Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ hvor mye bør man skjerme ungene

[raVn]

jeg bor i en leilighet jeg vet ikke er hjemsøkt , men det hender det stikker en og annen ånd innom på besøk, og disse gir innimellom fysisk utrykk for sin tilstedeværelse
Problemet er egentlig hvor mye skal man skjerme en 12 åring for. Jeg har en 12 år gammel datter som også merker disse besøkene og reagerer på dem. En gang begynte det å blåse rundt oss , det var dessuten flere i rommet som kjente det , og kunne ikke glatt bortforklare det . Andre ganger kan det riste i dørene, smelle i veggene og lage leven på den måten , Tven slår seg av (det kan ha logisk forklaring) , og i går mens jeg lå på sofaen og halvsov mens jeg drømte om en japansk kvinne ble jeg bråvekket av en forskrekket jentunge som sa det måtte spøke her , fordi lysekronen gikk rundt og rundt over spisebordet , og gjett om den gjorde , og den ville søren ikke stoppe heller.

Jeg er ikke redd selv ..overhodet ikke , men bekymrer meg for jentungen midt oppe i det hele. Jeeg var mørkredd selv store deler av barndommen og vil ikke at hun skal bli skremt , så jeg dysser det rett og slett ned , bare frøyser det av , men er ikke sikker på om det er helt rett av meg heller. Noen meninger og råd om dette?

takknemmelig for utspill

klem raVn

[Annette]

Jeg ville nok ikke skjermet ungen min for det tror jeg. Bare fortalt at det ikke var noe farlig. Ingenting å være redd for. Satt meg ned og snakket ordentlig med henne/han... Tror jeg da.. men vet ikke. Har ingen barn selv, så det er litt vanskelig å sette seg inn i den situasjonen...

MEN... hadde det vært noen onde ånder, hadde det nok vært en annen sak.

[zind]

Nå har ikke jeg barn, men jeg begynte selv å fatte interesse for det alternative når jeg var rundt 12 år. Jeg synes nok hun er gammel nok til en forklaring, spesielt når det er noe hun opplever men ikke vet hvordan hun skal forklare selv. Og når mamma sier det ikke er noe å redd for, ja da hjelper den en god del

[raVn]

jeg gir aldri utrykk for at det er noe skummelt på ferde , og det er det jo heller ikke. Men å er det barna og deres livlige fantasi som holder meg igjen ... hun er i en fase hvor hun elsker grøsserbøker, zombier og alt som er skummelt , og det er en av grunnene til at jeg holder tilbake. Er ikke helt sikker på om hun ville forstått at dette er helt ufarlig eller ikke , eller om fantasien ville ta helt overhånd , og at hun plutselig ville sett en zombie i hver en skygge hehe

[raVn]

Men på den andre siden vet jeg ikke om det nytter å dekke over det heller , for hun opplever jo det hun opplever

[Annette]

Men jeg tror nesten hun bare må få lov til å lære! Få lov til å bli litt skremt Det var i alle fall de jeg syns bar hyperkult når jeg ar 12

[gjest_3]

Nå kommer det vel an på hvor redde de blir. Problemet er hvordan du skal klare skjerme dem. Da er det vel kanskje bedre at de lærer om det siden dette ikke behøver å bli siste gangen de er borti noe sånt.

Må ta med en historie om min niese på 7 år. Hun fortalte ivrig om hva hun gjorde i sommerferien. Masse moro. Plutselig sier hun: "Åsså så jeg spøkelse" Hun fortalte det som om det var en helt naturlig ting i en bi-setning. For henne har alltid spøkelser vært laget av laken, men nå var hun veldig i tvil. Det var en mann, men han var laget av lys og svevde over bakken. Han tok henne på skulderen og da hun snudde seg var han borte igjen. Hun hadde kommet frem til at dette måtte da være et spøkelse.
Måten hun fortalte det på gjorde at jeg trodde henne. Dette var ikke fantasi. Hun syns det var en helt hverdagslig ting og ikke noe å være redd for. "Han var jo snill jo"
Jeg prøvde å ta det helt naturlig og sa til henne "Sånt skjer"
Vi voksne i familien har lurt veldig på hvem dette kan være, men har ikke mast så mye på henne om det. Hun forteller mer om det når hun finner ut av det selv.
Syns dette er en søt historie.

[Annette]

Kan det ha vært en besteforelder? Kanskje...

[gjest_3]

[quote="Annette"]Kan det ha vært en besteforelder? Kanskje...[/quote

Nei, de lever begge to. Det kan ha vært en oldefar. Må få henne til å beskrive han en dag. Det er nok en som passer på henne tenker jeg.

[Annette]

Spennende da =)

[snowfall]

Oj da,livlig hos dere!Har ikke sånn aktivitet hjemme,men har tatt med det "overnaturlige" som en naturlig del i oppveksten til ungene mine.
Fortalt og snakket,diskutert etter som de ble eldre og fant egne forklaringer,meninger.
Da min beste venninne døde brutalt,begynte en stor lekebil uten batterier å komme med ulike lyder-det var taster der for kuer,sauer o.l.Jeg skvatt skikkelig,men min datter som da var 9 år ropte ut i stuen at" Det er nok bare Evelyn,mamma!" Ja,du har nok rett-var alt jeg fikk fram.Hun kjøpte den til datter'n min et par år i forveien.Unger tar det tydeligvis ofte mer naturlig enn oss voksne.Men selvsagt,barn reagerer ulikt på alt.Derfor er det vanskelig å gi et fasitsvar.
Du må nok følge mavefølelsen.Lykke til!

[Mystica]

Hun er blitt såpass gammel at jeg tror det er greit og fortelle henne hva det er,
hun ser jo at det skjer ting i leiligheten det er vanskelig å bortforklare.
Så lenge hun vet det ikke er farlig så går det nok fint

[raVn]

takk for gode svar og råd
Får sette meg ned i tenkeboksen og se hvordan jeg skal gripe dette an. Prøve å fremstille det som noe naturlig for det er det jo faktisk, og ja har tenkt endel selv i dag , og det er lettere hun danner seg feil oppfatning så lenge jeg tier ihel og bortforklarer det hun faktisk sanser selv.

klem fra raVn

[Asbjørn]

Først og fremst: Skjer disse tingene også når hun IKKE er tilstede ?

Vi må nemlig skille mellom 2 ting; Dette - poltergeist - kan være:

- Ånder som er tilstede, og har det "litt morro".
eller
- At 12åringen SELV er den som forårsaker dette, ( gjerne ubevisst).

Hvis det er 12åringen som er årsaken, kan det forsvinne av seg selv over natten. ( vokser det av seg).
Det er kjent at ungdom i en kortere periode i livet ( mens de vokser opp) kan utløse slike energier, uten at de vet om det selv, og uten at de på noen som helst slags måte kan kontrollere det.
( man har funnet at fenomenene kan følge en ungdom... spes i puberteten.)

Uansett så burde du kansje hatt en som forsøker å finne ut hvilke energier som er tilstede.

Jeg tror ikke det er noen ondt i dette, da ville det sannsynl.igvis vist seg på en annen måte.

Det KAN være ånder som har registrert din interesse for paranomale ting, og håper du kan hjelpe dem videre.
Isåfall kan et medie være til hjelp. Kansje Olav M kan gi ett tips ?

Uansett; dersom 12åringen lurer, så svar ærlig.
Svar på det som 12 åringen spør om , uten å overdrive, eller utbrodere for mye.

Mvh Asbjørn

[raVn]

Hei
fenomenene skjer uten at hun er tilstede også ja , jeg er kjent med poltergeistfenomener siden jeg selv var en sånn type tenåring som fremkalte disse. Men fenomenene har fulgt meg opp gjennom årene i varierende grad Og jeg kommuniserer selv med åndene som er tilstede, og jeg vet at de er helt harmløse, er ikke noe 'onde' energier som slipper til, i værste fall er de fustrerte.

Og når det gjelder åpenhet i forbindelse med datteren min har jeg kommet til at dere har helt rett. Hun bør få vite hva det dreier seg om siden hun selv opplever det som skjer rundt oss

klem fra raVn