen er aldri farlig! Men når angsten tar overhodet, eller jeg kjeder meg, kan det hjelpe å synge. Særlig Rammstein sine tekster er rene angstdrepende!! "Duh, duh hast mich??", "NEiN!!". Men det kan være fint å prate i skogen. Og stopper man opp, for å trekke pusten, kan man sette seg ned, og kjenne på atmosfæren. Lytte til fuglene som synger, dyrene som tusler der inne, og la de usynelige sitte ved siden av deg, og holde deg med koselig selskap. Lykke til! Du har intetet å frykte!!

[Arven]

Ikke for å være negativ, men å synge eller prate er det mest effektive metoden for å IKKE oppleve dyreliv i skogen på, bortsett fra fuglene da ;-)
Alt annet forsvinner effektivt
Ellers er jeg enig med Helgemann

[Erik333]

Jeg elsker naturen, jeg sitter ofte ved elva etter at mørket har kommet fram. Det er så godt å la tankene falle og bare sitte der å nyte synet. Men jeg har et ønske om å komme nærmere naturen, men jeg er så skogredd... jeg får følelsen av å bli iaktatt, øynene i nakken når jeg går i skogen

har lyst til å bli kvitt denne redselen...

Altså, for å bekrefte dine følelser; du er IKKE alene i skogen!

Men jeg har hatt det samme. Man føler at tusser og troll følger enn over alt. For meg hjelper det å prate med de. Som f.eks.: "Hei! Nå kommer jeg for å besøke dere, jeg skal ikke være så lenge her!". Og så går jeg inn i skogen. Jeg begynte å bruke den metoden for å bli kvitt angsten. Videre kan det hjelpe å stoppe opp, kjenne og føle på stemningen. Ense at skogen ikke er farlig, det er bare på film og tv at det er det!! Skogen er aldri farlig! Men når angsten tar overhodet, eller jeg kjeder meg, kan det hjelpe å synge. Særlig Rammstein sine tekster er rene angstdrepende!!
"Duh, duh hast mich??", "NEiN!!". Men det kan være fint å prate i skogen. Og stopper man opp, for å trekke pusten, kan man sette seg ned, og kjenne på atmosfæren. Lytte til fuglene som synger, dyrene som tusler der inne, og la de usynelige sitte ved siden av deg, og holde deg med koselig selskap. Lykke til! Du har intetet å frykte!!

Joda men enten natt eller dag, lyst eller mørkt så føler jeg meg uvelkommen i skogen...

PÅ dag geier jeg kansje 50 meter inn i skogen mens på natt er det nokk med 5 før jeg ikke greier å gå lengre inn....

[helgemann]

Arven: Dyreliv? Nei, du, det vet jeg ikke om... De flykter straks de ser meg... :mozilla_wink:

Erik333: Forstår deg. Hvorfor er du redd for å gå i skogen? Er det noe i ditt tidligere liv som har gjort det? Hvorfor er du redd? Har det skjedd noe med deg fysisk i skogen? Jeg tenker at det viktigste er å gå frykten i møte. Gjøre det svarte og mørke til det lyse. Men, jeg anbefaler deg og sette deg, og kjenne på frykten, og finne ut hvorfor du er redd. Kanskje ta en regresjons terapi for å få svar.

[Erik333]

Jeg vet ikke helt... er redd for å bli redd ^^

Jeg var på jakt en gang sammen med broren min, jeg ble sluppet av 3 km fra post og skulle drive ved å banke men en stokk på trær (alts bråke for å skremme eventuellle rådyr mot broren min) under hele driving hadde jeg følelsen av å bli iakttatt , og det var å kaldt nedover ryggen/nakken konstant, som om jeg var helt uvelkommen.

Jeg tror det er opphavet...

[Arven]

Du er visst i en ond sirkel som du selv forsterker. Redselen din for å bli redd, gjør deg redd og dette bekrefter angsten du hadde i utgangspunktet slik at denne blir sterkere.
Du kan enten tvinge deg selv til å gå ut i skogen mens du hele tiden utfører terapi på deg selv ved å snakke til deg selv. Fortelle deg selv at det er du som skaper frykten, at det ikke er noe å være redd for osv, eller du kan ta kontakt med en psykolog å få hjelp og mestringsverktøy fra han
Lykke til !!

[galaxy - sluttet]

Jeg vet ikke helt... er redd for å bli redd ^^

Jeg var på jakt en gang sammen med broren min, jeg ble sluppet av 3 km fra post og skulle drive ved å banke men en stokk på trær (alts bråke for å skremme eventuellle rådyr mot broren min) under hele driving hadde jeg følelsen av å bli iakttatt , og det var å kaldt nedover ryggen/nakken konstant, som om jeg var helt uvelkommen.

Jeg tror det er opphavet...

Pleier du og ha sensitive evner og sense ting som er usynlig for vanlig gjennomsnitt dødelig?
Pleier du den dag i dag og drive med jakt?
I så fall; KAN jo være du har senset noe enten dyr eller skogs ånder.... Men så kan det jo være at alt dette kom ifra deg selv igjen; at det ikke ligger i din natur og jakte og bråke i naturen så dermed kreerte du denne angsten som du tok med deg videre og den kan fremdeles ha opphav i noe langt annet enn selveste skogen men noe inni deg selv. Jeg for eksempel ble plutselig utrolig spøkelses redd da ei klarsynt dum dame formidlet det var et spøkelse i mitt hjem og ikke ville hjelpe meg med det heller... Da blomstret denne frykten opp i andre situasjoner også. Jeg lurte veldig på hva det egentlig var jeg var redd. Og kom frem til at denne kollisjonen med vår verden og den verden - det ukjente - på nært hold - var litt sjokk for meg og spes siden jeg trodde jeg visste hvordan åndene hadde det med seg selv, nemlig at de var i et fengsel, vaakum + om de kunne påvirke meg, derfor syns jeg det var helt angstfylt og tenke på at "tro om det er et spøkelse her" . men så er dette jo en verden man må erkjenne man ikke kjenner til og kan ikke sammenlignes med vår verden. Er kommet over denne angsten ! nå kunne jeg sikkert håndhilse på et spøkelse om det hadde vært mulig