Feel sier:
Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier. Hva vil det si? Er en en empat om en enkelt kan "lese" andres følelser?
Jeg har gjennom hele oppveksten opplevd at jeg er en magnet til enkelte folk som trenger min hjelp. Det kan være mobbeoffer el. lign. som har mistet troen på seg selv. Da tar jeg alltid på meg oppgaven som "mor" og prøver å hjelpe vedkommende. For meg er det veldig viktig at "alle" har det bra. Det er av og til veldig vanskelig å være meg, fordi dette lar seg jo sjelden gjøre. En kan ikke "redde" alle. Men da er det min feil.
Jeg var så inne i denne "mors rollen" at jeg ikke eksisterte, som barn. Jeg ble selv mobbet, men ble ikke klar over denne utestengelsen fra kameratflokken før i ungdomsskolealderen. Så selv mener jeg at denne "rollen" hjalp meg å overleve hverdagen.
Jeg har brukt mesteparten av mitt voksne liv å prøve å rette opp i dette.
Dette ble kanskje litt vel personlig?

Setter alikevel pris på svar![/quote]
Neida

Det gjorde det ikke.Å være åpen er en ting jeg er også, kanskje av og til for mye

Har du tenkt på at du kanskje ikke har tatt vare på deg selv oppi din "mors rolle"?Du sa du har brukt mesteparten av ditt voksene liv å rette opp i dette?Mente du kanskje å se deg selv mer...ta mer vare på deg selv?Trist at du har "mistet barndommen", isteden var du voksen på en måte!Men det kan du jo ta det igjen nå?enig?hehe..sikkert mange måter å gjøre det på

Jeg kan være åpen med deg og.Jeg begynte med rusmidler i ganske tidlig ungdom..jeg har alltid prøvd å flykte fra "virkeligheten" på en måte..men jeg har greid å komme ut av det og "healet" meg selv.Det har lært meg mye faktisk, jeg angrer ikke ett sekund på mine handlinger.Jeg ser på det som lekser som er lært, og gjort meg til den jeg er.Men jeg tror mye av hovedårsaken jeg begynte med rusmidler er pga. som jeg sa, at jeg er ett følelsemennseke.Fra jeg var barn var jeg en rettferdighets kjemper og til tider en sårbar person som sugde til meg alle slags følelser..det var kanskje det som gjorde meg sårbar.Da jeg begynte med rusmidler var det som å bli "fri"...Nå er jeg ute av det!Og jeg tror min lekse nå er å kunne håndetere alle disse "følelsene" etter "ferien"...Som du sier at det er veldig viktig for deg at andre har det bra..sånn føler jeg det og.Men jeg tror også man må lære å stenge av andres energier, for det er jo en belastning kan være.Ikke det at det betyr at man skal slutte å bry seg, men ta vare mer på seg selv oppi dette.Hvordan gjør man det??blokkere energier?