Fakta, teori & skepsis ⇒ Når vi ønsker å bli respektert for våre meninger!

[ludoburgero]

Tro er viktig.
Din egen tro. På deg selv.

Først når man respekterer dette, respekterer sin tro, kan man tro på andre, og å tro på hverandre er en bra ting, det skaper håp. Tro kan ikke flytte fjell. Men å ha troen på at man kan leie inn gigantisk industrielt utstyr til å flytte fjellet er ihvertfall en begynnelsen. Så er neste steget å gjøre noe.
Der feiler de fleste religioner; de forteller deg hva du IKKE skal gjøre, og de forteller deg hva du skal gjøre, og det ender opp med at du gjør masse rare ritualer som å gå i kirken og kaste vekk tiden din på uviktige ting, slik at virkelig fæle ting kan skje med verden.
Så stå på beina dine og bevar troen på deg selv.

[Hecate]

Men er det religionen som blir angrepet eller er det de religiøse? (Her ikke lest hele tråden...så lange innlegg...)
En må skille mellom aksept og respekt, tror jeg. Jeg føler jeg har respekt for andre og aksepterer at de har enn annen tro enn jeg, men det betyr ikke at jeg liker dem eller finner meg i å bli pådyttet deres idealer. Da har de krysset en grense som jeg vil anse som respektløst overfor meg. Ergo; en bør holde troslivet sitt for seg selv og så får en leve i den virkelige verden sammen med andre.
Og så er det en gang slik at dette er et nettsted der vi hele tiden berører det esoteriske eller spirituelle. Det er like mange sannheter som det er medlemmer og ingen kan noen sinne bli enige fordi vi snakker om personlige erfaringer og tolkninger, hvilket ikke har noen verdi for andre enn en selv. Så del gjerne erfaringer og tanker, men si aldri at det er slik tingene henger sammen, for det er manglende respekt overfor andre igjen.
Det skulle være såre enkelt, eller hur?

[Hecate]

Tro er viktig.
Din egen tro. På deg selv.

Først når man respekterer dette, respekterer sin tro, kan man tro på andre, og å tro på hverandre er en bra ting, det skaper håp. Tro kan ikke flytte fjell. Men å ha troen på at man kan leie inn gigantisk industrielt utstyr til å flytte fjellet er ihvertfall en begynnelsen. Så er neste steget å gjøre noe.
Der feiler de fleste religioner; de forteller deg hva du IKKE skal gjøre, og de forteller deg hva du skal gjøre, og det ender opp med at du gjør masse rare ritualer som å gå i kirken og kaste vekk tiden din på uviktige ting, slik at virkelig fæle ting kan skje med verden.
Så stå på beina dine og bevar troen på deg selv.

Veldig, veldig enig, og det gjelder ikke bare for de som går i kirken!Det gjelder uansett hva en tror på. Ritualer og slikt...det er en diagnose for sånt: Obsessive Compulsive Disorder. Tvangslidelse, heter det på godt norsk. For hva pokker skulle skje dersom en unnlater å gjøre slike ritualer? Står verden til daggry eller går det rett vest?

[mashuu]

Tro er viktig.
Din egen tro. På deg selv.

Ja.

Først når man respekterer dette, respekterer sin tro, kan man tro på andre, og å tro på hverandre er en bra ting, det skaper håp. Tro kan ikke flytte fjell. Men å ha troen på at man kan leie inn gigantisk industrielt utstyr til å flytte fjellet er ihvertfall en begynnelsen. Så er neste steget å gjøre noe.

Jeg ser ikke sammenhengen mellom disse to avsnittene (det over og det under). Hvor er det egentlig du sier at religion feiler?

Der feiler de fleste religioner; de forteller deg hva du IKKE skal gjøre, og de forteller deg hva du skal gjøre, og det ender opp med at du gjør masse rare ritualer som å gå i kirken og kaste vekk tiden din på uviktige ting, slik at virkelig fæle ting kan skje med verden.
Så stå på beina dine og bevar troen på deg selv.

De fleste tingene man gjør er vel av liten nødvendighet. Men, det finnes verre ting å fylle hverdagen med enn å gå i kirken (f.eks).
Det du skriver bokstavelig er at om man går i kirken, så kan fæle ting skje med verden... hehe, tror ikke det var det du mente (?)

[mashuu]

Det skulle være såre enkelt, eller hur?

Det var det jeg prøvde å si, ja sånn omtrent...

[mashuu]

Tro er viktig.
Din egen tro. På deg selv.

Først når man respekterer dette, respekterer sin tro, kan man tro på andre, og å tro på hverandre er en bra ting, det skaper håp. Tro kan ikke flytte fjell. Men å ha troen på at man kan leie inn gigantisk industrielt utstyr til å flytte fjellet er ihvertfall en begynnelsen. Så er neste steget å gjøre noe.
Der feiler de fleste religioner; de forteller deg hva du IKKE skal gjøre, og de forteller deg hva du skal gjøre, og det ender opp med at du gjør masse rare ritualer som å gå i kirken og kaste vekk tiden din på uviktige ting, slik at virkelig fæle ting kan skje med verden.
Så stå på beina dine og bevar troen på deg selv.

Veldig, veldig enig, og det gjelder ikke bare for de som går i kirken!Det gjelder uansett hva en tror på. Ritualer og slikt...det er en diagnose for sånt: Obsessive Compulsive Disorder. Tvangslidelse, heter det på godt norsk. For hva pokker skulle skje dersom en unnlater å gjøre slike ritualer? Står verden til daggry eller går det rett vest?

Nja... overdriver ikke du litt nå?
Vil ikke si at å gå i kirken er en tvangslidelse... Eller det kan vel sikkert være det.
Uansett hva en tror på. Hmm, enn hvis man har en personlig tro, som ikke følger med (obligatoriske) ritualer? hehe
Også må det jo være slik at en stor del av verdens befolkning har tvangslidelser...

[Hecate]

Jo, jeg går langt ved å trekke paralleller her. Men enkelte føler vel at de må tekkes en høyere makt og pålegg fra denne. Da er det ikke lenger snakk om tillitt til seg selv og sine frie valg, men frykt for represalier fra en straffende kraft dersom en ikke utøver det en pålegger seg selv eller føler at er krevet av en av andre. Det kan rett og slett være så lite religiøst at en frykter en blir utstøtt av sitt nettverk dersom en skiller seg ut.

Og jeg tror tvangslidelser i mer eller mindre grad er veldig utbredt. Det er bare ikke alle som oppsøker hjelp for det. Dette har mye med overtro å gjøre.

[mashuu]

Jo, jeg går langt ved å trekke paralleller her. Men enkelte føler vel at de må tekkes en høyere makt og pålegg fra denne. Da er det ikke lenger snakk om tillitt til seg selv og sine frie valg, men frykt for represalier fra en straffende kraft dersom en ikke utøver det en pålegger seg selv eller føler at er krevet av en av andre. Det kan rett og slett være så lite religiøst at en frykter en blir utstøtt av sitt nettverk dersom en skiller seg ut.

Og jeg tror tvangslidelser i mer eller mindre grad er veldig utbredt. Det er bare ikke alle som oppsøker hjelp for det. Dette har mye med overtro å gjøre.

aaaah, men da skjønner jeg og er mer enig...
Selv om det ikke nødvendigvis er tilfellet

[ChopSuey]

hvis man mener religion er no dritt da.. skal ikke det bli respektert av religiøse da? syns man skal skille mellom respekt for religion og respekt for religiøse, mange av dere ser på det som samme ting virker det som..

[Globeline]

hvis man mener religion er no dritt da.. skal ikke det bli respektert av religiøse da? syns man skal skille mellom respekt for religion og respekt for religiøse, mange av dere ser på det som samme ting virker det som..

Vel,

hvis du sitter på resturant og spiser. Og naboen spiser noe du syns ser ut som drit .- pleier du da gå over og fortelle det? Eller holder det å si at det ikke frister eller ikke er hva du ønsker?

For respekt har litt med hva man uttaler

[Lilja]

hvis man mener religion er no dritt da.. skal ikke det bli respektert av religiøse da? syns man skal skille mellom respekt for religion og respekt for religiøse, mange av dere ser på det som samme ting virker det som..

Vel,

hvis du sitter på resturant og spiser. Og naboen spiser noe du syns ser ut som drit .- pleier du da gå over og fortelle det? Eller holder det å si at det ikke frister eller ikke er hva du ønsker?

For respekt har litt med hva man uttaler

Et godt eksempel!

Men hvis da personen ved nabobordet gjentatte ganger forteller deg at det h*n spiser er mye bedre enn det du spiser, at livet ditt har dårligere kvalitet fordi du spiser noe annet, og at det kommer til å gå deg svært ille hvis du ikke sporenstreks kaster det du har på din egen tallerken for så å bestille samme rett som h*n (altså en rett som fortsatt ser ut som drit i dine øyne...)

-Hva da?

[Hecate]

Omtrent som vegetarianere, mener du?

Da krysser en en grense, mener jeg. Likevel kan en høflig be om å få være i fred med sin tilsynelatende dårlige smak.

[mashuu]

Et godt eksempel!

Men hvis da personen ved nabobordet gjentatte ganger forteller deg at det h*n spiser er mye bedre enn det du spiser, at livet ditt har dårligere kvalitet fordi du spiser noe annet, og at det kommer til å gå deg svært ille hvis du ikke sporenstreks kaster det du har på din egen tallerken for så å bestille samme rett som h*n (altså en rett som fortsatt ser ut som drit i dine øyne...)

-Hva da?

Enn hvis det er helt fantastisk himmelsk mat, som er supersunn og gjør deg yngre osv...
Det er pågrunn av dine fordommer om maten kun basert på dens utseende som gjør at du ikke vil smake på den.

Dette er heller ikke nødvendigvis tilfellet... men det er et poeng. Og det poenget er at man får mye mer ut av livet ved å være åpen for ting istedet for å lukke seg for muligheter før man vet helt sikkert. Noe man kanskje ville sagt til såkalte ikke - troende (også når det gjelder paranormale fenomener).

Jeg er enig i at folk skal få bestemme selv og at religion ikke er noe man skal forsøke å prakke på andre. Det gjelder også sitt syn på religion som drit (eventuelt).
Det er noe som går begge veier. Respekt.

Også må jeg jo si en gang til, som jeg sa i en annen tråd.. at det er forskjell på å si sin mening og å prakke ting på folk, mener jeg.

[ludoburgero]

Tro er viktig.
Din egen tro. På deg selv.

Først når man respekterer dette, respekterer sin tro, kan man tro på andre, og å tro på hverandre er en bra ting, det skaper håp. Tro kan ikke flytte fjell. Men å ha troen på at man kan leie inn gigantisk industrielt utstyr til å flytte fjellet er ihvertfall en begynnelsen. Så er neste steget å gjøre noe.
Der feiler de fleste religioner; de forteller deg hva du IKKE skal gjøre, og de forteller deg hva du skal gjøre, og det ender opp med at du gjør masse rare ritualer som å gå i kirken og kaste vekk tiden din på uviktige ting, slik at virkelig fæle ting kan skje med verden.
Så stå på beina dine og bevar troen på deg selv.

Veldig, veldig enig, og det gjelder ikke bare for de som går i kirken!Det gjelder uansett hva en tror på. Ritualer og slikt...det er en diagnose for sånt: Obsessive Compulsive Disorder. Tvangslidelse, heter det på godt norsk. For hva pokker skulle skje dersom en unnlater å gjøre slike ritualer? Står verden til daggry eller går det rett vest?

Nei, nei... ikke bare de som går i kirken. Jeg tok et eksempel og prøvde å skuffe inn litt påspissensetting. Tvangslidelse? Vel, jeg er ikke så aggressiv mot hva angår religiøsitet, jeg respekterer at forskjellige mennesker har forskjellige syn på livet og hva det inneholder og dreier seg om, hva mening og mål er, men jeg er derimot veldig opptatt av en felles forståelse og dermed kommunikasjon. Enighet er utopisk, sett helhetlig, vi kan ikke gå rundt og være "like" hele verden, men vi må kunne respektere (eller i det minste akseptere) forskjeller. Ritualer har klart noe for seg, bare så det også er sagt.
Ritualer er også en del av tro, det er en utvidelse og symboliserer og kan være et hjelpemiddel for en selv til å styrke sin tro. Det er ikke noe galt med ritualer, helt generelt, det gir ofte en god følelse hvis en tror at ritualene hjelper til.
At du sier godnatt til din(e) kjære er da også på en måte et rituale?
Det er et ønske, det er en vane, og det er noe man gjør fordi man mener det godt.

[ludoburgero]

Jeg ser ikke sammenhengen mellom disse to avsnittene (det over og det under). Hvor er det egentlig du sier at religion feiler?

Sammenhengen mellom det å tro på seg selv og det å tro på andre eller noe annet?
Jo, det er at første steget i enhver prosess alltid starter med deg selv.

Religion feiler ikke. Mennesker som lever etter en religion skaper begrensninger for seg selv. Flere enn muligheter. Man er ikke fri når man er bundet til noe.
Man kan føle seg fri hvis man er så heldig å finne noen man elsker å dele livet med. Men dette er et annet menneske, det er sjelevenner, og det har ikke noe med leveregler og "de ti bud" etc. å gjøre. Skjønner?

Religion kan for mange være eventyr. For mange andre kan den være hellig.
Jeg har ikke problemer med å skjønne disse begge perspektivene og langt flere. Ikke at jeg har noen dyp forståelse akkurat, men jeg kan godt forstå forskjellene, fordi jeg aksepterer dem, og jeg trenger ikke være enig for å forstå noe, men jeg sier ihvertfall at frihet er ikke basert på regler. Frihet er relativt, som alt annet, og frihet starter også med deg selv. Hvis det finnes en Gud, så tror jeg ikke at vi må følge regler for å tjene henne. For hvis det finnes en Gud, så har hun sikkert en plan, og hvis Gud er Skaperen, så styrer Gud hele showet, og da er det ingenting å bekymre seg for. Skapte Gud mennesket med fri vilje? Ja, da gjorde Gud noe dumt, og da burde Gud lære av sine feil. Er Gud ufeilbarlig? Da skapte hun ikke mennesket med fri vilje, slik jeg ser det.

De fleste tingene man gjør er vel av liten nødvendighet. Men, det finnes verre ting å fylle hverdagen med enn å gå i kirken (f.eks).
Det du skriver bokstavelig er at om man går i kirken, så kan fæle ting skje med verden... hehe, tror ikke det var det du mente (?)

Joda. Bokstavelig talt.
Er man passiv og ikke aktivt hele tiden passer på at verden får sitt beste, at menneskene man bryr seg om, det nærmeste rundt oss vi kan gjøre noe med, passer på at alle lever i sitt beste velgående, så kan det fort gå galt om man går i kirken og tror at man lever et liv i synd fordi man drakk et glass vin til maten igår.
Hvis alle sitter og nikker med presten som i massesuggesjon, som noen andre nikkedukker, så kan det fort gå galt. Vi gir liksom opp troen på oss selv til fordel for troen på illusjoner om et bedre liv etter døden, og vi mangler liksom den forståelsen om at vi har et liv å ta vare på her på jorda også. Det er nå vi lever, det er nå vi er bevisste. Det er bevisstheten det går på - gjerne vi lever igjen, men det er NÅ, i dette øyeblikk vi kan KJENNE pulsen slå, så hvorfor ikke gjøre det beste utav det?

På den annen side kunne verden vært et bedre sted om ALLE - samtlige - gikk i kirka hver dag og kun satt og bedde der og spiste småkaker og drakk kaffe. ALLE.
Tross alt er frihet og glede og godhet veldig relativt. Som alt annet.