Tussa skrev:Ja, disse "ingeniørene" før i tiden kunne sine byggverk og det i mang en sivilisasjon. Ikke bare egypterne, og for mange hadde stjernebildene stor betydning. Himmelen er like fascinerende den dag i dag, og litt bryr vi da oss om stjerner skal vi tro utifra det utallig antall astrologitjenester. Jeg synes Universet er utrolig fascinerende og føler på at mye av det forskerne hittil har funnet er det nok mye som har hold i seg. Men det er også mye som det knyttes usikkerhet til og mange gåter som står uløst. Uansett så er verden så stor at det er utenfor vår fatteevne.
En ting å huske på, er at vi "moderne mennesker" har ett helt annet forhold til stjernehimmelen, enn man hadde før i tiden.
Ikke hadde man fjernsyn, kino, eller andre aktiviteter som krevde elektrisitet.
Ikke bodde man i boligblokker på 30 etasjer, men under vesentlig mer primitive forhold.
Tenk på alle de timene man hadde til å studere stjernehimmelen, da !
I snitt er det mørkt i ca 12 timer, gi / ta / fordel tiden fra sydpol til nordpol...
Når man da sover i snitt maks 8 timer, betyr jo det at man har endel timer til rådighet.
Og iallfall dersom man sover en stund etter at det lysner...
Moment to er at dengang hadde man ikke lysforurensning, slik man har idag, dermed ble alle stjerner enda mer tydelige, og kunne observeres omtrent hver natt visse steder.
Bare den facinasjonen jeg har av å kikke opp på stjernehimmelen, se etter stjerneskudd, og slappe av, og la tankene fly litt... hvordan var det dengang man ikke hadde elektronisk underholdning, leselys ( bøker osv)... ??
At astroligi er gammel kunnskap, det forundrer meg ikke, den gang var jo stjernehimmelen, nesten som erstatning for nåtidens tv... ;-)
Når det gjelder dette med liv andre steder i universet ? Klart ja !
Sunn fornuft, statistikk, med mer skriker opp om at det bare må være liv andre steder i universet.
Men om det er nærmt nok til at vi kan få noen som helst kontakt med oss ?? tja ?
Det er jo litt mer som også skal klaffe :
- Liv andre steder må også ha utviklet seg til inteligens tilsvarende vår egen.
Hvordan skulle man ellers kunne oppnå kontakt ?
Vi ser på denne siden : http://engberg.com/historiestart.htm at :
I 1901 var han den første som sendte elektromagnetiske bølger over Atlanterhavet. Det var til havs og i miltiær virksomhet radiooverføring ble tatt i bruk først.
- VI har sendt ut radiosendinger i vel 100 år. og ikke mere...
Disse sendingene våre krever at man har teknologi til å motta sendingene, og skjønne hva de er, før noen i det heletatt kan tenke seg å svare på våre sendinger.
Tilsvarende søker vi etter radiosignaler fra verdensrommet via
SETI@Home og har gjordt det noen år, men såvidt meg bekjent, har man foreløpig ikke funnet signaler som kan være sendt ut.
Dessuten minsker signalstyrken med kvadratet av avstanden, forenklet kan vi sette opp følgende skala :
FUll styrke : 1000- - - -500- - - -250- - - -125- - - -62,5- - - -31,25- - - -15,625- - - -7,8125- - - -3,90625- - - -1,953125
Avstanden: - _ 0- - - - 10- - - - 20- - - - - 30- - - - 40- - - - - - 50- - - -- - 60- - - - - - - 70 - - - - - - - -80- - - - - -- - 90 (mil?)
Denne skalaen er ikke korrekt, kun ment som demonstrasjon av poenget!
Men prinsippet vises .
Det betyr da at signaler fra "ytre" verdensrom vil være veldig svake når de når frem til oss, noe som igjen betyr at vi kan ha store problemer med å oppdage de...
(bakgrunnsstøyen (les "sus" ) vil overdøve signalene...
Så for alt vi vet, kan de være akkurat så langt borte at vi knapt har begynt å høre dem...
Signalene er der kansje, men bakgrunnstøyen "skygger" for de...
( blei litt teknisk her, dere får heller tilgi meg...;-)
* SMILE PENT, OG SUKAT I ØYA...* )
Asbjørn