Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Noen følger meg.

[Paranomia]

Jeg visste ikke hvor jeg skulle sette dette, men det ble her.
----------------------------
Jeg føler alltid at det er noen bak meg. Når jeg går tur, og er alene i grunn.
Ta f.eks denne turen;

Jeg og to andre venninner var å gikk en skitur. Vi byttet på å gå bakerst, siden det var mørkt, og vi alle syntes det var skummelt. Etter en stund roet vi oss ned, og vi hadde ikke noe lys, bare litt lys fra månen.
Jeg kunne med hånden på hjertet hatt sagt at det var noen bak oss, hele veien. Etterhvert gikk vi ut på et stort jorde, og gikk over det.
Likevel var det noen som fulgte etter meg. De andre merket ingenting.

Jeg kan gå turer på lyseste dagen, og jeg VET at det er noen bak meg. Hva det er, har jeg ingen anelse om.
Når jeg sitter hjemme og spiser middag alene hvis det ikke er noen hjemme, setter jeg meg vanligvis i en stol som spisestua er bak. Da er jeg også overbevist om at det er noen bak meg.
Jeg sliter også skikkelig med å få sove. Jeg kan ikke legge meg med hodet mot veggen, fordi jeg føler det er noen bak meg. Jeg kan heller ikke ligge med dyna eller puta over hodet, fordi jeg føler at det er noen over/ vedsiden av meg.

Jeg er så lei av å ikke tørre å gå å alene i det hele tatt...

[Chimera]

Du er da ikke alene hvis det er noen bak deg.

Kanskje det er en sånn hjelper som enkelte her inne snakker om. Det er også mulig at det er en del av deg selv, har du følt det lenge? Du kan jo prøve å kommunisere med det når du merker det og se om du får noe respons.

[Humanious]

Høres ut for meg at du innbiller deg ting. Det er ikke uvanlig med forfølgelses tanker. At du tror noen eller noe ser på deg, følger etter deg, osv. Men jeg ser på det der, som frykt. Intet mer.

[Paranomia]

Chimera; Hvis man prøver å kommunisere med det/ de, så blir den følelsen bare forverret. Noe skikkelig. Forrige gang jeg gjorde det måtte jeg løpe over til en venninne, fordi da var det som om jeg kunne høre; JEG SKAL TA DEG! BARE VENT!
Har følt det de siste 3-4 åra.

Humanious; Ok, takk for svar. =)

[Asbjørn]

Det er såvidt jeg kjenner 3 årsaker til å føle at noen følger etter deg :

- Innbilning, - man hører ekko av egne skritt, og derfor kan man innbille seg at det er noen der...

- Reelt - At det faktisk er noen som følger etter deg

- Åndelig - at det er en ånd som følger etter...
I sistnevnte årsak er det 3 variabler :
- Noen som vil passe på deg ( Hjelper, Kraftdyr, osv)
- Noen som ønsker hjelp eller har informasjon å gi deg,
( sjeler / ånder som ikke har kommet over, evt noen som har noe å fortelle )
- Noen som av en eller annen grunn pønsker på noe negativt.
Dette siste er veldig sjeldent, og dine Hjelpere og Guider vil ikke tillate at de kan gjøre skade på deg, bare fordi de vil....

Dersom man føler at noen følger etter til enhver tid, så får man gi klar og tydelig beskjed til "det" - at dette tillater du ikke, du tillater ikke at det følger etter deg, og tillater ikke at det plager deg.
Dette sier du høyt og tydelig, evt roper det ut.
( gjerne ikke med andre folk rundt deg, da, - hehe... )

A

[kristiane]

Asbjørn forklarer fint ang.dette.Men jeg tillater meg å spørre deg om du kanskje ikke er litt stresset? Kanskje du tenker så mye på det du mener er bak deg,at det blir litt for mye for deg?
Litt synd dersom dette skulle ødelegge nattesøvnen din. Prøv å fokusere på noe annet når du legger deg. Les et hyggelig blad eller ei bok,se om du ikke da greier å slappe mer av. Bare et råd fra meg

[Deifyed]

Ikke for å være negativ eller noe sånt

Men det er jo mulig at det bare er inbilning?
Når jeg var liten så inbilte jeg meg at hver gang jeg lå i senga og skulle sove, så hørte jeg noen som gikk og gikk på teppet i stua.
Noe jeg bare måtte slutte med.
Har ikke hørt noe etterpå hehe

[Paranomia]

Det kan være innbilning.
Men helt ærlig, så begynner jeg å tro at det ikke er innbilning.
Det føles så utrolig ekte, og når noen faktisk følger meg, så føles det tryggere...

[Deifyed]

Er jo ikke umulig at noe(n) faktisk følger etter deg.
Men da er jo spørsmålet hva eller hvem?

[Paranomia]

Ingen kan stå over meg når jeg sover, og følge etter meg i huset i over 3 år?

[Deifyed]

Virker jo litt rart akkurat det ja.
Med mindre det er mulig at en ånd faktisk kan bli betatt eller ekstremt forelska i deg?

Det er jo fullt mulig å ha en ånd som såkalt sitter på skuldra di.
En ånd som er med deg over alt, lar deg aldri være i fred og tapper deg for energi.

[Fribryteren]

Er det kun alene du har denne følesen? Eller har du den sammen med andre også? Hvis du opplever det mens du er sammen med andre så kan du jo kanskje vurdere og oppsøke frykten ved og snu deg rundt og gå direkte mot det du føler er der. Slikt vil ofte kun avdekke om det f.eks er inbilling.

At noe skal skje med deg må vel kunne sies å være totalt usansynnlig. Det er vel ikke ett eneste vitenskaplig dokumentert tilfelle av ånder som angriper de levende.

[Kimbara]

Følelser er litt finurlige. De kan oppstå på to måter; direkte eller indirekte, som jeg velger å kalle dem.

Jeg skal prøve å forklare dette på en forståelig måte.

Når vi oppfatter noe med sanseapparatet vårt (reseptorene), går informasjonen innom mange områder av hjernen. Et av disse områdene er et lite, mandelformet område (amygdala) som har som formål å omdanne visse signaler til reaksjoner i vårt autonome nervesystem - det vil si den delen av hjernen som står for fysiske prosesser i kroppen. Når du får en følelse av noe er det disse fysiske prosessene du kjenner.

Indirekte følelser tar omveier på sin tur til amygdala. De går for eksempel først til hjernebarken, som er det området vi bruker til å tenke med. Det innebærer at vi tolker signalene fra reseptorene, og dermed kan velge hvordan vi skal reagere på dem.

De direkte følelsene, derimot, går rett til amygdala. Dette betyr at vi reagerer på dem før bevisstheten oppfatter dem.

Det er kanskje de sistnevnte direkte følelsene du har vært utsatt for, Mia.

Det er også sannsynlig å tenke seg at følelsene er trigget av suggestiv påvirkning (altså underbevisst påvirkning ved bruk av en eller annen form for språk) enten fra deg selv eller andre mennesker.
Hjernen fungerer slik at lagret informasjon kan hentes frem uten at man vil det enten ved at man selv tenker på en spesiell måte eller at andre får deg til å tenke på en spesiell måte. Denne lagrede informasjonen er ikke bare tanker - det er også opplevelsen av følelser. Så hvis du en eller annen gang har opplevd å bli iakttatt eller forfulgt (noe som er svært sannsynlig) kan hjernen din nå danne nye forbindelser til denne følelsen og skape et irrasjonelt inntrykk av at noe utenfor hjernen får den til å oppstå.

Jeg er klar over at dette kan være svært vanskelig å forstå, så du må gjerne spørre meg hvis det er noe du ikke skjønner

[Paranomia]

Fribryteren; Kan være begge deler, men det er verst når jeg går bakerst i en rekke, eller inn en dør. Da må jeg få noen andre til å gå bak meg.
Så jeg har begynt å tenke mye på at det er innbilning...

Kimbara; Takk for langt og lærerikt svar =)
Skjønte det meste der... Og du har nok rett. Har alltid følt det slik at det har vært noen bak meg, og da har jeg bare begynt å tenke videre på det. Man kan jo også lure seg selv til å tro noe.
Det er nok mer psykisk enn "åndelig."

Og igjen; tusen takk for alle svar