Ja flertydighet er en faktor som gjør kommunikasjon vanskeligere.Xpirit skrev:"Altså for å ta det en gang til. Mitt svar på dette var fordi du antydet en motsetning her"
-->Ja, jeg synes du så motsetninger der jeg ikke så motsetninger.
Et utsagng kan ofte forstås i dimensjoner, ha flere betydninger.
Flere ganger har du blitt vist hva som er feil ved påstandene om religiøse ateister, og når du fortsatt står på disse påstandene, er ikke løgn en gal betegnelse. Dimensjonene av det som er sagt, har jeg forstått fullt ut, og mine påstander kan jeg stå ved."Misforståelser kan skje uansett alder, og er ikke nødvendigvis mottakerens ansvar."
-->Helt enig. Men det er mottagers ansvar å ha tiltro til medparten sin og å ØNSKE Å VURDERE/FORSTÅ det som blir sagt. (Man sier ikke gjentatte ganger at man folk som prøver fortelle deg noe LYVER, når det egentlig bare er du selv som ikke forstår "dimensjonene" av det som blir sagt.)
Ja, og at en ikke tar til seg hva andre skriver.Jeg tenker bare at det beste i en diskusjon er å ønske å være med og å forstå også sier man klart i fra hvis man ikke vil være med på dette lengre, eller ikke forstår. Ofte så skrives det mye unødvenidg på diskusjonsforumer, og ofte er det "MISTILLIT TIL HVERANDRE eller den ene parten" som ødelegger.
IOM at du har fått spørsmålet tidligere, bør du kanskje tenke deg om før du spør slik videre?"Vil du skrive dine meninger annerledes om du skriver mot en 60-åring enn om du skriver mot en 14-åring?"
-->Har tenkt på dette og har fått spørsmål om dette før. Nei, i utgangspunktet gjør jeg ingen forskjell på alder, kjønn, kultur eller religionstilhørighet. Men alder kan være greit å vite i enkelte sammenhenger. Vanskelig å forklare hvorfor. Feks er personen 14 år, så kan jeg skjønne hvorfor han ser "sånn og sånn" på ting, men samtidig så kan en 40åring også se "svart-hvitt" på ting. Ja, nå kom på en god forklaring: Jeg synes noen ganger det kan være greit å vite om jeg snakker med en som ikke er gammel nok til å i følge standard/normalen til å tenke relativt dypt, eller om jeg snakker med en person som er gammel nok og burde hatt nok av tid til å utvikle sitt intellekt.
Det jeg sa nå må ikke misforstås, for jeg fordømmer ikke.. er svært streng og kritisk i.f.t. meg selv og det jeg selv sier... så ikke tro at jeg absolutt må mene at en svart-hvitt-tenkende (i et øyeblikk) 45-åring nødvendigvis er tilbakestående.
Noen av de mest dualiserende personer jeg kjenner til er faktisk pensjonister. Selv om fjortiser også kommer høyt på en slik skala.
Ofte ser man mer nyanser når man har fått litt mer selvsikkerhet, og ikke må ta andre vurderinger enn ens egne for å være feil.
Ofte ser man ikke sin egen dualisering, og tror man er fri for dette. Jeg tror nok vi alle tenker svart-hvitt i en del tilfeller, og vi har begge påpekt dette overfor hverandre.
Denne svart-hvitt-tenkingen du legger på meg, er en direkte tolkning av ditt innlegg. Tidligere viste jeg at jeg kan ha tolket dette feil, men fortsatt synes jeg ditt innlegg antyder dualisering.
Kan du nå være så snill å spesifisere 'noen'. Tidligere så gjorde du det, og det ble spesifisert til "Den som fornekter at gud fins, er den religiøse ateisten", noe jeg avviste, og ved eksempler viste var feil.""Du kategoriserte de ateistene som fornekter en gud til religiøse."
-->Jepp
Altså fokuserte du ikke bare på ett punkt hvor du kaller ateister religiøse."
---------------->Jo, på et punkt, betyr at NOEN ateister passer i religiøs-båsen.
Å forkaste guder av arbitrære årsaker behøver ingen definisjon.Har lyst å kommentere det siste du sier, men jegklarer ikke for begrepet gud er i veien. Hadde bare X, altså Gud, blitt byttet ut med noe mer beksrivende så er det lettere å diskutere dette. GUD for meg er bare et stort forvirrende begrep. Er det skaperen du mener?
Mener du at ateistene fornketer den kristne guden, eller at ateister fornekter "Mann i himmelen", eller fornketer de at vi er SKAPT AV NOE, fornekter de at det er en mening med livet, hva er det ateister fornekter? Jeg spør ikke fordi jeg er grønn på dette, men for at jeg synes det er viktig å definere GUD.
Man kan meget godt mene at guden er unødvendig uten å bestemme seg for om guden er en skaper eller ikke, synlig eller ikke, allmektig eller avmektig.
Nå ser det ut til at du har trukket mine forklaringer litt for langt. Jeg mener ikke at alle ateister forkaster enhver form for guder, men at å sette et skille mellom dem som gjør det og de som ikke gjør det blir kunstig.
Ateister finnes av alle typer mennesker, det eneste de har til felles, er at de ikke er teister(gudetroende).
Det finnes ateister som tror på homøopati, det finnes ateister som ikke gjør det. Det finnes ateister som tror på et liv etter døden, det finnes ateister som ikke gjør det.
) Selv om en sak er vanskelig å forklare/beskrive, så betyr jo ikke det at jeg er utroverdig. Kom jo forøvrig med en grei forklaring.
