Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Kontakt med avdøde

[ludoburgero]

Jeg antar at du delte opp innlegget slik at jeg lettere kan besvare hvert spørsmål?

Hun har jo svart deg at det er fordi han ikke tror på det i det hele tatt.
Det har ikke noe med uenighet å gjøre, men et grunnlag.

...men det er vel typisk en såkalt "skeptikers" tankegang å strekke det til dette...

Når grunnlaget er forskjellig, så er vel diskusjonene mer lærerike?

Helt klart, men også vanskeligere. Derfor kanskje ikke aktuell. Noen har så forskjell grunnlag, slik som en stereotypisk troende og en stereotypisk skeptiker.
(merk at jeg nå snakker om slik de blir fremstilt, ikke slik jeg ser på saken)
Da kan det fort bli så store utfordringer og forskjellig språk at det ikke er aktuelt å satse på denne diskusjonen fordi man føler man snakker over hverandre og ikke finner ett eneste felles utgangspunkt. Hvis så er tilfelle, skjønner jeg godt hva hun mente.

Hun har ikke svart på spørsmålet, bare gjentatt at han ikke tror på det, og derfor ikke aktuell samtalepartner.

Da er jo dette svaret hun gir deg.
Men kanskje du var ute etter et annet svar?

Kanskje jeg skal prøve å stille et annet spørsmål som kan hjelpe til med å forstå det første spørsmålet?

Det kan du nok, men det kan jo være at hun forsto deg, men likevel har ment svaret sitt noe annerledes enn hvordan du oppfatter det... muligheten er jo der?

Er samtaleverdien avhengig av hvor mye en tror på?

Nei, ikke samtaleverdien. Men det kan jo være du legger litt mye oppi det nå.
For alt vi vet, så kanskje hun mener uaktuell på en annen ladet måte enn slik du oppfatter det?

Uff, nå ser det ut til at det ble en skikkelig avsporing likevel.

...men det går fint an hvis det hjelper med å ordne opp eller avklare misforståelser.
Syns jeg da. Men foreløpig har jeg bare synset om hva hun mente, ut ifra hva jeg selv kan føle angående en samtalepartner noen ganger. Og... det er vel kanskje det både du og jeg har gjort?

For å komme litt på sporet igjen, da så kan jeg jo fortelle at jeg ikke tror det er noe mer etter døden. Mange synes det er en trøst å vite at det forstatt er liv, men selv synes jeg ikke det.

Jeg synes selv det er en trøst, men jeg tror også ikke det er så sannsynlig.
Ihvertfall ikke logisk sett. Men igjen mener jeg at det er noe arrogant over det å håne idéer bare fordi man selv ikke kan begripe dem. Om det er et liv etter døden vet faktisk ingen av oss med sikkerhet, og det er ikke å "komme videre" ved å forsøke å finne et endelig svar på det heller.

Noen mener de har kontakt med avdøde, andre mener det ikke er mulig.
Ingen har fått klare bevis, såvidt meg er bekjent. Så derfor heller jeg nok også i mange tilfeller til at når livet er slutt så er det ihvertfall slutt på den måten vi kjenner det. Kanskje vi ikke engang klarer å ha kontakt med de gjenlevende? Men jeg mener absolutt at livet tar en annen form. Om det bare platt kan kalles død, er jeg ikke vel vitende om - på lik linje som alle andre.

Buddhistenes mål er nirvana, der det ikke finnes noen lidelse. For meg vil døden være et slikt Nirvana. Ingen lidelse, ingen triste nyheter, ingen grunn til å irritere seg, ingen kunnskap om ondskap eller likegyldighet. Fullstendig lidelsesfritt.

Men hvordan kan du vite om det er fint å ha det lidelsesfritt når du ikke er istand til å erindre det?
Det er ikke sikkert at det siste du vil huske før du dør er lidelsfritt. Si at du for eksempel dør en tragisk, brutal og brå ulykke som innebærer store mengder spontane smerter. Hvis dette så er det aller siste du husker i livet ditt - så hjelper det vel lite med denne "lidelsesfrie tilstanden" som kommer i etterkant, hvor du ikke engang er i stand til å ressonere eller reflektere over lidelsene du har hatt tidligere?

Og sånn sett... lidelser er en del av livet det også, for min del.
Uten dem hadde jeg aldri hatt det så godt hvis jeg ikke hadde noen kontraster å falle tilbake på.

Hvis ens foreldre er rundt seg, vil de også kunne se alle de feilene en gjør, som å sette seg i bilen å kjøre mens en er altfor trøtt til det.
De vil kunne se at barnebarnet tar de første skritt mot narkohelvetet uten å kunne gjøre noe for å hindre det.

...med mindre disse "hjelperne" eksisterer, da.
Og da har vi forklart det problemet.

Kun den endeløse lidelsen ved å vite hva som skjer uten å kunne gripe inn.

Skytsengler... hjelpere... disse sies å gripe inn.

[BA.]

Jeg antar at du delte opp innlegget slik at jeg lettere kan besvare hvert spørsmål?

Kanskje mer for å gjøre det lett å lese.

Når grunnlaget er forskjellig, så er vel diskusjonene mer lærerike?

Helt klart, men også vanskeligere. Derfor kanskje ikke aktuell. Noen har så forskjell grunnlag, slik som en stereotypisk troende og en stereotypisk skeptiker.
(merk at jeg nå snakker om slik de blir fremstilt, ikke slik jeg ser på saken)
Da kan det fort bli så store utfordringer og forskjellig språk at det ikke er aktuelt å satse på denne diskusjonen fordi man føler man snakker over hverandre og ikke finner ett eneste felles utgangspunkt. Hvis så er tilfelle, skjønner jeg godt hva hun mente.

Dette er spekulasjoner. For å slippe å spekulere stilte jeg spørsmålet.

Hun har ikke svart på spørsmålet, bare gjentatt at han ikke tror på det, og derfor ikke aktuell samtalepartner.

Da er jo dette svaret hun gir deg.
Men kanskje du var ute etter et annet svar?

Ja, jeg var faktisk ute etter et svar på spørsmålet jeg stilte.
Hun har svart, men ikke på spørsmålet jeg stilte, og derfor omformulerte jeg det og stilte også et tilleggsspørsmål for å forsøke å gjøre det klarere hva jeg egentlig spurte om.

Kanskje jeg skal prøve å stille et annet spørsmål som kan hjelpe til med å forstå det første spørsmålet?

Det kan du nok, men det kan jo være at hun forsto deg, men likevel har ment svaret sitt noe annerledes enn hvordan du oppfatter det... muligheten er jo der?

Om hun forsto hva jeg ønsket å få svar på, og valgte å svare på noe annet er selvfølgelig en mulighet, men jeg pleier ikke å ha vanskelig med å forstå skrift, så jeg ser sannsynligheten er størst for at hun har svart på noe annet.

Er samtaleverdien avhengig av hvor mye en tror på?

Nei, ikke samtaleverdien. Men det kan jo være du legger litt mye oppi det nå.
For alt vi vet, så kanskje hun mener uaktuell på en annen ladet måte enn slik du oppfatter det?

At jeg legger for mye i mitt spørsmål? Hvordan da?

Uff, nå ser det ut til at det ble en skikkelig avsporing likevel.

...men det går fint an hvis det hjelper med å ordne opp eller avklare misforståelser.
Syns jeg da. Men foreløpig har jeg bare synset om hva hun mente, ut ifra hva jeg selv kan føle angående en s
Nei, ikke egentlig jeg har spurt amtalepartner noen ganger. Og... det er vel kanskje det både du og jeg har gjort?

Nei, ikke egentlig jeg har spurt om hvorfor ikke samboen er en aktuell samtalepartner, jeg ser ikke noe særlig synsing i det.

For å komme litt på sporet igjen, da så kan jeg jo fortelle at jeg ikke tror det er noe mer etter døden. Mange synes det er en trøst å vite at det forstatt er liv, men selv synes jeg ikke det.

Jeg synes selv det er en trøst, men jeg tror også ikke det er så sannsynlig.
Ihvertfall ikke logisk sett. Men igjen mener jeg at det er noe arrogant over det å håne idéer bare fordi man selv ikke kan begripe dem. Om det er et liv etter døden vet faktisk ingen av oss med sikkerhet, og det er ikke å "komme videre" ved å forsøke å finne et endelig svar på det heller.

Jeg synes det er arrogant å håne argumenter man ikke forstår uansett. Men om man forstår argumentet og mener det er latterlig er det uproblematisk for meg å håne det. Det mener jeg imidlertid er en avsporing, siden hverken hån eller latterlige argumenter har vært tilfelle i denne tråden.

Noen mener de har kontakt med avdøde, andre mener det ikke er mulig.
Ingen har fått klare bevis, såvidt meg er bekjent. Så derfor heller jeg nok også i mange tilfeller til at når livet er slutt så er det ihvertfall slutt på den måten vi kjenner det. Kanskje vi ikke engang klarer å ha kontakt med de gjenlevende? Men jeg mener absolutt at livet tar en annen form. Om det bare platt kan kalles død, er jeg ikke vel vitende om - på lik linje som alle andre.

Vi er ikke uvitende, for vi vet faktisk ganske mye, men det vi vet støtter ikke tanken om noe fortsatt liv etter døden. Vi kan heller ikke bruke det vi vet til å motbevise noe liv etter døden.
Spørsmålet om liv etter døden er bare arbitrært. Dvs. at ut fra dagens viten finnes det ingen grunn til å stille seg spørsmålet. Når spørsmålet er stilt, så er det på grunnlag av anekdoter og menneskers behov for svar. Når de ikke kan finne svar i vitenskapen, så finner de på svar etter eget forgodtbefinnende.

Buddhistenes mål er nirvana, der det ikke finnes noen lidelse. For meg vil døden være et slikt Nirvana. Ingen lidelse, ingen triste nyheter, ingen grunn til å irritere seg, ingen kunnskap om ondskap eller likegyldighet. Fullstendig lidelsesfritt.

Men hvordan kan du vite om det er fint å ha det lidelsesfritt når du ikke er istand til å erindre det?

Jeg har ikke sagt at det er fint. Jeg har sagt at det ikke finnes lidelse. Slik jeg oppfatter det finnes det hverken glede eller sorg, varme eller kulde, tørt eller vått, mørke eller lys. Bevisstheten opphører å eksistere, og uten bevissthet har vi heller ikke sanser.

Idet vi går over i bevisstløshet mister vi gradvis alle sansene våre, og vi har ingen bevissthet før vi begynner å våkne igjen. Når vi dør, vil vi først miste bevisstheten, og deretter de siste livsfunksjonene.

Det er ikke sikkert at det siste du vil huske før du dør er lidelsfritt. Si at du for eksempel dør en tragisk, brutal og brå ulykke som innebærer store mengder spontane smerter. Hvis dette så er det aller siste du husker i livet ditt - så hjelper det vel lite med denne "lidelsesfrie tilstanden" som kommer i etterkant, hvor du ikke engang er i stand til å ressonere eller reflektere over lidelsene du har hatt tidligere?

Uten bevissthet husker du heller ingen ting. Du vil ikke ha noen minner eller ønsker. Du er rett og slett bevisstløs.

Og sånn sett... lidelser er en del av livet det også, for min del.
Uten dem hadde jeg aldri hatt det så godt hvis jeg ikke hadde noen kontraster å falle tilbake på.

Det er en del av livet, men ikke en del av døden, slik jeg tenker om det.

Hvis ens foreldre er rundt seg, vil de også kunne se alle de feilene en gjør, som å sette seg i bilen å kjøre mens en er altfor trøtt til det.
De vil kunne se at barnebarnet tar de første skritt mot narkohelvetet uten å kunne gjøre noe for å hindre det.

...med mindre disse "hjelperne" eksisterer, da.
Og da har vi forklart det problemet.

Nei, da har vi et nytt problem. Er hjelperne da dine avdøde foreldre? Hva om foreldrene ikke var snille, har du da ingen hjelpere?

Kun den endeløse lidelsen ved å vite hva som skjer uten å kunne gripe inn.

Skytsengler... hjelpere... disse sies å gripe inn.

Mener du da at ånder, gjenferd, skytsengler, guider, hjelpere osv. er synonymer?

[paraunormal]

Jeg tenker at det godt kan være psykologiske prosesser som gjør at du kan føle hennes nærvær, parfymelukten, osv. Jeg tror det er mulig å skape en opplevelse av at personen er nærværende når en tenker mye på en nær person som har gått bort, en slags tenkt virkeliggjørelse som kan være nærmest på grensen til en virkelig situasjon.

Du sier at du har mange spørsmål du vil ha svar på. Siden du kjenner de fleste sidene av din mor, vil jeg foreslå at du tar utgangspunkt i disse egenskapene når du prøver å få svar på spørsmålene. Å anta at en kan få et godt svar på spørsmål som ikke kan besvares på en god måte med utgangspunkt i det du vet om hvordan hun var, kan være å ta seg vann over hodet.

Jeg skjønner at det kan være godt å tro på en slags videreføring av sjelen etter døden, og at dette kan hjelpe en i prosessen, særlig om personen har gått brått bort, som i ditt tilfelle. Hun er tilstede i dine tanker, og det du ikke kan få svar på med utgangspunkt i dette, er kanskje ikke verdt å spørre seg om. Å tenke at hun er mer tilstedeværende enn dette, tror jeg vil skape flere spørsmål enn svar.

[ludoburgero]

At jeg legger for mye i mitt spørsmål? Hvordan da?

At du ønsker at hun skal svare i enighet, og at du ikke gir deg med en eventuell omformulering av spørsmålet før du har vunnet frem et argument.

Jeg synes det er arrogant å håne argumenter man ikke forstår uansett. Men om man forstår argumentet og mener det er latterlig er det uproblematisk for meg å håne det.

Jeg synes det er mer arrogant å håne noe bare fordi man mener man forstår det.
I seg selv virker det mer arrogant ut, bare i utgangspunktet å mene at man forstår noe bedre enn noen andre - siden argumentet sånn sett (sannsynligvis) var ment seriøst fra den som kom med det. Skjønner?

Vi er ikke uvitende, for vi vet faktisk ganske mye, men det vi vet støtter ikke tanken om noe fortsatt liv etter døden. Vi kan heller ikke bruke det vi vet til å motbevise noe liv etter døden.
Spørsmålet om liv etter døden er bare arbitrært. Dvs. at ut fra dagens viten finnes det ingen grunn til å stille seg spørsmålet. Når spørsmålet er stilt, så er det på grunnlag av anekdoter og menneskers behov for svar. Når de ikke kan finne svar i vitenskapen, så finner de på svar etter eget forgodtbefinnende.

Ergo: vi er uvitende.

Bevisstheten opphører å eksistere, og uten bevissthet har vi heller ikke sanser.

Hvordan vil du da forklare ut-av-kroppen-opplevelser?
Eller - kan det være så at det er et unntak, så lenge man faktisk fremdeles er fysisk i live?
Jeg vet ikke om du tror på dette, men selv har jeg opplevd det. Og det er svært mange deler av befolkningen som en eller flere ganger har opplevd å ha en slik opplevelse.

Nei, da har vi et nytt problem. Er hjelperne da dine avdøde foreldre? Hva om foreldrene ikke var snille, har du da ingen hjelpere?

Hvis såkalte hjelpere finnes, så spiller det ingen rolle om foreldrene ikke var snille, for sånn hjelpere oftest er beskrevet er det ikke alltid engang slektninger. Det er sjeler tilhørende både indianere og besteforeldre og onkler.

Mener du da at ånder, gjenferd, skytsengler, guider, hjelpere osv. er synonymer?

Nei, hvordan tok du den konklusjonen? Jeg vil vel heller si, for å avklare det du spør om
(vet ikke hvorfor du trakk inn alle disse betegnelsene engang, men føler det har med din agenda om å stemple alt åndelig under samme kam å gjøre... men pytt, la gå).

For meg er:
-ånder, en diffus betegnelse på intelligente/bevisste energier av et slag
-gjenferd, en betegnelse på et bestemt individ som går igjen etter døden
-skytsengler, en betegnelse på krefter/bevisste energier som hjelper et levende menneske i en faresituasjon, og som kun viser sin tilstedeværelse i disse tilfeller
-guider, en diffus betegnelse på intelligente/bevisste energier av et slag som skal lede et levende menneske i en bestemt retning, og som viser seg hver gang det er rom for fritt valg
-hjelpere, en diffus betegnelse på intelligente/bevisste(?) energier som alltid(?) følger et levende menneske gjennom livet for å hjelpe til og beskytte

-osv., ditt forsøk på å stemple disse ved å bagatellisere betegnelsene

[BA.]

At jeg legger for mye i mitt spørsmål? Hvordan da?

At du ønsker at hun skal svare i enighet, og at du ikke gir deg med en eventuell omformulering av spørsmålet før du har vunnet frem et argument.)

Jeg ønsker hun skal svare på spørsmålet, og siden det tydeligvis var vanskelig å forstå spørsmålet stilte jeg et hjelpespørsmål for å avklare.

Det ser ikke ut til at hun ønsker å svare på spørsmålet, og det er greit, nå er det kun du som ser ut til å legge alt for mye i det.

Jeg synes det er arrogant å håne argumenter man ikke forstår uansett. Men om man forstår argumentet og mener det er latterlig er det uproblematisk for meg å håne det.

Jeg synes det er mer arrogant å håne noe bare fordi man mener man forstår det.
I seg selv virker det mer arrogant ut, bare i utgangspunktet å mene at man forstår noe bedre enn noen andre - siden argumentet sånn sett (sannsynligvis) var ment seriøst fra den som kom med det. Skjønner?

Mener du det er relevant i denne tråden, siden du ikke vil la dette ligge nå?

Vi er ikke uvitende, for vi vet faktisk ganske mye, men det vi vet støtter ikke tanken om noe fortsatt liv etter døden. Vi kan heller ikke bruke det vi vet til å motbevise noe liv etter døden.
Spørsmålet om liv etter døden er bare arbitrært. Dvs. at ut fra dagens viten finnes det ingen grunn til å stille seg spørsmålet. Når spørsmålet er stilt, så er det på grunnlag av anekdoter og menneskers behov for svar. Når de ikke kan finne svar i vitenskapen, så finner de på svar etter eget forgodtbefinnende.

Ergo: vi er uvitende.

OK, du er uvitende.

Bevisstheten opphører å eksistere, og uten bevissthet har vi heller ikke sanser.

Hvordan vil du da forklare ut-av-kroppen-opplevelser?
Eller - kan det være så at det er et unntak, så lenge man faktisk fremdeles er fysisk i live?
Jeg vet ikke om du tror på dette, men selv har jeg opplevd det. Og det er svært mange deler av befolkningen som en eller flere ganger har opplevd å ha en slik opplevelse.

UKO kan ha så mange årsaker, og du får nok være mer konkret på hva slags UKO du mener. Jeg ser heller ikke hvordan det er relevant her.
Jeg har selv hatt UKO, og kan frembringe dette nærmest på kommando, men jeg tror det har med innbildning å gjøre. Det er en opplevelse av å befinne seg utenfor kroppen, og jeg har aldri trodd at jeg virkelig har vært utenfor kroppen.

Nei, da har vi et nytt problem. Er hjelperne da dine avdøde foreldre? Hva om foreldrene ikke var snille, har du da ingen hjelpere?

Hvis såkalte hjelpere finnes, så spiller det ingen rolle om foreldrene ikke var snille, for sånn hjelpere oftest er beskrevet er det ikke alltid engang slektninger. Det er sjeler tilhørende både indianere og besteforeldre og onkler.

Hvis det er relevant for tråden her, så er det ens foreldre, og da spiller det også en rolle hvorvidt foreldrene virkelig bryr seg om etterkommerne sine.

Mener du da at ånder, gjenferd, skytsengler, guider, hjelpere osv. er synonymer?

Nei, hvordan tok du den konklusjonen? Jeg vil vel heller si, for å avklare det du spør om
(vet ikke hvorfor du trakk inn alle disse betegnelsene engang, men føler det har med din agenda om å stemple alt åndelig under samme kam å gjøre... men pytt, la gå).

For meg er:
-ånder, en diffus betegnelse på intelligente/bevisste energier av et slag
-gjenferd, en betegnelse på et bestemt individ som går igjen etter døden
-skytsengler, en betegnelse på krefter/bevisste energier som hjelper et levende menneske i en faresituasjon, og som kun viser sin tilstedeværelse i disse tilfeller
-guider, en diffus betegnelse på intelligente/bevisste energier av et slag som skal lede et levende menneske i en bestemt retning, og som viser seg hver gang det er rom for fritt valg
-hjelpere, en diffus betegnelse på intelligente/bevisste(?) energier som alltid(?) følger et levende menneske gjennom livet for å hjelpe til og beskytte

Dette spørsmålet (overhodet ingen konklusjon, kun et spørsmål for avklaring) kom opp fordi du trakk fram hjelperne når vi snakket om avdøde foreldre som passer på en.

-Hvis ånder er en diffus betegnelse blir den kanskje ikke så diffus hvis vi konkretiserer det til en ånd. Hva mener du det er? Hvor kommer denne fra?
-Så hvis det er en spesiell avdød, f.eks. ens mor, som passer på en, så er det gjenferdet som er der?
-Hvor mener du skytsengler, guider og hjelpere kommer fra, og hva er skytsenglenes og guidenes oppgave, hvis hjelperne gjør samme jobben, men er der hele tiden?

-osv., ditt forsøk på å stemple disse ved å bagatellisere betegnelsene ;

Mitt forsøk er å avklare hva som er hva av disse "energiene"

[_Girl_83_]

Unnskyld meg, håper ikke det blir en fullstendig avsporing her, men er det kun bekreftelse du vil ha? Er ikke samboeren din aktuell samtalepartner siden dere ikke er helt enige?

Hei igjen, er ikke så ofte inne her så tar en stund mellom svarene..
å Nei, det er ikke fordi han ikke tror på det at han ikke er en bra samtalepartner på dette området, men for han tror ikke på det i det hele tatt, å derfor årker han ikke å snakke om noe "sååå teit"..

Er jo interessant å snakke med folk som ikke tror på det også, gjør vi jeg ofte på jobben men da må de jo ha lyst å snakke om det, å det har ikke samboeren min så da lar jeg være..

[_Girl_83_]

So, shut the fuck up BA.

God påske folkens

[BA.]

Hei igjen, er ikke så ofte inne her så tar en stund mellom svarene..
å Nei, det er ikke fordi han ikke tror på det at han ikke er en bra samtalepartner på dette området, men for han tror ikke på det i det hele tatt, å derfor årker han ikke å snakke om noe "sååå teit"..

Er jo interessant å snakke med folk som ikke tror på det også, gjør vi jeg ofte på jobben men da må de jo ha lyst å snakke om det, å det har ikke samboeren min så da lar jeg være..

Nei, hvis samboeren ikke ønsker å prate om det, så forstår jeg jo at han ikke er en aktuell samtalepartner.

So, shut the fuck up BA.

God påske folkens

Og god påske til deg også

[Astarte]

Jeg tiilater meg å kremte litt her...Kan man prøve å holde oss til trådstarters spørsmål? Det er spennende diskusjoner dere har, men man kan også velge å ta slikt i egne tråder. Jeg har ikke slettet noe, men vil vurdere det etter som jeg følger utviklingen av tråden. Dette fordi jeg ser samme tendensene til "ikke-helt, men litt avsporinger" ganske mange steder nå. Hvis det er spørsmål, send meg gjerne en pm. Astarte

[Astarte]

Hei igjen, er ikke så ofte inne her så tar en stund mellom svarene..
å Nei, det er ikke fordi han ikke tror på det at han ikke er en bra samtalepartner på dette området, men for han tror ikke på det i det hele tatt, å derfor årker han ikke å snakke om noe "sååå teit"..

Er jo interessant å snakke med folk som ikke tror på det også, gjør vi jeg ofte på jobben men da må de jo ha lyst å snakke om det, å det har ikke samboeren min så da lar jeg være..

Det skjønner jeg. Vi er forskjellige på den måten. Min mann var egentlig ikke "offentlig" åpen for sånt, men etter som tiden har gått og vi har opplevd ting sammen, så er han veldig åpen. Dog snakker han nok ikke veldig høyt om det

Det kan også være at han blir en fin balanse for deg. Synd dere ikke klarer å snakke sammen om akkurat dette, for det virker som om du har en veldig fin opplevelse av kontakt! Fint at du oppdaterer oss, og alle gode ønsker til deg!

[emenja]

Selvfølgelig er hun med deg!