Paranormale / uvanlige hendelser ⇒ Del dine opplevelser..

[kristine14145]

Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle skrive dette siden jeg akkurat har registrert meg, men jeg prøvde å relatere det jeg nå skal skrive til det som virket mest relevant av disse trådene.

Jeg har hatt noen rare hendelser det siste året hvor jeg har følt smerte eller ubehag for så å få et bilde i hodet av hvilken person dette er. Jeg hadde en kjæreste for litt siden som besvimte på et tog henne satt på. Jeg var hjemme og ventet på at henne skulle komme til meg da jeg plutselig fikk skikkelig ubehag og et bilde i hodet av ansiktet hennes eller at jeg bare så navnet hennes i hodet. Jeg ble ganske så nervøs og fortet meg å ringe henne, og da hadde hun fortalt at hun besvimte på toget, og flere av de som var på toget pluss "billett" mannen (fikk hjerneteppe og husket ikke navnet for dette yrket) kom til for å hjelpe. Da så jeg hendelsen før det skjedde eller akkurat da det skjedde. Eller, jeg visste at det var noe som hadde gått galt.

Det samme var det en gang med ei i klassen min som jeg trodde jeg kom godt overens med. I tre mnd før hendelsen skjedde, følte jeg på meg at en stor krangel eller konflikt ville komme frem, og jeg merket ingenting da jeg var med henne. Vi har en gjeng i klassen der henne og jeg pluss to til er sammen omtent hele tiden. Jeg prøvde å involvere meg i samtaler men ble på en måte skjøvet unna, og jeg skjønte ingenting. Da en dag at vi endelig fikk snakket sammen ordentlig fikk jeg vite at jeg hadde endret meg utrolig negativt siden første vgs. Går nå i andre. Men, det var altså dette jeg hadde merket flere mnd i forvegen. Jeg følte det på meg at ting ville skje. Men jeg visste aldri hvordan det kunne skje, for jeg trodde ikke at jeg hadde forandret meg fra første klasse.

Mulig at dette er på feil tråd, men jeg har tenkt mye på dette i det siste og jeg lurer på om dette betyr noe spesielt eller om det bare er rent menneskelig. At alle har det sånn.

[Rødtoppen Hissig]

Jeg har hatt flere hendelser gjennom årene. Hvor jeg ser åndene på en måte, eller energien deres. Noen merker jeg bare, mens andre ser jeg.
Men den første opplevelsen jeg husker, og der jeg skjønte at jeg virkelig var mottakelig for ånder var for en del år siden, jeg hadde nettopp 18år. Jeg var for første gang på besøk hos min daværende kjæreste. Før vi kom til huset hans måtte vi forbi en gammel bygg som fungerte som fjøs, garasje og verksted. Og da vi gikk forbi så jeg en middelaldrende mann i vinduet som så på oss. Jeg ble ikke redd, og jeg syntes det var naturlig, selv om jeg aldri hadde opplevd det før. Jeg sa til kjæresten min at "Det står en gammel mann i vinduet der og ser på oss..." "Hæ? gjør det? Hm, merkelig: bestefaren min døde der..." Bestefaren var i 60-årene da han døde.

[Bathory]

Bestemoren min døde for noen år siden, og kvelden før begravelsen var hele familien samlet hjemme hos min tante, der bestemor hadde bodd.
Vi manglet sengeplasser og jeg tilbø meg å ligge i bestemors seng, istedet for å re opp på en sofa.
Det var ganske beroligende å kjenne lukten av bestemor på puta, men samtidig kjente jeg at kroppen min var veldig tung og ble på en måte presset ned i senga, som om noe tungt lå over meg.
Jeg våkna uttpå natta engang av at bestemoren står i baddøra (rommet hadde eget bad), hun slår av lyset innpå der og vips så står hun noen meter unna, i fotenden av senga mi. Hun ser på meg og smiler. Jeg blunker og hun er borte.
Merkelig opplevelse.

Bestemoren var synsk, men ville ikke tro eller snakke om det. En gang krasja mamma og pappa med bil og dette var før telefonen sin tid, så ingen fortalte dette til bestemor, som på den tiden var mange timers kjøring unna krasjstedet. Mamma endte på sykehus, men det gikk bra. Pappa kom seg hjem til bestemor etterhvert og hun sa som følger; du trenger ikke å fortelle meg om krasjen, for den har jeg allerede sett..

[Liisa]

Veit ikke om jeg legger denne på riktig sted nå men, jeg prøver.

Lurer på hva det er med gatelys som slokker.
Kjører avisa om natta, og vær gang jeg kommer til et postkassestativ som ligger ved et gammalt krematorium så slokker det ene gatelyse, det er kun det ene. Det er hvertfall fem lykter oppover der.

Også kommer det på igjen når jeg har satt meg i bilen og rygger ut derfra. Er ikke noe sensorer el no sånn der.
Har kommet fram til at det faktisk irriterer meg litt for jeg syntes det er litt spooky.

Noen som har no info og komme med?

[Bakken]

Tenkte jeg skulle dele en historie fra Grasdalen og Landsmarka i Nome Telemark jeg:) Det har seg nemlig slik att jeg kjenner en person som har hytte i Grasdalen ved Grasdalstjernet. Vel histroien starter slik. Tidlig på morgenen tok jeg og pakket bilen for en rolig fisketur til Grasdaltjernet, hadde jo hørt endel historier om stedet men valgte og ikke tro på historiene. Vel fremme ved vannet begynner bilen og kødde. Lysa dør ut og radion slår seg av men bilen går. Tenkte med emg selv att det var noe galt med bilen og parkerte ved hytta. Da jeg hadde sjekka alt av ledninger og batteri så kunne jeg konstatere att det ikke var noe galt med bilen. Etter noen timer lokket vannet og jeg startet og fiske, etter litt skulle jeg sjekke klokka på mobilen men den var da død. Hmmm det var rart tenkte jeg siden mobilen var ladet på vei opp. Mens jeg satt ved vannet hadde jeg stadig følelsen av att noen stirret på meg og ikke ville ha meg der, etter 1 time fikk jeg bekreftet det jeg følte. Jeg stirret over tjernet og der litt på skrått ovenfor meg så jeg en skikkelse i form av en mann. Han kom fort nærmere og da han var ca 3m unna forsvant han i løse lufta. Jeg kasta sammen fiskeutstyr og heiv alt jeg hadde der oppe i bilen og stakk. Da jeg var kommet litt unna slo radion seg på og lysa fungerte igjen.

Så til Landsmarka på vei over til Ulefoss. Der fikk jeg plutselig følelsen av att noen satt bak meg i bilen, kikka i speilen men ingen der. Den følelsen satt der i mange km før den plutselig forsvant. hva det var kommer jeg nok aldri til og få vite men en ting er sikkert att til Grasdalen reiser jeg aldri igjen aleine iallefall.

[Arven]

Tenkte jeg skulle dele en opplevelse fra min hverdag på sykehjemmet.
Vi har to gamle karer som ble gode venner og satt og snakket mye sammen og spiste alle måltidene sammen. For en drøy uke siden døde den ene brått og vi ble litt engstelige for hvordan den andre ville ta tapet av kammeraten.
I dagene som fulgte så det ikke ut som om han brydde seg stort om det, for han var som vanlig, bare med den forskjellen at han nå satt alene med en tom stol ved siden av seg.
I dag gikk jeg og begynte å prate med han og kom etterhvert inn på temaet. Så jeg spurte forsiktig om hvordan han syns det var nå som x er borte. Borte!? svarte den gamle og så helt uforstående ut. "Han er da ikke borte han !"
"Jo" sa jeg. "han er nok desverre det"
Da så den gamle mannen på meg med store, litt medlidende øyne før han sa
" da må det være noe du ikke har fått med deg, for jeg har snakka med han hver dag jeg. Han satt jo ved siden av meg her i stolen og snakka for bare noe minutter siden, men så ble han sliten og ville gå å legge seg litt nedpå ..."
Jeg får legge til at mannen er klar