Eg var på denne tia høygravid, og ventet mitt første barn.........
Eg viste det att det fantes noe der eg hadde flyttet inn,for hver gang eg sto i kjøkkenet mitt,så kunne eg føle sterkt ett nærvær av en ung gutt ,eller mann som sto og så på me.......akkurat som for å skremme me,eller si,her eg eg.......eg ser deg........
Og eg prøvde å teke på att dette her var kunn en hjelper,eler skyttsengel..........
Men noen ganger ble nærværet av denne ånden,eler spøkelset,eler hjeleren min så sterkt att eg eg be redd,og håret mitt reiste seg på armene mine,da det kom ett kulde gys inn i rommet,etter hvert som hann komm nærmere meg............
Dette skjedde en stund.........Men så begynte eg å se hann også.Det sies det att Gravide kvinner bir meira følomme når dem er gravid,enn dem som ikke er det.......Tror dette kommer av att kvinner skal av gammelt kroppslig innstinkt og følelser bekytte sittt barn i mot alt vondt her i verde.......men det e jo bare min teori om den saken da.......
Uansett over te Hoved poenget.......Fleira ganga viste hann seg........
Hann brukte å stå bak døra i stua.....og eg kunne se hann sto der i dør sprekka ,eler bak om do døra i gangen min,eller te og med inne på vaskerommet der,men det siste gjorde hann bare enn gang da..........
Å en gang sto hann bak døra i stua ,da min da værende kjæreste dro heim te seg sjøl,den ganga var det snø storm ut førr døra,og det hadde begynt som smått og skumre og bli mørkt.og eg sto inne å vinkett hann heim igjen ,og bak me så eg da denne gutten heilt tydelig,så eg bestemte me førr å ikke se på hamm,før eg ville se hvor lenge eg kunne se på hann før hann forsvant igjenn,og ville ikke skremme hann bort.........Gutten lignet litt å min da værende kjæreste ,hannn var også høy og litt tynn og hengsledte ,men med mørkebrundt pistrete hår,som hang fremmm i panna på ham,og hann sto og bøyde seg meira og meira frem over så eg,så eg ikke kunne få sett øynene hans,og som om hann sto og gråt der borte........
Eg veit ikke heilt........men creepy var det..........og slik tror eg att eg sto å så å hann bak me, i refleksjonene i fra vinduet i minst 5 eller 6 minutter,førr hann forsvandt ,da eg pluttseig snudde me brått i mot ham........
Og hvem var hann?hørte hann te huset,eller leiligheta ,eller var hann bare enn vileøs ånd?ett spøkelse?eller enn hjelper?
Hjelpere gjør deg vel ikke skremt?eller gjør deg redd,gjør dem vel?
:mozilla_frown: 
