Religion & livssyn ⇒ Hvordan bruke opplevelser fra eventuelle tidligere liv?

[Spaden]

Så langt tilbake som jeg kan huske, har jeg hatt, og har fremdeles en veldig sterk formening om at jeg har levd før. Jeg har ganske mange "minner" og følelser, som for meg er lite trolig at kommer fra dette livet.

De "minnene" handler i stor grad om hvordan jeg har omkommet, og situasjoner der jeg opplever frykt.
Mitt nåværende liv er også mye preget av frykt. Og jeg tenker at det er en sammenheng her, uansett hva sammenhengen eventuelt handler om.

Inntrykket jeg har fått i forhold til hensikten med flere liv, er jo at det handler om læring og forståelse. I forhold til hva, har jeg egentlig ikke skjønt..
Og jeg lærer selvfølgelig en masse i dette livet (i teorien), men det kjennes ut som om dette ikke hjelper (i praksis). Mye fordi frykten min på en måte lager en sperre mellom hva jeg vet og hva jeg føler. Og for optimale handlinger for meg selv, tror jeg det jeg vet og det jeg føler må være bedre limt sammen. (Av mangel på bedre forklaringer)

Vil da målet med dette livet være å oppnå en form for fryktløshet?
Og hvorfor har jeg isåfall "valgt meg ut" foreldre, som jeg opplever er så preget av frykt selv?
Og OM jeg skulle oppnå det, vil jeg da få en ny "læringsoppgave" i mitt neste liv?
Hva er målet på en måte, hvor fullkommen skal jeg eventuelt bli? Og hva skal jeg bruke det til?
Eller handler det å bli født igjen bare om forflytting av energier fremfor læring?

Jeg tenker lurer ikke på dette i forhold til hvorvidt jeg skal jobbe med fryktene mine eller ikke altså. Jeg bare har en følelse av at svaret kan være relevant på en måte, i forhold til hvordan.
Noen tanker rundt dette?

[jeditrond]

Det at du har valgt forelde som selv sliter med frykt er nok et sterkt hint til deg at du skal jobbe deg gjennom frykten i dette livet. Er ikke sikkert du blir ferdig, men all læring og opplevelser er noe som utvikler deg videre, selv om det ikke virker sånn der og da. Fryktløs blir man aldri, å være redd for visse ting er naturlig og bra, det er en del av overlevelsesinstinktet. Men andre typer frykt gir sperrer for ens åndelig utvikling.

Og du har helt rett i det du skriver om at det du vet og det du føler må henge sammen, så det at frykten din skaper en splid mellom disse to, er tydeligvis en stor utfordring i ditt nåværende liv, noe du skal lære å "føye sammen" i mangel av bedre ord for dette

Og du vil få nye læringsoppgaver i ditt neste liv, men de bestemmer du til en stor grad selv faktisk. Du finner ut av hva du vil jobbe mere med/ oppleve og lager en slags livsplan for dette før du blir reinkarnert. Og mange av oss har flere oppgaver enn bare en, men alle henger sammen på noe vis

[Spaden]

Det at du har valgt forelde som selv sliter med frykt er nok et sterkt hint til deg at du skal jobbe deg gjennom frykten i dette livet. Er ikke sikkert du blir ferdig, men all læring og opplevelser er noe som utvikler deg videre, selv om det ikke virker sånn der og da. Fryktløs blir man aldri, å være redd for visse ting er naturlig og bra, det er en del av overlevelsesinstinktet. Men andre typer frykt gir sperrer for ens åndelig utvikling.

Og du har helt rett i det du skriver om at det du vet og det du føler må henge sammen, så det at frykten din skaper en splid mellom disse to, er tydeligvis en stor utfordring i ditt nåværende liv, noe du skal lære å "føye sammen" i mangel av bedre ord for dette

Og du vil få nye læringsoppgaver i ditt neste liv, men de bestemmer du til en stor grad selv faktisk. Du finner ut av hva du vil jobbe mere med/ oppleve og lager en slags livsplan for dette før du blir reinkarnert. Og mange av oss har flere oppgaver enn bare en, men alle henger sammen på noe vis

Ok, jeg tror jeg forstår hva du mener;
At jeg rett og slett har valgt ut utfordringer selv, og at de må bli ekstra vanskelige for at de skal bli tydelige nok? På en måte? Da synes jeg isåfall det er en klønete kombinasjon av logikk og ironi..
Men samtidig kjennes det ut som at å ha flere alternativer til konkrete tanker om hvorfor mine mønstre er som de er, gir mer oversikt til hvordan jeg kan velge å forholde meg til det! (Eller ikke) Og det er jo ihvertfall fint.

[jeditrond]

Ok, jeg tror jeg forstår hva du mener;
At jeg rett og slett har valgt ut utfordringer selv, og at de må bli ekstra vanskelige for at de skal bli tydelige nok? På en måte? Da synes jeg isåfall det er en klønete kombinasjon av logikk og ironi..
Men samtidig kjennes det ut som at å ha flere alternativer til konkrete tanker om hvorfor mine mønstre er som de er, gir mer oversikt til hvordan jeg kan velge å forholde meg til det! (Eller ikke) Og det er jo ihvertfall fint.

Jeg vet ikke noe om vanskelighetsgraden på utfordringene, men jo, det kan godt være at du har ment at for at det skal bli tydelig nok måtte det gjøres ekstra vanskelig

Og ja, du har helt rett, det er både logisk og ironisk på en klønete måte. Når vi er åndelige har vi fortsatt sans for humor

Alternativer er bra